FYSIOTERAPEUTEN 5/24 33 i forgrunnen og virkeligheten i bakgrunnen er nok bedre enn den eldre gardes egen forståelse. I et helseperspektiv handler det om at barn og unge anerkjenner at bildene de scroller forbi kan være misledende, og at helse ikke er et resultat av et produkt eller en quick-fix diett, men et resultat av langvarige livsstilsendringer og forskningsbaserte praksiser. Barn og unge er mye mer rustet innenfor mediekompetanse, og innehar både teknisk dyktighet og en forståelse for de ulike samspillene på nettet. De kan på mange måter navigere i den digitale jungelen mer effektivt enn foregå ende generasjoner (10). Denne kompetansen reflekterer deres evne til ikke bare å konsumere innhold, men også til å produsere det, kritisk vurdere det, og delta i samfunnsskapende dialog via plattformer som Instagram, TikTok og YouTube. I lys av komplekse kommunikasjonsformer på sosiale plattformer, burde de håndtere et minefelt av budskap som spenner fra sunn livsstil til ren markedsføring, bevæpnet med deres egenutviklede filtre av media literacy. Samtidig som det er viktig å anerkjenne at mange unge har bemerkelsesverdig kritisk mediekompetanse, er det langt fra universelt. Medietilsynet (1) viser at en stadig større del av barn og unge opplever press, psykiske problemer og stress. Det finnes varierende grader av kritisk tenkning og evalueringsevner blant ungdom, noe som gjør behovet for strukturert og tilgjengelig helseopplæring desto mer pressende. Influenserne har, villet eller ikke, blitt helsepedagoger med enorm rekkevidde, og deres budskap har styrken til å forme ungdommens helseoppfatninger – til det bedre eller verre (10). Hvor er fagfolket? Helsevesenet, som lenge har pendlet mellom en paternalistisk tilnærming og kompleks medisinsk sjargong, strever i dag med å finne fotfeste. Vi er i en ny tidsalder hvor relasjoner og relevant kommunikasjon er avgjørende for å bygge broer til ungdommens informasjonslandskap. Kritikken til helsevesenets mangel på forståelse for kommunikasjonen som appellerer til ungdom, er fortjent (11). En toveiskommunikasjon som anerkjenner unge menneskers behov for engasjerende innhold og likeverdig dialog er essensiell. Influensernes mediumskanaler akselererer i følgere og innflytelse ved å benytte seg av affektiv kommunikasjon som fenger og skaper umiddelbar emosjonell respons (12). Samtidig sliter helsevesenet med å pakke inn sine verdifulle budskap på en måte som resonnerer med ungdommens liv på SoMe. Realiteten er at helseinformasjon ikke lenger er streng og binær. Tidligere helsekommunikasjon benyttet ofte en belærende og opplysningsorientert tone. I dagens sosiale medielandskap kreves det derimot at helseinformasjon er dynamisk, interaktiv og tilpasset en må lgruppe som er vant til å håndtere en strøm av sanntid dialog og visuelle stimuli. Her gjenstår det en monumental utfordring for helsevesenet – å adoptere en mer relaterbar og jordnær tone som fremmer tillit og åpenhet. Helsedirektoratet (13) oppfordrer til å tilpasse innholdet til det ungdom er interessert i og ønsker informasjon om, og samtidig bruke enkelt språk som ungdommer forstår. En slik tilnærming ville anerkjenne unges forståelse og kapasitet, og samtidig gi dem verifisert og balansert informasjon de trenger for å ta informerte helsevalg. Hvordan kan helsevesenet så reagere på dette skiftet? For det første burde de engasjere seg i sann tidsånd ved å være synlige og til stede der samtalene faktisk foregår. Det er avgjørende å investere i markedsføringsstrategier, partnerskap med pålitelige påvirkere som kan fungere som sunne rollemodeller, og utvikling av tiltalende innholdsformater som Reels, Tiktok, og interaktive elementer. Samtidig er det viktig at helsevesenet ikke bare digitaliserer sitt eksisterende innhold, men at de tilpasser det til den flytende og dynamiske naturen til digitale medier. Budskapet burde være fleksibelt, tilgjengelig og relevant for det publikummet det forsøker å nå . Endelig burde helsevesenet strebe etter å styrke den eksisterende mediekompetansen blant unge. Dette innebærer å investere i utdanningssystemet, i programmer og initiativer som oppmuntrer til mediekritikk og selvstendig tankerekke. Gjennom å utruste ungdom med den kritiske tenkningen som trengs for å se både front stage og back stage av sosiale medier, vil helsemyndighetene ikke bare forbedre ungdommens evne til å skille mellom sant og usant, men også styrke deres personlige helsereise mot en mer informert og autonom framtid. Fra klinikk til klikk Fysioterapeuter er spesielt egnet til å formidle god helseinformasjon på sosiale medier. Dette er grunnet vår omfattende kompetanse om kroppens anatomiske og fysiologiske funksjoner, men også grunnet vår fullstendige helseforstå else. Helsepersonelloven §4 (14) definerer at autorisert helsepersonell er pliktet til å fremme god helse som er evidensbasert. I dagens samfunn hvor informasjon om helse og velvære blir stadig mer tilgjengelig, men hvor kvaliteten svinger mye, trenger publikum kilder de kan stole på. Fysioterapeuter representerer denne påliteligheten og har det yrkesetiske ansvaret for å kommunisere på en måte som er i takt med den teknologiske utviklingen (15). Deres varierte erfaring med pasientgrupper styrker også fysioterapeutens egnethet som formidlere. De har arbeidet med Det er vanskelig å luke ut hva som er god helsekunnskap og hvilken informasjon man kan stole på. Fysioterapeuter er spesielt egnet til å formidle god helseinformasjon på sosiale medier.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy