18 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL i samarbeid med barnehageansatte bidrar til at barn med store motoriske funksjonshindringer får leke. Oppsummert ser vi at barn med store funksjonshindringer både kan og vil leke. Måten barnas lekenhet kommer til uttrykk på avhenger av kroppen det enkelte barn er og har, og mulighetene som barnet får, ser og griper. Barnas lek ivaretas gjennom at de voksne er årvåkne, ser barnets lekesignaler og finner kreative løsninger for lek og tilrettelegging. Denne årvåkenheten påvirkes av de voksnes oppmerksomhet, hvordan de forstår lek og hva slags lek de tilrettelegger for. Praktiske gjøremål og regelstyrt lek gjør de voksne mindre oppmerksomme på barnets lekesignaler og begrenser mulighetene for at leken utspiller seg. Motsatt ser vi at anerkjennelse av barnets egne innspill og utforskende samarbeid synliggjør barnets lekekompetanse og åpner for at leken kan utvikles i fellesskap. De voksnes evne til å forstå barnets kropp som den er og tilrettelegge for at barnet får brukt sine muligheter setter også premisser for hvordan barns lek utvikler seg. Hva er meningen med lek i fysioterapi? Som mennesker forstår og samhandler vi med andre ut fra hva som er iboende meningsfullt for oss (12). Våre funn viser hvordan de voksnes meningsskaping i form av deres forståelse av lek påvirker hva de oppdager og er opptatt av i samspillet med barnet. Synet om at Alex bør lære å leke på samme måte som de andre barna, eksempelvis gjennom rødt-grønt-lys, kan forstås fra et utviklingspsykologisk perspektiv der leken har viktige pedagogiske mål og bør lekes på riktig måte (7). Dette er vanskelig for Alex som trenger lengre prosesseringstid, har bevegelsesutfordringer og tidvis strever med å forstå de andre barnas lek. I Kims lek med rim og regler og bruk av rullebrettet tilrettelegges det i større grad for åpne utfall, og lek som tilstand (8) trer tydeligere frem. De voksne er opptatt av å skape muligheter for bevegelse og deltakelse og lar Kims meningsbærende lekenhet og utforskning utspille seg og bevege leken dit hen vil. Den samme åpenheten ses i Alex sin lek med vann. Her trer Alex som aktør tydelig frem, det gode sosiale samspillet som skjer blir anerkjent på barnas premisser. Alex sitt sterke ønske om å leke med andre barn kan således kanskje også forklare hens optimisme under rødt-grønt-lys. Til tross for at mange av Alex sine lekesignaler blir oversett, fortsetter hen å formidle med kropp, gester og ord at hen forstår leken og at det er meningsfullt å leke den sammen med de andre barna. I tråd med Fiss et al. (14) viser våre funn viktigheten av at voksne forstår lekesignalene og meningsytringene til barna med store funksjonshindringer. Vi ser at de voksne lettere tar del i barnets meningsskaping når leken er utforskende og åpen for ulike utfall. Denne åpenheten gjør at barnet som aktør selv kan oppdage og samhandle om hva som er betydningsfullt og hvordan leken skal få utspille seg. Som fysioterapeut blir det dermed viktig å reflektere over hva man selv anerkjenner og retter oppmerksomheten mot i samspill med disse barna. Med terapeutiske, læringsorienterte mål i fokus kan det bli vanskeligere å få øye på og anerkjenne det lekende barnet. Forskning viser at barn med funksjonshindringer har behov for hjelp i leken og at voksne må forstå hvordan de kan bidra til at barna får brukt sine ressurser (6). Koblet til våre funn handler denne forståelsen om å skape rom for og ta del i barnets meningsskaping, tillate lekens uforutsigbare vendinger og utforske dens muligheter sammen med barnet. Kropper i meningsskapende lek Funnene viser at barnets kroppslige forutsetninger og hvordan de voksne forholder seg til disse har stor betydning for barnets lekemuligheter. Her kan fysioterapeutens tilrettelegging med hjelpemidler bidra til gode leksituasjoner. For Kim gir rullebrettet mulighet til å bruke kroppen og utforske en ny bevegelsesverden. Assistenten bidrar til at dette også blir en lekeverden som de andre barna oppsøker. Kim, fysioterapeuten og assistenten skaper dermed felles mening om hvordan Kim kan være og bruke kroppen i lek med de andre barna. Disse lekeerfaringene kan også bli en del av barnets meningsskaping om seg selv som sosialt verdsatt aktør (10). Tilretteleggingen for Alex med stå- og gåhjelpemidler gir ulike utslag avhengig av hva og hvordan det lekes. Når leken lekes fritt, som i eksempelet med vann, gir den kroppslige tilretteleggingen Alex mulighet til å tre frem som likeverdig lekepartner. Til forskjell fra tanken om at Alex kan og bør trene for å bli mer lik de andre barna, gir ståstativet en umiddelbar likhet gjennom den oppreiste stillingen, der Alex kan delta i meningsskapingen og leken som utspiller seg. Som motsetning ser vi i rødt-grønt-lys at kravene i leken er for avanserte og gjør det umulig for Alex å delta på linje med de andre, til tross for tilrettelegging og hjelp fra fysioterapeuten. Rim og regler med Kim viser at lek og samspill med fysioterapeuten også kan være meningsfullt for barnet. Selv om fysioterapeuten har en terapeutisk agenda om å bevege Kims kropp, settes gjøremålet inn i en lek som er tilpasset Kims funksjonsnivå og interesser, med virkemidler som berøring, bevegelse, rim og regler. Det foregår en felles meningsskaping der Kim kommuniserer hva hen liker og der fysioterapeuten er årvåken for disse signalene og viderefører leken slik Kim liker den. Dette samsvarer med Håkstad et al. (15) som ser at fysioterapeuters kroppslige samspill med barnet og hvordan de tilpasser leken og responderer på barnets signaler er avgjørende for barnets engasjement. Vår studie viser utfordringene ved å fange opp og forstå signalene til barn med store motoriske funksjonshindringer. Fysioterapeutens evne til å være kroppslig tilstede og koordinere seg med barnets kropp og signalene barnet viser (12) blir dermed desto viktigere. Studiens styrker og svakheter Studien har et begrenset utvalg, og dens funn er dermed ikke generaliserbare for gruppen barn med store motoriske funksjonshindringer. Fellestrekk og bruk av teori gjør det likevel mulig å aktualisere funnene til lignende situasjoner. Observasjonene er øyeblikksbilder av barnas fysioterapitimer og barnehagehverdag i ordinær barnehage. Flere observasjoner kunne gitt innblikk i andre leksituasjoner. Foreldre kunne gitt oss ytterligere innsikt i barnets lekeverden og hverdag, men av hensyn til studiets omfang var det ikke mulig å inkludere dem som deltakere. Avslutning Studien viser at barn med store funksjonshindringer får leke når de voksne forstår og deltar i barnas meningsska-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy