116 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGARTIKKEL ICF sammenlignet med standardiserte måleinstrumenter som typisk brukes i hodeskaderehabilitering. Dette støtter bruken av TO som et nyttig kartleggingsverktøy både i forskning og klinikk i senfasen av TBI. (12). 2) Fra aktivitetsproblemer til SMART-mål Identifikasjon av individuelle aktivitetsproblemer er ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre persontilpasset målorientert rehabilitering. Like sentralt er å kartlegge hva som er viktig for pasienten og identifisere hva pasienten har motivasjon, ressurser og muligheter til å jobbe med, dvs. utarbeidelse av SMART-mål. Etablering av SMARTmål var en prosess i felleskap med pasient, og deltakende pårørende, der SMART-mål ble formulert og definert utfra hva pasienten var motivert til å rette rehabiliteringsinnsats mot. I denne prosessen ble det lagt vekt på å sikre felles forståelse, og bruke et språk som var tilpasset både pasient og pårørende. Det ble tilstrebet at målene skulle være mest mulig spesifikke, og gjerne inkludere kvantifisering av aktiviteten (hvor ofte/hvor mye en aktivitet skulle gjennomføres), og grad av nødvendig assistanse og tilrettelegging (11). Det er imidlertid viktig at terapeuten ikke blir for rigid i tilnærmingen slik at målene blir for tekniske og ikke gir tilstrekkelig mening for pasienten og dermed bidrar til passivisering. SMART-mål metodikken brukes som en guide i klinisk beslutningstaking, og det er viktig at den ikke hindrer godt samarbeid (18). Tidsrammen for målarbeidet på 4 måneder var veiledende for progresjonen i forskningsprosjektet og kunne gjerne vært mer tilpasset den enkelte deltaker, men det var høy grad av aksept for tilnærmingen både for pasient og pårørende (15). Måloppnåelse ble evaluert ved hjelp av Goal Attainment Scaling (GAS) (8, 11), hvor forventede utfall for hvert enkelt mål kan spesifiseres og evalueres før man avslutter oppfølging. Bruk av GAS sammen med SMART-mål bidro til å sikre at målene ble mer spesifikke og målbare. Se tabell 1 for eksempler. 3) Etablere og trene strategier – aktivitetsplan Med utgangspunkt i hver deltakers aktivitetsproblemer og SMART-mål ble forslag til strategier og tiltak utarbeidet. En verktøykasse med strategier basert på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ble etablert og utgjorde kunnskapsgrunnlaget for individualiserte aktivitetsplaner. I praksis ble aktivitetsplaner etablert ved en idémyldring i dialog mellom terapeut, pasient og eventuelt pårørende, som sammen laget en liste over relevante strategier og tiltak å teste ut basert på tidligere erfaringer, ønsker og behov, samt tilgjengelig kunnskap. I tillegg var det viktig å diskutere mulige hindringer for å nå målet og hvilket behov pasienten hadde for støtte for å nå målet (praktisk assistanse/ hjelpemidler/veiledning). Strategiene og tiltakene for å nå målene ble definert i en aktivitetsplan som deltakeren hadde tilgjengelig hjemme. Kunnskapsbaserte rehabiliteringsstrategier innen vanlige problemområder etter TBI som inngikk i terapeutenes verktøykasse ble hovedsakelig etablert på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringer (19-21), retningslinjer (22) og lærebøker (23-25) innen hodeskaderehabiliteringsfeltet. Vi benyttet også praktiske hjelpemidler som veiledninger (f.eks. innen fysisk funksjon) (26), håndtering av irritabilitet (27), råd (f.eks. innen søvnhygiene) (28), håndtering av nedstemthet (29), informasjonsark og brosjyrer (30), dagbøker (f.eks. treningsdagbok, huskedagbok) og registreringsskjemaer eksempelvis for fatigue og søvnvansker (28). Referansene er ikke fullstendig for verktøykassen som ble brukt i forskningsprosjektet, men gode eksempler på aktuelle referanser. (For denne fagartikkelen er referansene som ble brukt til verktøykassen oppdatert til nyeste tilgjengelige kilder). Se tabell 1 for eksempler på aktivitetsproblemer med tilhørende SMART-mål og eksempler på kunnskapsbaserte strategier og tiltak med tilhørende referanser for hvert felt under tabellen. Avslutning Denne fagartikkelen har eksemplifisert hvordan individualisert målorientert rehabilitering kan gjennomføres med hjemmeboende personer med langvarig funksjonsnedsettelse etter TBI. Selv flere år etter en TBI rapporterer pasienter å ha fysiske, kognitive, emosjonelle og sosiale aktivitetsproblemer som kan forbedres ved målrettede og kunnskapsbaserte rehabiliteringstiltak. Tilnærmingen som er beskrevet i denne artikkelen har vist at målorientert rehabilitering i senfasen av TBI har høy grad av aksept hos deltakerne og kan bidra til bedre generisk helserelatert livskvalitet, lavere symptomtrykk og mindre angst. Målorientert rehabilitering bør derfor være en del av tilbudet til pasienter som rapporterer aktivitetsFigur 2. Vanlige problemer i senfase etter TBI kategorisert under hovedområdene i synkende rekkefølge. Andel med rapporterte problemer i prosent. *Reguleringsvansker handler om vansker med kognitive kontrollfunksjoner som planlegging, organisering, problemløsning, igangsetting, impulsivitet og innsikt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy