FYSIOTERAPEUTEN 5/24 17 Senere ligger Kim igjen på matten: Fysioterapeuten holder Kims ben i sine hender, bøyer dem vekselvis og gjentar rytmisk og litt raskt «vi løper etter vann». Kim ler og vender seg mot henne, fysioterapeuten gjentar løpingen flere ganger. Deretter plasserer fysioterapeuten Kims føtter i gulvet med bøyde knær og hjelper hen å løfte rumpa opp og strekke ut hoftene. De gjør dette tre ganger mens fysioterapeuten sier «øs opp». Kim ler og ser på terapeuten. Fysioterapeuten gjentar så løpingen flere ganger og sier «løp hjem igjen». Avslutningsvis roterer fysioterapeuten bekkenet slik at Kim ruller over på siden og sier «tøm ut». Deretter hjelper hun Kim tilbake på rygg og sier «der tømte vi hele bøtta». Dette gjentas flere ganger mens Kim ser på fysioterapeuten, lager lyse lyder og ler. Kim er engasjert i leken som fysioterapeuten setter i gang, men mister interessen når fysioterapeuten begynner å snakke om dongeribuksen. Når fysioterapeuten vender tilbake til leken og bruker rim og regler som støtte i samhandlingen skapes en meningsfull felles lek der Kim får bevegelseserfaringer som hen ikke kan gjøre alene. Å forstå den lekne kroppen Datamaterialet viser forskjeller i hvordan de voksne forstår fysioterapi, barnets kropp og lekemuligheter. Den ene triaden er opptatt av at barnet skal lære de andres lek, mens den andre triaden i større grad utforsker barnets egen lek. Samtidig er begge triadene opptatt av å tilrettelegge for lek, og forteller om viktigheten av samarbeid for å skape sosiale lekemuligheter for barnet. Trene på å leke De voksne rundt Alex har vært opptatt av trening, men jobber med å skape mer rom for lek. Fysioterapeuten forteller: Tidligere har det vært fokusert på å trene bolstabilitet. (...) Men Alex har blitt større og (...) vil være mer sammen med de andre barna. Derfor prøver jeg å bruke mer av settingen Alex er i når jeg kommer. Hjernen min er i omstilling, men det er utfordrende. Men øving og læring tematiseres også når det gjelder Alex sin lek. Fysioterapeuten sier: Alex må få øve seg på samspill, og oppleve en deltakelse sammen med de andre barna. Jeg ønsker at hen skal forstå mer og bli mer interessert i det de holder på med, så hen kan være mer med på deres lek. Også assistenten ønsker at Alex skal delta i felles lek: (...) For Alex er det mestring å sitte i en gruppe. Hen opplever deltakelse når hen leker sin lek, mens de andre barna leker sin lek. Men som voksen er jeg ikke fornøyd, fordi hen er ikke fullstendig delaktig i leken. Både fysioterapeuten og assistenten vil at Alex skal ta del i den leken de andre barna leker. Forventningen om at Alex kan lære å leke som og med de andre kan være positiv og bidra til at de voksne lager gode øvingssituasjoner. Samtidig gir den et inntrykk av at lekekompetansen og samspillsevnen Alex allerede har ikke anerkjennes. Tilrettelegging for lek Under intervjuet stiller fysioterapeuten til Kim spørsmålet: Hva er behandling, og hva er å leve livet i Kims kropp? Hun fortsetter: Kims hverdag består av tiltak som har utspring i fysioterapi. (...) For eksempel hyppige stillingsforandringer, det å tilby muligheter for egenaktivisering. Det er vel så mye behandling som det som skjer den timen jeg er der. (…) En viktig del av det jeg gjør er veiledning, informasjonsformidling og samtaler med de som kjenner barnet og hverdagen godt (…) Barnet skal leve livet sitt med den kroppen det har, og med de begrensninger og muligheter det gir. Videre i intervjuet forteller hun: Jeg forsøker å styrke Kims forutsetninger for å kunne delta. Hvilke hjelpemidler trenger hen? (...) Jeg fikk laget et rullebrett. Da var jeg opptatt av å finne en måte som Kim kunne forflytte seg på, oppsøke de andre barna og bevege seg der det skjer noe morsomt. Assistenten så mulighetene med dette rullebrettet og plasserte bilder under bordene på avdelingen. Så når Kim ligger på ryggen og sparker seg til bordene så lager de fantasilek ut fra bildene hen ser opp på. Dette synes de andre barna også er interessant og blir med under bordet sammen med Kim. Fysioterapeuten ønsker at hennes tiltak skal bidra positivt i hverdagen, ved at Kim får kroppslig variasjon og kan utforske egenaktivitet og deltakelse. Gjennom samarbeid og dialog finner fysioterapeuten og assistenten løsninger og bruker sin kreativitet for å skape lek som Kim mestrer og som andre barn oppsøker. Slik tilrettelegger de for at Kim får være aktiv og oppleve et lekefellesskap. Også assistenten til Alex forteller om en lek som Alex behersker og som fanger barnas interesse: Når Alex får leke med vann i en balje som er festet på ståstativet kommer de andre barna med bøtter og henvender seg direkte til Alex «du, kan jeg få vann?» På eget initiativ tar Alex styringen og sier «vær så god, vil du ha mer?». I denne situasjonen er hen faktisk veldig flink til å kommunisere! Der trenger ikke jeg å tilrettelegge. Akkurat vann, da klarer hen seg selv. Tilretteleggingen med vann i baljen skaper en lek der Alex blir en attraktiv lekepartner og hens lekekompetanse anerkjennes av både barn og assistenten. Diskusjon Studiens hensikt var å undersøke hvordan fysioterapeuter
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy