32 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGESSAY samfunnet har nådd et kritisk punkt? Selv om ikke alt det kroppsrelaterte innholdet på sosiale medier er ekstremt eller usunt, er det likevel et stort kroppsfokus. Totalbelastningen i løpet av en dag av hva man ser av kropp og utseende, og input av hva man skal eller ikke skal, bør og må gjøre kan bli svært stor. Som ung kan det være vanskelig å se på kroppen som et hjem når annenhver video som dukker opp på sosiale medier er «fitnesslife123» som tipser om kalorifattig mat, eller «sixpackcoach95» som påstår at du må trene sånn og sånn og kutte ut alt av sukker for å bli som han. I ekstreme utfall som anoreksi eller megareksi kan kroppen bli et uttrykk for hvordan man har det på innsiden – kroppen som levd erfaring. Scene eller sannhet? Sosiale medier tilbyr en plattform for å dele og konsumere informasjon om helse og trening. Ungdom har tilgang til helse- og treningsrelaterte ressurser som kan inspirere og motivere dem til å ta bedre valg for egen helse. Det dannes fellesskap med likesinnede som har de samme interessene, og dette kan utgjøre en form for sosial støtte og oppmuntring. Det finnes mange positive rollemodeller, som oppfordrer til en balansert livsstil, selvaksept og sunne treningsvaner. Samtidig gir sosiale medier muligheten til å fremstille seg selv slik man ønsker. Erving Goffmans teoretiske prisme av front stage og back stage kan utforske de dypere lagene av denne antatte forestillingen (5). Begrepene skiller det sosiale livet som skjer foran og bak scenen. Vi opptrer annerledes i det offentlige rommet enn i det private. Bak scenen legger vi bak oss fakter og roller, mens på scenen forsøker vi å fremstille oss selv best mulig. En sosial ferdighet innebærer da evnen til å fremstille seg på en måte som gir bestemte inntrykk. Et virkemiddel er utsmykking med «physical appearence». Den viktigste funksjonen er å fremstille seg selv i henhold til relevante normer for skjønnhet og status. Sosiale medier har i løpet av de siste årene blitt viktige arenaer for påvirkning og for bekreftelse av identitet og status. Det vi deler er en selvpresentasjon med mål om å skape inntrykk. Vi gir et bilde av hvem vi er, hva vi får til, hvem vi kjenner og hva vi har (5). Over 55% av jenter på ungdomsskolen forteller at de får opp videoer av «måter å bli svært tynn på», og det endrer seg ikke nevneverdig til videregående skole. Selvfølgelig er det ønskelig å fremme en sunn livsstil, men hvordan skal vi vite at barn og unge klarer å skille mellom hva som er profilenes sanne liv og hva som er profilenes scene-liv. Kroppsbilder på prøve Vi befinner oss i SoMe-land – et rike hvor hver deling, hvert bilde og tidløs scrolling knytter sammen unge mennesker i en moderne informasjonsalder. Ungdomstiden er en viktig epoke i livet der grunnleggende verdier og holdninger tar form, og der enhver bølge av påvirkning kan prege personligheten. Vår egen selvoppfattelse er som en speildans i andres øyne – vår egen selvoppfatning preges av hvordan vi tror andre oppfatter oss, og vi bedømmer vår egen verdi ut fra normer, idealer og forventninger. For ungdommer er det de nære venneflåtene og opinionslederne som styrer skipet i ungdommers sosiale farvann (5). Flere treningsinfluensere presenterer perfekte kropper og suksessrike liv. En studie analyserte innholdet til 10 spanske fitness-influensere med totalt 6,8 millioner følgere. De ønsker å motivere følgerne sine til å leve en aktiv livsstil. Forskerne mente at influensernes fortelling av «god helse» resulterte i; negative kroppsstandarder, overdreven opptatthet av kroppsbilde, og upassende bruk av skjønnhetsprodukter eller kosttilskudd som ikke er foreskrevet av fagpersoner (6). En lignende studie analyserte tyske fitness-influensere sitt innhold på Instagram. De konkluderte med at innholdet gir uttrykk for at kun de som kan skape en bra kropp gjennom kontroll og disiplin, er sunne, vakre og kan være lykkelige (7). I Norge er influensere som Kristoffer Bjørndal og Oskar Westerlin i førersetet, og viser frem kroppsidealer med sin ekspertise som utfordrer de tradisjonelle helseautoritetene. For ungdommen er det avgjørende å forstå at influensernes polerte manus av velvære, muskulatur og suksessfulle rutiner er av de ekstreme metodikkene for å oppnå «sunn» helse, og viser sjeldent ufiltrerte livsopplevelser og baksider av deres liv. Søker man opp Oskar Westerlin eller Kristoffer Bjørndal, få r man opp «trener 6 ganger i uken» eller «spiser 15 piller om dagen», «gjør som meg og bli som meg». For ungdom kan denne virkelighetsframstillingen gi urealistiske forventninger, og en forvrengt oppfatning av hva «god helse» og en «sunn kropp» innebærer. Det er vanskelig å luke ut hva som er god helsekunnskap og hvilken informasjon man kan stole på. Individuell helsekompetanse er individets evne til å finne, forstå og bruke helseinformasjon (9). Her står ungdom overfor store utfordringer når de møter motstridene informasjon om hva som er den beste treningen, den beste dietten og de beste kosttilskuddene. Det finnes mye misvisende helseinformasjon på sosiale medier, spredt av influensere som kanskje ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er lett å stole på de som kan vise til gode resultater i form av en veltrent kropp. Den neste generasjon som nå er faste publikummere i influensernes teater, er avhengig av å forstå distinksjonen mellom hva som blir presentert og hva som holdes vekke på SoMe. Medietilsynet definerer kritisk mediekompetanse som «... evnen til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og tradisjonelle medier som sosiale medier, og evnen til å kommunisere og delta i den offentlige samtalen.» (10). Ungdommen som vokser opp i dagens samfunn har en stadig økende mediekompetanse, og deres evne til å skille mellom iscenesettelsen I takt med sosiale mediers voksende rolle i ungdommers hverdag, har algoritmers innflytelse på innholdskonsum blitt et pressende tema.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy