122 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGARTIKKEL av at fysioterapeutene kjente hverandre fra før. Det var dermed tilfeldig om det ble samarbeidet og hvor godt samarbeidet fungerte. Bruk av ulike måleinstrumenter i pasientforløpet begrenset også mulighet for evaluering på tvers av tjenestenivå. Hvordan pasienter prioriteres til fysioterapi i PH er avhengig av hvem som vurderer. Det er i dag færre henvisninger til PH etter innføring av direkte tilgang til fysioterapi, og fysioterapeutene har mindre informasjonsgrunnlag når de skal prioritere pasienter (19). Noen pasienter kan dermed bli stående uhensiktsmessig lenge på venteliste. Selv om det finnes «prioriteringsnøkler» i PH, er de uttrykt i generelle termer, for eksempel diagnose, og ikke basert på individuelle vurderinger (20). Litteraturgjennomgang For å finne informasjon om utvikling av epikriser, eksisterende retningslinjer for epikriser og evalueringer av dem, ble det i samarbeid med bibliotekar gjort et søk på ulike nettsider og i forskningsdatabaser (hvor vi søkte og søkeord beskrives i tabell 1). I tillegg samlet vi prosedyrer, retningslinjer og maler for epikriseskriving innen fysioterapi i Skandinavia. Det ble ikke funnet litteratur om kunnskapsoverføring fra SH til PH, samt informasjon om prioritering. Men informasjonen vi fant, ble brukt til generell refleksjon i det videre utviklingsarbeidet vårt. Samarbeid om å utvikle epikrisemal og rutiner Deltagere i arbeidsgruppen De regionale helseforetakenes retningslinjer påpeker at brukere av helseforskningen i tillegg til tjenestebrukere kan være pårørende, helsepersonell og allmennheten (16). Brukerne av epikrisemalene og rutiner i vårt prosjekt er fysioterapeuter. Vi har derfor inkludert fysioterapeuter med direkte pasientkontakt til å samarbeide i både utviklingsfasen og testfasen. Pasientene ble involvert gjennom en brukerrepresentant i slutten av utviklingsfasen og i testfasen. Arbeidsgruppen ble etablert gjennom direkte henvendelse fra oss for å få en gruppe med varierte erfaringer fra både forskning, klinikk og ledelse i SH og PH. Arbeidsgruppen besto totalt av ni medlemmer; tre prosjektledere (alle med fysioterapibakgrunn, hvorav en med professorkompetanse), to fysioterapeuter fra SH, to fysioterapeuter med driftstilskudd i PH (hvorav en med doktorgrad), og i tillegg en representant fra ledelsen for fysioterapihelsetjenesten henholdsvis i LK og RS. Møter og samproduksjon av kunnskap Arbeidsgruppen hadde tre halvdagsmøter samt mailkorrespondanse mellom møtene. I møteinnkallingene ble det definert tema og vedlagt skriftlig materiale som grunnlag for diskusjon. Prosjektlederne bearbeidet innspill og lagde utkast for videre arbeid mellom hvert møte. For å gi rom for innspill, sendte vi ut e-post i etterkant av hvert møte med referat sammen med nye utkast. Første møte Hensikten med det første møtet var å forberede deltakerne på møtet og prosjektet i sin helhet, utforske erfaringer arbeidsgruppa hadde med samhandling mellom SH og PH, presentere arbeidet prosjektlederne hadde gjort i forkant og grovutkast til en epikrisemal. Deltakerne i arbeidsgruppa bekreftet det våre kollegaer allerede hadde fortalt og funn i litteratur (21) om behov for bedre epikriser. Det ble også tydelig at fysioterapeuter i PH og SH hadde behov for ulik informasjon. De innsamlede epikrismalene ble diskutert, og det var enighet om at de nye malene måtte gi rom for den enkelte fysioterapeuts skjønn og ikke være for detaljerte. Utfordringer med ulike prioriteringsnøkler i kommunene ble nevnt, og en nasjonal anbefaling for prioritering av fysioterapi i primærhelsetjenesten ble etterlyst da kronisk syke som gruppe ofte kommer langt ned på ventelisten til tross for ulike behov for fysioterapi. Ulike hensikter med fysioterapi ble også et tema. I SH er fysioterapi ofte knyttet til vurdering/ utredning, informasjon og undervisning, mens i PH handler det snarere om å forebygge tap, vedlikeholde eller bedre/ gjenvinne funksjon. Hvorvidt behandlingsmål beskrives varierer fra sykehus til sykehus, og deltakerne fra SH var usikre på om behandlingsmålene hadde betydning for oppfølging i PH. Fysioterapeutene i PH uttrykte behov for mer medisinske opplysninger fra SH mens fysioterapeuter i SH mente de ikke uten videre kunne videreformidle informasjon fra legejournal. Fysioterapeutene i PH ønsket at SH forbereder pasienten på hva som venter i videre oppfølging i PH, om pasientens ansvar i rehabiliteringsprosessen, og de forventet at SH har kunnskap om «best practice» og er tilgjengelige for spørsmål. Fysioterapeutene i PH ønsket en tydelig anbefaling om videre oppfølging, men ikke i form av en oppskrift. Fysioterapeutene i SH forventet at prosessene og endringer som var igangsatt ved sykehuset skulle videreføres i PH og at fysioterapeutene skulle støtte og veilede pasienter i livsstilsendringer samt være tilgjengelige for diskusjon. Da det var ulike informasjonsbehov i SH og PH, ble det besluttet å lage to epikrisemaler med noe ulikt innhold. Begge malene måtte ha rom for klinisk skjønn, et felles evalueringsverktøy tilpasset den enkelte pasients egendefinerte problem og kontaktinformasjon. I tillegg skulle malen Tabell 1. Søkeprosedyrer for å finne relevant litteratur om epikriser. Det ble søkt i norske fagprosedyrer, retningslinjer og veiledere publisert på nettsider fra helseforetakene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket og Fysioterapeuten. Tilsvarende søk ble gjort hos Socialstyrelsen i Sverige, Sundhetsstyrelsen og Center for kliniske retningslinjer i Danmark, samt NICE guidance i Storbritannia. I tillegg ble det gjort søk i forskningsdatabasene Cochrane Library, Pedro, SveMed+, CINAHL og Ovid MEDLINE. Søkeordene som ble brukt i de nordiske nettstedene var epikrise, pasientjournal, journal og ventelister, og i de engelske patient discharge, medical record, patient record, discharge summaries, discharge letter i kombinasjon med physiotherapy/ physical therapy. Tilsvarende søkeord med tilpasninger til basene brukt for søk i forskningsdatabasene Cochrane Library, Pedro, SveMed+, CINAHL og Ovid MEDLINE.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy