FYSIOTERAPEUTEN 5/24 39 dilemma mellom et ønske om bli sett og forst tt p den ene siden, og et behov for opprettholde en fasade p den andre siden. Stress – «Jeg ser s fort ned p meg selv» Et gjennomg ende tema i jentenes fortellinger er opplevelsen av stress. Historiene vitner om at det er mye jentene skal rekke og være med p , b de p skolen og p fritiden. Jentenes fortellinger omhandler en rekke gjørem l som ang r b de faglige, sosiale og fremtidige forhold. Overganger trekkes frem som en sentral hendelse i jentenes beretninger om stress. «Det er jo en veldig stor overgang fra ungdomsskolen til videregående. For det er jo ikke bare vanlig studie, med studiespesialisering, det er jo musikk på siden. Så vi har mer å gjøre enn de som går vanlig studie. Så det er veldig stress. Pressa inn. (…) Ja, I tillegg til at jeg skal jobbe. Også er jeg instruktør på en revy på ungdomsskolen (…) Også er det det at når jeg er hjemme så må jeg jo… Så er det vanlige plikter. Også er jeg med på ungdomsrådet! (…) Det er ingenting jeg vil nedprioritere. Rett og slett» (Silje, 16 r). Historiene vitner om at livets mange gjørem l kan være vanskelig h ndtere. Fortellingene uttrykker en samtidighet mellom travelhet og stressende forhold i livet, og smertene de erfarer i kroppen. «Jeg har lagt merke til at jo mer jeg stresser. Og jo mer ting jeg har rundt meg som skjer. Med en gang det skjer, så kan jeg få vondt i armen (…) Jeg tror det var på en måte kroppen min sa «nå er det nok, nå må du roe deg ned litt»» (Oda, 15 r). Jentenes historier om stress gjenspeiler p mange m ter samtidens kulturelt utbredte fortelling om ungdoms helseplagers tilknytning til «stress og press». Historiene viser samtidig til opplevelser av ikke mestre eller strekke til, og p følgende erfaringer med gjentatte nederlag. «Det er jo hvis man, eller hvis jeg da, på en måte føler at jeg ikke mestrer noe. Så ser jeg så fort ned på meg selv. Etter alt jeg har vært gjennom. Da blir det litt mer at jeg tenker at jeg ikke er verdt noe, og da setter det seg også i ryggen. Så da blir det ganske tungt. Så det er jo gjerne hvis jeg får tunge tanker eller er gjennom noe jeg føler at jeg ikke mestrer, eller ikke får til» (Ingeborg, 18 r). Jentenes fortellinger viser b de til et ønske og forventning om strekke til p mange omr der, og samtidig til gjentatte opplevelser av ikke mestre eller være god nok. Opplevelser av mislykkes knyttes eksplisitt til redusert egenverdi og selvfølelse. At utilstrekkelighet oppfattes som et personlig nederlag, og f r betydning for deres oppfatning av seg selv, kan knyttes til individualiseringen og kulturelle idealer som vellykkethet og selvrealisering. Diskusjon Studiens hensikt var f økt kunnskap om hvordan ungdommer med langvarige smertetilstander erfarer og gir mening til sine plager, og hvordan samfunnsmessige betingelser og kulturelle idealer f r betydning for deres sykdomserfaringer. Funnene viser hvordan jentene forstr egne smerter i lys av tidligere vonde hendelser, stress og erfaringer med ikke bli trodd og forst tt. P den ene siden uttrykker fortellingene en grunnleggende s rbarhet og behov for støtte fra andre, og p den andre siden preges de av kulturelle idealer om være selvstendig, mestre p egenh nd og opprettholde en vellykket fasade. Historiene uttrykker p den ene siden et ønske om være med p mye og lykkes p flere arenaer. Samtidig viser historiene til gjentatte personlige nederlag og redusert egenverdi n r jentene ikke klarer det. Kulturelle forventninger møter individuell s rbarhet At jentenes fortellinger viser en sammenheng mellom langvarige smerter og stress, er i tr d med kulturelle forst elser og narrativer i v rt samfunn, slik som «flink pike» og «generasjon prestasjon» (1). Funnene er ogs i tr d med en omfattende rapport om norske skoleelever, som viser at psykosomatiske helseplager er sterkt knyttet til selvrapportert stress (20). I rapporten knyttes opplevelsen av stress til personlige faktorer som lav selvfølelse, høye forventninger til seg selv og følelse av utilstrekkelighet (20). Dette er i tr d med jentenes fortellinger, som viser hvordan nederlag og mangel p mestring kan føre til opplevelser av redusert egenverdi. Samtidig viser funnene i v r studie hvordan kulturelle idealer som vellykkethet og selvrealisering kan gjøre det vanskelig senke kravene og nedprioritere gjørem l. Det kan tenkes at det vokse opp i et individualisert samfunn, med uendelige valgmuligheter og fokus p personlig utvikling, kan bidra til opprettholde og forsterke opplevelsen av stress. Det er ogs sannsynlig at dette p virker de unges forhold til seg selv og egen kropp. Funnene indikerer at unges utsatthet for stress og helseplager ikke bare bør ilegges personlige og individuelle forhold, men ogs m ses i lys av samfunnet vi er en del av. Funnene i denne studien underbygger samtidig viktigheten av være oppmerksomme p den enkeltes utsatthet gjennom sine individuelle livserfaringer. Jentenes fortellinger vitner om at brudd eller mangel p relasjonell tilhørighet kan forankres i kroppen som smerte. Filosofen Arne Vetlesen p peker at vi som mennesker er utsatt for smerte gjennom opplevelser som tap, sorg og nederlag (14). Selv om det til en viss grad anerkjennes at vonde erfaringer kan komme til uttrykk i kroppen, synes jentenes historier uttrykke gjentatte erfaringer med ikke bli trodd og anerkjent. Samtidig viser funnene hvordan kulturelle forventinger om egenh ndtering og selvstendighet, f r betydning for jentenes evne til dele sine erfaringer, være s rbar og be om hjelp. Vetlesen p peker nettopp at en konsekvens av leve i et samfunn med økende individuell frihet og uavhengighet, kan være at grunnleggende menneskelige behov som støtte og avhengighet til andre blir forst tt som en svakhet (14). Funnene argumenterer derfor for lytte til den enkeltes historie, anerkjenne deres opplevelse og sikre tilstrekkelig støtte. Samtidig underbygger funnene viktigheten av sikre ivaretakelse av barn og unge i overganger og krevende livssituasjoner der relasjonell trygghet og tilhørighet kan være truet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy