FYSIOTERAPEUTEN 5/24 111 Figur 3. Figuren viser en modell av frisklivssentralen som en helsefremmende helsetjeneste, basert på de innsatsområdene som foreslås i fortolkningen av tjenesten opp mot HPH-standardene. (24). Da fordeling etter behov ansees som selve nøkkelen i helsetjenestens arbeid med å utjevne sosiale helseforskjeller (25), kan frisklivssentralens «rammetilbud» jobbe mot deres mål om å oppnå nettopp dette. For frisklivssentralen utfordrer derfor denne standarden hvilke verdier som er grunnleggende for styring av tjenesten, noe som peker i retning av mer rettferdig fordeling av tjenester. Standard 3: Å fremme en personsentrert helsetjeneste og brukerinvolvering Tredje standard innebærer å tilstrebe best mulig pasientsentrert omsorg og helseutfall, og gi både brukere og lokalsamfunn mulighet for medvirkning i tjenesteutforming (23). Kvantitative funn på brukermedvirkning i frisklivssentralen har vist seg primært å ta sted på individnivå, men sjeldnere på systemnivå, og det er derfor ønskelig å sette et sterkere søkelys på systemarbeid og retningslinjer for å involvere brukerorganisasjoner og brukerrepresentanter (26). På individnivå opptrer en annen utfordring, for hvordan kan fagutøvere styrke deltakernes autonomi dersom de selv har innskrenket autonomi? Endringer i tjenesteutforming som følge av standard 2 vil kunne gi bedre rammevilkår for brukermedvirkning, men Hauge og Ausland (27) mener også at systematisk refleksjon omkring egen praksis er vesentlig for at de ansattes og brukernes autonomi skal bli brukt forsvarlig. Utviklingsområder vil derfor kunne omfatte systematisk refleksjon og endringer i tjenesteutforming som støtter brukermedvirkning på både individ- og systemnivå. Standard 4: Å skape en helsefremmende arbeidsplass og helsefremmende miljøer Fjerde standard innebærer at organisasjonen utvikler en helsefremmende arbeidsplass og tilstreber å bli en helsefremmende setting for å forbedre helsa til alle pasienter, pårørende, ansatte, hjelpearbeidere og frivillige (23). I tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelser som plikter arbeidsplassen å fremme helse (28), vil denne standarden i lag med et utvidet helsemål som inkluderer de ansatte, stimulere frisklivssentralen som helsefremmende arbeidsplass. Å skape helsefremmende miljøer i rammen av frisklivssettingen, kan derimot være vanskelig å avgrense til et bestemt fysisk område da tilbud kan foregå digitalt, i fysiske lokaler, utendørs, eller i samfunnet gjennom befolkningsrettet innsats (1). Sistnevnte faktor vil gi rom til å skape helsefremmende miljøer utenfor selve frisklivssettingen, f.eks. gjennom helsefremmende nærmiljø-prosjekter eller lignende. En innføring av denne standarden kan i seg selv være et viktig innsatsområde for tjenesten. Standard 5: Fremme helse i samfunnet Femte standard innebærer at organisasjonen tar ansvar for å fremme helse i lokalsamfunnet og for de som mottar tjenestene (23). Frisklivssentralens befolkningsrettede arbeid innebærer å styrke befolkningens helsekompetanse, samarbeid om lokalt folkehelsearbeid og målet om å utjevne sosiale helseforskjeller (1). Flere av disse målene berøres også i de andre standardene, spesielt 2 og 4. Det er derimot uenigheter om hvorvidt frisklivssentralens tilbud utgjør en forskjell på folkehelsa da de retter seg mot personer med høy risiko for sykdom (18). Diskusjonen dreier seg om at når risikofaktorer som helseatferd systematisk er skjevfordelt i befolkningen finnes også sosialt skjevfordelte årsaker til denne atferden. For å forebygge sosiale helseforskjeller må derfor hele årsakskjeden adresseres gjennom både målrettede- og universelle tiltak (29). Allen m.fl. mener at helsetjenesten kan skape en verdi utover sin kliniske praksis gjennom å fungere som en «ankerinstitusjon», og dermed adressere de sosiale helsedeterminantene gjennom endringer i ansettelsesprosesser, vare – og tjenesteproduksjon, bruk av fysiske og miljømessige ressurser og lokaler, og gjennom partnerskap (30). For frisklivssentralens kan det dermed dreie seg om å rette søkelys på mer strukturtiltak som adresserer de sosiale helsedeterminantene, f.eks. ved å fungere som en ankerinstitusjon. Avslutning Frisklivssentralens rolle som helsefremmende helsetjeneste innebærer mer enn en helsefremmende orientering av deres tilbud. Med Helsedirektoratets beskrivelser (1) foreligger grunnlaget til å utvikle tjenesten basert på en mer helhetlig forståelse. En oppsummering av vår gjennomgang vises i figur 3, foreslått som «ny» forståelsesramme av tjenesten som en helsefremmende helsetjeneste. Modellen består av tjenestens mandat og formål (1) og deres verdigrunnlag (2) som legger føringer for tjenestens aktiviteter (3), her utvidet til fire hovedaktiviteter (3a-3d) med inn-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy