FYSIOTERAPEUTEN 5/24 115 Hoveddel Intervensjonen Den målorienterte intervensjonen var manualbasert og besto av åtte sesjoner fordelt over fire måneder (13). Fire terapeuter (nevropsykolog, psykolog, lege og fysioterapeut) med lang erfaring innen hodeskaderehabilitering leverte intervensjonen som var individualisert og rettet mot utfordringer og funksjonsproblemer deltakeren selv ønsket å arbeide med (14). Intervensjonen startet med å kartlegge pasientens aktivitetsproblemer og konsekvenser for hverdagsliv, for deretter å bli enig med pasient, gjerne i samråd med pårørende, om et spesifikt mål som de selv ønsket å arbeide med. Deretter ble det utarbeidet en aktivitetsplan med formulert SMART-mål og tilhørende strategier for å nå målet. Noen mål var relativt enkle og innebar få strategier, mens andre var mer komplekse og innebar flere strategier. Grad av assistanse for å nå et mål ble også bestemt, det vil si om pasienten kunne gjennomføre aktivitetsplanen selvstendig, med veiledning eller assistanse. En fortløpende evaluering pågikk under hele intervensjonen, hvor hindringer ble identifisert og strategier justert utfra deltakers og familiemedlemmers erfaringer og progresjon. Ved tilfredsstillende progresjon og kapasitet var det rom for å sette nye mål og etablere nye aktivitetsplaner. I studien var det ikke mulig å endre på målene fordi måloppnåelse var et av utfallsmålene, men i klinisk praksis er det også viktig å kunne justere målene om de er for avanserte eller mister sin relevans for deltakeren. Se figur 1 for visuell oversikt over hovedelementene i intervensjonen. 1) Kartlegge aktivitetsproblemer TO-metoden fanger opp pasientens viktigste og selvnominerte aktivitetsproblemer og bidrar til individuelt tilpasset rehabiliteringsinnsats. De hyppigst rapporterte problemene var relatert til fatigue/redusert kapasitet, hukommelse og reguleringsfunksjoner. Ellers var aktivitetsproblemene ikke veldig annerledes enn de som er vanlig i tidlige faser etter skaden (16), og bekrefter dermed vedvarende funksjonsutfordringer hos disse pasientene. Det ble rapportert om fysiske, kognitive, emosjonelle og sosiale vansker (12). Figur 2 beskriver hvilke utfordringer deltakerne rapporterte under hvert av disse hovedområdene. For å kartlegge aktivitetsproblemer brukte vi et måleinstrument, «Target outcomes» (TO) basert på en tilnærming beskrevet av Winter og kolleger (12, 17). Dette måleinstrumentet kartlegger de tre største aktivitetsproblemene pasienten opplever å ha som følge av hodeskaden ved et semistrukturert intervju. Pasientene ble spurt: «Hva vil du si er den største vansken eller hovedproblemet forårsaket av hodeskaden, som du har opplevd den siste måneden». De ble deretter bedt om å vurdere hvor vanskelig det er å håndtere dette problemet på en fem-punkts Likert-skala fra 0 (ikke i det hele tatt) til 4 (svært vanskelig). Den andre og tredje største vansken eller problemet ble deretter etablert på samme måte. TO fanger også opp et bredere spekter av aktivitetsproblemer klassifisert ved hjelp av Figur 1. Hovedelementer i intervensjonen: Når problemområdet deltakeren ønsket å mestre bedre ble identifisert, ble SMART-mål knyttet opp mot et aktivitetsproblem utarbeidet. Deretter ble strategier og tiltak for å bedre mestre aktivitetsproblemet etablert i samarbeid med deltaker og pårørende.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy