30 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGESSAY Sosiale medier: Ungdommens helseleksikon? Vilde Aga, 2. års fysioterapistudent ved Høgskulen på Vestlandet. Karen Andrea Hegsethtrø Angvik, 2. års fysioterapistudent ved Høgskulen på Vestlandet. Maren Næss Brevik, 2. års fysioterapistudent ved Høgskulen på Vestlandet. Adrian Westergaard, 2. års fysioterapistudent ved Høgskulen på Vestlandet. Fredrik Toftesund Øvreeide, 2. års fysioterapistudent ved Høgskulen på Vestlandet. Fredrik.ovreeide@gmail.com (Korresponderende forfatter). Fagessay vurderes redaksjonelt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Dette er virkeligheten for nesten all norsk ungdom som navigerer seg gjennom tenårene. Skyhøye tall fra Medietilsynet (1) vitner om nesten universell tilstedeværelse, hvor 96–99% av 15–18 åringer bruker sosiale medier (SoMe). Bå de jenter og gutter er klistret til skjermen – 90% av elever p videregå ende skole i Bergen kommune oppgir at de bruker over én time på disse tidkrevende og altoppslukende plattformene hver eneste dag (1). Men hva fôres sinnene deres med? Innholdet er som ungdommene selv; uforutsigbart og variabelt, og det består ikke bare av matlaging, dans og musikk. Realiteten er at over halvparten av ungdommene rapporterer å ha sett voldelig innhold, og 55% av unge jenter beskytes med idealer som promoterer «Jo tynnere, jo bedre!» (1). På skjermene florerer det av hyppig narkotika- og alkoholbruk, som om dette er den største selvfølgelighet i ungdomstiden. Annet innhold som humor, idrettens idealer, treningsøkter og sunne oppskrifter med lavt sukker- og kaloriinnhold blusser òg opp skjermene. Men er dette innholdet valgfritt, eller er man blitt brikker i et komplekst algoritmespill? I takt med sosiale mediers voksende rolle i ungdommers hverdag, har algoritmers innflytelse på innholdskonsum blitt et pressende tema. Plattformenes algoritmer filtrerer og individualiserer brukerens innhold til deres interesser og søkehistorikk. De dyrker en illusjon av mangfold, men i stedet for å utvide horisonter, snevrer de dem inn, og det kan se ut til at unge blir fanget i et nett av ekkokamre. I NRKs artikkel (2) om TikToks algoritmer, viser de hvor lite tid og søk det tar før man blir dratt inn i et kaninhull av ensidig og monotont innhold. NRKs fiktive bruker scroller på TikTok, og etter kun fem timer med scrolling, et søk på ordet «sixpack» og én kommentar på en muskelvideo, er 90% av innholdet muskler og snakk om å bli større og sterkere (2). Men hvem kommer med denne overfloden av helse- og treningsinformasjon? Influensere, online coacher, fysioterapeuter eller den vanlige mannen i gata – alle har mulighet til å dele informasjon, selv uten noen form for kunnskap eller kompetanse. Influensere produserer innhold hvor solen aldri går ned og det neste øyeblikket er enda mer perfekt enn det forrige – de viser seg ofte fra sin beste side. Denne fremstillingen av en uoppnåelig livsstil gjør det utfordrende for unge i fysisk, psykisk og sosial vekst å lære sin egen kropp å kjenne. Hører ungdom på helseopplysninger fra influensere og «content creators» fremfor fysioterapeuter og autorisert helsepersonell? Fysisk form vs. følt erfaring Fysioterapi er et bredt fagfelt, og kan defineres slik: «Fysioterapi handler om å identifisere og optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensiale (...). Det omfatter fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære» (3). Kropp og bevegelse stå r selvfølgelig sentralt – men hvordan oppfatter mennesker sin egen fysiske kropp? Kroppen har anatomiske og fysiologiske funksjoner, men den er også mer enn et legeme med et hjerte som slår, bein som går eller en munn som smiler. Kroppen er vå rt hjem, samtidig som den er et verktøy og et ytre uttrykk for vår identitet. La oss ta et dypdykk inn i skillet der kropp og bevissthet forenes – der fast materie møter den undrende sjelen. Kroppsfenomenologi – et tungt og betydningsfullt ord - er en filosofisk tilnærming som inviterer abstrakte ideer og sansbar virkelighet til en sammenfattet oppfattelse av egen kropp. Maurice Merleau-Ponty beskriver kroppen som sjelens tilgang til verden, der livet leves og uttrykkes gjennom kroppen (4). Tenk deg å være bevisst enhver bevegelse man gjør – hvert skritt, hver håndbevegelse og hvert åndedrag – dette kommer sjeldent til i det daglige og rutinemessige. Det er ikke før noe er «galt» med kroppen at den kommer mer innenfor vår bevissthet. For fysioterapeuter er dette perspektivet gull verdt; det er en på minnelse om at pasienGrip mobilen og sveip gjennom feeden…
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy