FYSIOTERAPEUTEN 5/24 121 © Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • De positive tilbakemeldingene tyder på at epikrisemalene er nyttige og relevante for klinisk bruk. • Vi opplevde at samproduksjon bidro til å løfte og belyse utfordringer, skape nye forståelser og fellesskap og ønske om å finne løsninger. • Vårt forslag er at denne strukturerte formen for samproduksjon kan brukes i mange ulike små og store prosjekter hvor det utvikles innhold og rutiner for praksis både innad i klinikker, i kommuner eller i større skala mellom ulike tjenestenivåer. lom fysioterapeuter i primær- og spesialisthelsetjeneste, 2. Utviklet rutiner for overføring av epikriser mellom fysioterapeuter på de to tjenestenivåene, og 3. Prøvde ut hvordan de utviklede malene og rutinene fungerte for avtalefysioterapeuter i LK og fysioterapeuter ved RS. Hensikten med denne artikkelen er å formidle arbeidet med å utvikle og prøve ut epikrisemal og rutiner, samt hva det resulterte i. Metode Prosjektet er inspirert av modell for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (14). Arbeidet med utvikling av epikrisemal og rutiner for informasjonsflyt ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom avtalefysioterapeuter i PH og fysioterapeuter i SH. Det var viktig for oss at fysioterapeuter som skulle bruke malen deltok i arbeidet. Måten vi arbeidet på ble inspirert av prinsipper for samproduksjon av kunnskap hvor forskere og brukergrupper jobber sammen for å skape noe nytt (15), og hvor kunnskap fra forskning og praksiserfaringer ses som likeverdige (16). Ved å se på tvers av ulike typer kunnskap, er tanken at det skapes ny innsikt underveis og et hensiktsmessig «sluttprodukt» som kan tas i bruk i praksis (17, 18). Arbeidsprosessen Identifisering av kliniske utfordringer og eksisterende kunnskap på området Vi startet med å spørre fysioterapeuter i PH og SH om erfaringer med samhandling mellom tjenestenivå. Gjennomgående mente fysioterapeutene at elektronisk samhandling fungerte dårlig. Det gjaldt særlig når epikriser skulle sendes fra fysioterapeuter i PH til SH. Ikke alle sykehus og avdelinger prioriterte at fysioterapeuter skulle ha tilgang til digitale løsninger for å sende og motta eksterne meldinger. Ofte visste fysioterapeuter i SH ikke hvilken fysioterapeut i PH pasienten skulle få oppfølging hos etter utskrivelse, og dermed var det ingen å sende epikrisen til. I de tilfellene epikrise ble sendt med pasienten, ble de ofte «borte på veien». Fysioterapeuter i PH visste på sin side sjelden når eller til hvem pasienten skulle tilbake til ved kontroll i SH, og informasjon måtte ofte formidles via pasienten. Å nå hverandre på telefon var også vanskelig. Fysioterapeuter i PH etterlyste mer kunnskapsoverføring fra SH. Både kommunikasjon mellom fysioterapeutene i PH og SH om enkeltpasienter og kunnskapsoverføring var ofte avhengig
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy