34 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGESSAY et stort spenn av individuelle helseutfordringer og har dermed et unikt perspektiv på de mange veiene til helse og velvære. Om vi ser på fysioterapeuters bruk av sosiale medier i dag, kan en stille spørsmålet om mediene kan brukes på en annen måte for å nå ut til flere må lgrupper ved å justere tilnærmingen og innholdet som deles. Ett kjapt søk på ordet «fysioterapi» på Instagram eller TikTok avslører en overflod av informative innlegg om hvilke øvelser som egner seg best for å bli kvitt smerter blant annet i rygg eller nakke. Hensikten med innleggene virker gode og fremtrer som på litelige kilder i havet av misinformasjon på sosiale medier. Selv om hensikten er edel og innholdet er faglig pålitelig, bør spørsmålet om mottakeren stilles. Ofte synes innleggene å henvende seg til andre fysioterapeuter, helseaktører eller pasienter som allerede kjenner til de spesifikke muskelskjelettplagene som beskrives. Innholdet er sjeldent rettet mot ungdommer, og det treffer sannsynligvis ikke denne gruppen. Medietilsynet (1) oppgir nemlig at kun 22% av jenter og 16% av gutter i første og andre klasse på videregående følger influensere på sosiale medier som jobber innen fysisk helse eller som lege. På den andre siden følger omtrent 50% av bå de jenter og gutter på samme alder influensere som lager treningsrelatert innhold (1). Videre ser man at fysioterapeuters innhold bærer et tydelig preg av fokus på reparasjon fremfor forebygging. Hvorfor venter vi med å behandle en plage istedenfor å potensielt forhindre at den oppstår? I dag er 80 prosent av sykdommene som behandles livsstilsrelatert, og dette leger et stort press på helsevesenet. Samtidig poengterer NRK at 97 av 100 kr brukt på helse går til reparasjon, mens bare 3 kroner brukes til forebygging (16). Gode vaner som nok søvn, variert kosthold, redusert stress og fysisk aktivitet er noen av de viktigste faktorene for å holde livsstilssykdommer på avstand. Her står fysioterapeuter med sin beskyttede tittel og helhetlige forståelse for mennesket i en unik posisjon for å kunne fremme gode helsevalg. Likevel er det influensere, uten den samme påliteligheten, som trumfer algoritmen til ungdommen. I et samfunn hvor sosiale medier blir en kilde til helseinformasjon bør fysioterapeuter stille seg kritisk til den manglende utviklingen av deres helseformidling. Selv om influensere som Kristoffer Bjørndal og Oskar Westerlin har gode intensjoner nå r de viser frem resultatene fra trening, og gjerne motiverer følgerne sine til å ta sunne livsstilsvalg, kan man ikke se bort ifra at det også kan fremkalle en forvrengt forståelse av en egen kropp og god helse. Fysioterapeuter med sin fullstendige forståelse for mennesket har et godt grunnlag for å formidle informasjonen om helse på SoMe. De burde derfor ta mer ansvar for ungdommens forståelse av helse, og aktivt ta mer plass på sosiale medier. Fysioterapeuter burde altså utvide fokuset sitt fra reparasjon til mer forebyggende tiltak og utvide målgruppen, samtidig som de lærer av dagens mest aktuelle influensere for å kunne treffe ungdommen på deres arena. Referanser 1. Medietilsynet. Barn og medier 2022 – en undersøkelse om barn og unges medievaner [Internett]. Fredrikstad: Medietilsynet; 2022 [hentet 29. april 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/ barn-og-medier-undersokelser/2022/231002_barn-og-medier_2022.pdf 2. Skogen JC, Hjetland GJ. Helsefremmende miljø på sosiale medier. Rapport fra gjennomføring av hovedundersøkelse i Bergen, 1. datainnsamling. Bergen: Folkehelseinstituttet; 2021. 1. 3. Bjørke CN, Bøe H, Utti C. TikTok’s muskelkraft [Internett]. Vestfold og Telemark: NRK; 3. desember 2022 [Hentet: 1. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.nrk. no/vestfoldogtelemark/tiktoks-algoritmer-drar-barn-inn-i-en-verden-av- ekstrem-trening-og-vektnedgang-1.16183933 4. Sjö berg NE, Bjørnlund IB, Lund H. Teorigrundlaget for fysioterapi. I: Bjørnlund IB, Sj berg NE, Lund H, red. Basisbog I Fysioterapi. 2.utg. København: Munksgaard; 2017. s. 129-152. 5. Ravn S. Kroppen i et fænomenologisk perspektiv. Sjö berg, NE, Bjørnlund IB, Lund H, red. Basisbog i fysioterapi. 2.utg. København: Munksgaard; 2017. s. 163-171. 6. Schiefloe PM. Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forstaelse. 3. utg. Oslo: Fagbokforlaget; 2019. 532 s. 7. Moreno DR, Quintana JG, Riañ o ER. Impact and engagement of sport & fitness influencers: A challenge for health education media literacy. OJCMT. 2023;13(3):125. https://doi.org/10.30935/ojcmt/13309 8. Pilgrim K, Bohnet-Joschko S. Selling health and happiness how influencers communicate on Instagram about dieting and exercise: mixed methods research. BMC Public Health. 2019;19:2-9. https://doi.org/10.1186/s12889-019-7387-8 9. Helsedirektoratet. Helsekompetanse - kunnskap og tiltak [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 20. jan 2021 [Oppdatert 16. feb 2024; hentet 15. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/ helsekompetanse 10. Medietilsynet. Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse [Internett]. Medietilsynet; 2015 [hentet 12. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/aldersgrense-ikoner-og-veiledning-no-og-eng/ aldersgrenser_barn_og_unges_mediekompetanse_2015.pdf 11. Lundberg L. Helsepersonell bør bli mer aktive pa sosiale medier, mener forsker [Internett]. Forskning.no; 18. mai 2020 [hentet 19. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.forskning.no/diabetes-helsetjenester- informasjonsteknologi/ helsepersonell-bor-bli-mer-aktive-pa-sosiale-medier-mener- forsker/1682451 12. Powell J, Pring T. The impact of social media influencers on health outcomes: Systematic overview. Social science and Medicine. 2024;340:1-10. https://doi. org/10.1016/j.socscimed.2023.116472 13. Steinnes KK, Teigen HF. Livsstil til salg: om influensermarkedsføring pa sosiale medier og hvordan ungdom pavirkes. NTU. 2021:2(1):4-22. https://doi. org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01 14. Helsedirektoratet. Praktiske tips fra helsesykepleiere som benytter sosiale medier [Internett]. Helsedirektoratet; 13. mars 2018 [oppdatert 30. nov 2022; hentet 16.mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ sosiale-medier-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/praktiske-tips-frahelsesykepleiere-som-benytter-sosiale-medier 15. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64. 16. Gagnon K, Sabus C. Professionalism in a Digital Age: Opportunities and Considerations for Using Social Media in Health Care. Physical Therapy. 2015; 95(3): 406-414. https://doi.org/10.2522/ptj.20130227 17. Dragland A, Færø T, Melleby G. Et sykt helsevesen [Internett]. NRK; 8. feb 2024 [Hentet 8. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/ytring/et-sykthelsevesen-1.16716589 www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy