FYSIOTERAPEUTEN 5/24 125 Tabell 4. Veileder til epikrise for primærhelsetjenesten. 1. Personalia Navn, f.nr. adr. tlf. nr. Fastlege. 2. Diagnose ICPC 2: Hoveddiagnose og evt. bidiagnoser 4. Pasientens mål: (Fyll ut det som er aktuelt) Mål: Pasientens overordnede langsiktige hovedmål Pasientens og fysioterapeutens funksjonsmål: Utgangspunkt i PSFS 5. Funksjonsvurdering: Vurdering: En totalvurdering av pasientens tilstand gjort på bakgrunn av relevant informasjon fra anamnese og klinisk undersøkelse og diagnostiske overveielser. Skal også formidle pasientens motivasjon, egne ressurser og kontekst. Standardiserte målinger: Navn og score på aktuelle standardiserte målinger ved oppstart (diagnostiske og/eller evaluative). PSFS utføres på alle pasienter på bakgrunn av relevante delmål. 7. Tiltak, forløp og evaluering: Evaluering av pasientens totalsituasjon og respons på utprøvde tiltak inkludert endring i score på standardiserte målinger gjort ved oppstart eller målinger gjort i spesialisthelsetjenesten. Behandlingsforløp: Eventuelle avvik fra behandlingsplan føres her (fravær, sykdomsperioder etc.) Dersom noe spesifikt ønskes vurdert i SH skrives det her. Tabell 5. Veileder til epikrisemal for spesialisthelsetjenesten. 1. Personalia Navn, f.nr. adr. tlf. nr. Fastlege. 2. Diagnose ICD 10: Hoveddiagnose og evt. bidiagnoser 3. Dato for undersøkelse/utreise Dato for undersøkelse ved poliklinisk konsultasjon Utreisedato etter sykehusopphold 4. Pasientens mål/ hensikt. (Fyll ut det som er aktuelt) Mål: Pasientens hovedmål/ langsiktige mål og delmål som skal videreføres i PH dersom det er satt. Hensikt: Behov for behandling og/ eller videre utredning 5. Prioritering I behandling i PH: Pasienten er allerede i et forløp hos fysioterapeut i PH. Igangsetting: Pas trenger hjelp til oppstart trening og mulig kort oppfølging med lengre tids intervaller. Vurdering: Behov for ny vurdering eller second opinion. Behandling prioritering 1-3: Henviser til gjeldende prioriteringsnøkkel i kommunen. 6. Funksjonsvurdering: Vurdering: En totalvurdering av pasientens tilstand gjort på bakgrunn av relevant informasjon fra anamnese og klinisk undersøkelse og diagnostiske overveielser. Skal også formidle pasientens motivasjon, egne ressurser og kontekst, samt respons på utprøvde tiltak. Standardiserte målinger: Navn og score på aktuelle standardiserte målinger (diagnostiske og/eller evaluative). Referanse til måleinstrument/test/spørreskjema føres i punkt 8. PSFS utføres på alle pasienter på bakgrunn av relevante delmål. Utdrag medisinsk journal: Relevant informasjon vedrørende medisinering, billeddiagnostikk, sykdomsaktivitet, restriksjoner og kritisk informasjon. 7. Forslag til videre oppfølging 8. Relevant oppdatert kunnskap: Informasjon om aktuell diagnose, kliniske retningslinjer og måleinstrumenter. fortsetter arbeidet mellom møtene for å drive utviklingsarbeidet fremover. Gruppemedlemmenes ulike bakgrunn og ansvarsområder, bidro til å belyse temaene fra flere sider. Deltakerne var genuint engasjerte og bidro med nyansert informasjon. At prosjektlederne også var klinikere, tror vi bidro til en trygg atmosfære. Sammen identifiserte vi og reflekterte over viktige utfordringer og kom til konkrete forslag til endring, mens ledere bidro med oppklarende informasjon og stilte nyttige spørsmål fra et lederperspektiv. Alle var ikke enige om alt, men selv om samproduksjon kan assosieres med at konflikter kommer til overflaten (15), opplevde vi at prosessen bidro til å skape forståelse og fellesskap og ønske om å finne felles løsninger. Vi synes det kom mye ut av en arbeidsprosess med forholdsvis lite tidsbruk. Vårt forslag er at denne strukturerte formen for samproduksjon kan brukes i mange ulike små og store prosjekter hvor det utvikles innhold og rutiner for praksis både innad i klinikker, i kommuner eller i større skala mellom ulike tjenestenivåer. Det er reist spørsmål ved om standardisering av klinisk praksis innen medisin (22) og fysioterapi (23) kan være uhensiktsmessig. Det sikrer viktige felles referanser, men det kan føre til at noe vesentlig for klinisk praksis blir borte på standardiseringsvegen. Launer 2015 (24) diskuterer hvordan pasientenes problemer alltid må forstås i lys av personlig og sosial kontekst. Det samme gjelder også for fysioterapeuters kliniske erfaringer. Kliniske retningslinjer er nyttige, men det må også kunne gis rom til å utvikle og anvende kliniske skjønn og kontekstuelle erfaringer. Det å sikre plass for faglig skjønn og samtidig standardisere det som egner seg, var en tilbakevendende diskusjon i arbeidsgruppen. Dessverre ble malen prøvd ut i et mindre omfang enn tenkt pga. pandemien, men det var lett å rekruttere fysioterapeutene og rutinene ble fulgt. Vi fortolker det som uttrykk for at epikrisemal og rutiner var relevante for fysioterapeutene. Utviklingsarbeidet ser ut til å ha `truffet` målgruppen, og de positive tilbakemeldingene tyder på at epikrisemalene er nyttige og relevante for klinisk bruk. Det kom frem utfordringer knyttet til den digitale overføringen til og fra RS, men ikke noe i evalueringene var så entydig at vi mener det er nødvendig å endre malene eller veilederne før en eventuell utprøving i større skala.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy