VITENSKAPELIG ARTIKKEL 14 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 Lek i barnehagen for barn med store motoriske funksjonshindringer: En intervju- og observasjonsstudie Tonje Moilanen, fysioterapeut, MSc., Stiftelsen Nordre Aasen. tonje.moilanen@gmail.com. Wenche Bjorbækmo, professor emerita, PhD., OsloMet - storbyuniversitetet. Ragnhild B. Håkstad, førsteamanuensis, PhD., UiT Norges arktiske universitet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 21. august 2024. Studien er utført i henhold til anbefalinger fra Norsk senter for forskningsdata (NSD), med referansenummer 434799. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Hensikt: Studien undersøker hvordan fysioterapeuter og barnehageansatte bidrar til at barn med store motoriske funksjonshindringer får leke i barnehagen. Design, materiale og metode: Studien har et kvalitativt design. Datamaterialet er innhentet gjennom intervju med fysioterapeuter og assistenter, samt observasjon av fysioterapibehandlinger og lek-situasjoner i barnehagen. Analysen er inspirert av fenomenologisk tematisk analyse med koblinger til lekteori og enaktiv teori. Funn: Barn med store motoriske funksjonshindringer kan og vil leke. De voksne er opptatt av å fremme lek og samspill, men deres forståelse av lek, kropp og fysioterapi påvirker hvordan leken utspiller seg. Årvåkenhet, kreativitet og samhandling understøtter leken, mens praktiske gjøremål og regelstyring begrenser den. Tilrettelegging og tilpasning av leken til barnets kropp skaper rom for lek på barnets premisser. Konklusjon: De voksne kan støtte barnets lek gjennom kreative tilrettelegginger og tilpasninger kombinert med oppmerksomhet og nysgjerrighet på barnets egen meningsskaping. Nøkkelord: Lek, barnefysioterapi, motoriske funksjonshindringer, enaktiv teori, fenomenologi. Innledning Fysioterapeuter skal bidra til å utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde menneskers kroppslige funksjonsevne. I arbeidet med barn skal dette foregå i meningsfulle sammenhenger som understøtter barnets deltagelse (1). Lek er barns primære aktivitet, og bidrar til utvikling og læring (2). Lek bør derfor være grunnleggende i barnefysioterapi. Litteraturen beskriver at barn med motoriske funksjonshindringer leker annerledes enn barn med typisk utvikling (3). Barnas bevegelsesvansker begrenser dem i lek som krever forflytning og håndtering av gjenstander (4). I tillegg kan barna ha vanskeligheter med oppmerksomhet og turtaking og kan trenge tid til å prosessere og respondere i samspill med andre (5, 6). Men leken kan også gjøre funksjonshindringer mindre fremtredende og gi opplevelse av glede og tilhørighet, særlig når barna selv kan velge hvordan de deltar i lek (3). Samtidig trenger barna at de voksne ser deres ressurser og tilrettelegger miljøet og aktivitetene for dem (6). Dette forutsetter en dyp forståelse av barnas lekaktiviteter, og kunnskap om hvordan barna kan støttes i sine interaksjoner (7). Det foreligger lite forskning om hvordan barn med store motoriske funksjonshindringer kan lykkes i å leke, eller hvordan lek kan inngå i deres fysioterapibehandling. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fysioterapeuter i samarbeid med barnehageansatte bidrar til at barn med store motoriske funksjonshindringer får leke. Teoretiske perspektiver på lek Lek er flerdimensjonal, og kan forstås på mange måter (2). I denne artikkelen støtter vi oss til utviklingspsykologiske og fenomenologiske perspektiver på lek. I et utviklingspsykologisk perspektiv har leken mange fordeler (7). Lek fremmer kognitiv utvikling gjennom kreativ utfoldelse og øving på planlegging og problemløsning. Barn utvikler seg også sosialt og emosjonelt gjennom lek; de blir selvstendige og bevisste på seg selv, lærer å respektere regler og får erfaring med samarbeid og forhandling (7). I et fenomenologisk perspektiv er det selve opplevelsen av å leke som er verdifull (8). Lek er en altoppslukende
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy