VITENSKAPELIG ARTIKKEL 22 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 Å teste eller ikke teste? En studie av norske fysioterapeuters praksis for kartlegging av motorisk funksjon Kine Melfald Tveten, førsteamanuensis og postdoktor, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF, PhD., Høgskulen på Vestlandet og Barnas Fysioterapisenter, Bergen. kint@hvl.no. Silje Aasjord Olsen, spesialfysioterapeut, MSc. Tromsø kommune. Kirsti Riiser, professor, PhD., OsloMet – storbyuniversitetet. Folkehelseinstituttet, nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. april 2024. Studien ble vurdert av Norsk Senter for Forskningsdata (SIKT) ref. nr. 634530. Studien var ikke søknadspliktig til Regional Etisk Komite (REK). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no Sammendrag Forskningsspørsmål: Hvordan er bruken av, og erfaringer med standardiserte kartleggingsverktøy for motorisk funksjon hos barn og unge blant fysioterapeuter i Norge? Metode: Kartleggingsstudie med kombinerte metoder der deltakerne svarte på åpne og lukkede spørsmål i et digitalt spørreskjema. Data er analysert med deskriptiv statistikk og direkte og summativ innholdsanalyse. Resultat: Av 103 respondenter var det flest fysioterapeuter ansatt i spesialisthelsetjenesten og fysioterapeuter uten videreutdanning som benyttet kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøy ble oftere brukt for yngre barn, og verktøyene Alberta Infant Motor Scale (AIMS) og Movement Assessment Battery for Children – 2 (MABC-2) ble hyppigst brukt. Fysioterapeutene beskrev at de legger stor vekt på å ivareta barnet i testsituasjonen, og aldri lar en standardisert kartlegging stå alene i en funksjonsvurdering. Konklusjon: Kritisk tenkning rundt fysioterapeuters kartleggingspraksis bør settes på agendaen. Videre forskning og fagutvikling bør vurdere nye utforminger av kartleggingsverktøy som ivaretar barn og unges mestringsopplevelse, samtidig som de beholder reproduserbarheten og øvrige måleegenskaper. Nøkkelord: Motorisk funksjon, standardisert kartleggingsverktøy, klinisk praksis, barn og unge. Innledning Motorisk funksjon relateres til frivillig og målrettede motorisk adferd og er viktig for lek, aktivitet, og deltakelse hos barn og unge (1). Utfordringer knyttet til motoriske funksjoner kan ha konsekvenser både fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt (2), og barn og unge med slike vansker henvises ofte til fysioterapeut (3). Dokumentasjon av klinisk arbeid har fått økt oppmerksomhet, og bruk av standardiserte kartleggingsverktøy kan være én måte for fysioterapeuter å styrke beslutningsgrunnlaget og dokumentere praksisen sin på. Med standardiserte kartleggingsverktøy mener vi i denne studien kliniske tester, måleinstrumenter og sjekklister som følger standardiserte prosedyrer for administrasjon og skåring. Det vil si at kartleggingen gjennomføres på tilnærmet samme måte hver gang. Flere kliniske retningslinjer anbefaler bruk av standardiserte kartleggingsverktøy i møte med ulike pasientpopulasjoner og som monitorering av barns generelle utvikling (4-6). Tidligere studier av fysioterapeuters erfaringer peker på at standardiserte verktøy hjelper terapeuten å vurdere pasientens ressurser og utfordringer fra et objektivt ståsted, og støtter den kliniske resoneringen. Standardiserte verktøy kan også være nyttige for å stille en funksjonsdiagnose og gi et felles språk som støtter tverrfaglig samarbeid (7-9). Det er også rettet kritikk mot bruk av standardiserte kartleggingsverktøy. Dette handler om at standardiserte kartlegginger tar utgangspunkt i kroppen som en ren mekanisk, biologisk enhet, de gir kun et øyeblikksbilde av funksjonen, fokuset rettes mot terapeutenes syn på hva som anses korrekt, rett og beundringsverdig, samt hvordan den enkelte pasient utfyller testenes krav og passer inn i en slik forhåndsbestemt standard (10-12). Barnets opplevelse av å bli testet er også gjenstand for diskusjon. Det uttrykkes bekymring for at barnet kan utvikle usikkerhet til egen kropp og måten det fungerer på. For barnet som kartlegges blir meningen med disse kartleggingene i all ho-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy