40 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Individuelt ansvar eller forebygging p samfunnsniv ? Selv om gjeldende retningslinjer for oppfølging av langvarige smertetilstander hos unge anbefales være familiesentret, synes tiltakene i hovedsak rette seg mot egenh ndtering og endringer av den enkeltes vaner og livsstil. Individuelle treningsøvelser, kognitiv atferdsterapi, stressmestring og smerteedukasjon er eksempler p foresl tte tiltak (16). Funnene i denne studien viser imidlertid hvordan vonde erfaringer med tap og utenforskap i oppveksten, og opplevelser av st alene, er sentrale temaer i jentenes fortellinger. Videre peker funnene mot kulturelle forventninger om være selvstendig og h ndtere det vanskelige p egenh nd. Filosof og psykolog Ole Jacob Madsen hevder at individuelle tiltak som eliminering av stress, treningsøvelser eller endring i tankemønstre kan bidra til økt ansvarliggjøring gjennom forsterke inntrykket av at det er ungdommen selv det er noe galt med (1). Et slikt perspektiv underbygges av funnene i denne studien, der jentenes fortellinger indikerer at de vurderer sin egen h ndtering av smertene, og andre krevende forhold, som utilstrekkelig. Slik sett kan tiltak som innebærer at ungdommen skal «gjøre mer», eller «tenke annerledes», potensielt bidra til økt press og bli enda en ting de skal mestre. Tar vi et slikt perspektiv i betraktning kan vi risikere at behandlingen bidrar til opprettholde ungdommenes plager gjennom forsterke et allerede etablert mønster. Skolen er et sentralt tema i jentenes fortellinger. Å rette tiltak mot skolen synes derfor være betydningsfullt. Flere hevder at økt læringspress, m ling og vurdering i skolen g r p bekostning av barn og unges muligheter for lek, og bidrar til økt mistrivsel og stress (21). Vi vet at rapportering av stress øker i takt med økte skolekrav, og at en variert og aktiv skolehverdag bidrar til motvirke stress, fremme samspillserfaringer og gode relasjoner (20). Funnene i denne studien, som peker mot b de stress, utilstrekkelighet og manglende relasjonell støtte og tilhørighet p skolen, underbygger verdien av en slik tilnærming. Studiens funn peker mot et behov for helsefremmende tiltak i skolen, der fysioterapeuter har verdifull kompetanse. Vi vet at bruk av kropp og sanser kan bidra til regulere kroppens stressresponssystem, og samtidig fungere smertelindrende for enkelte (22;16). En variert skolehverdag som gir flere muligheter til kroppslige og sanselige erfaringer i samspill med andre, kan være verdifullt for mange. En slik tilnærming kan fungere helsefremmende p gruppeniv , og samtidig bidra til at man unng r ansvarliggjøring av ungdom i en s rbar situasjon. Metodiske betraktninger Førsteforfatter er fysioterapeut og hennes faglige bakgrunn og kliniske erfaring vil prege hennes forskerrolle og forforst else av tematikken. For unng at egen forutinntatthet ble styrende, ble det tilstrebet stille pne spørsm l som i minst mulig grad gjenspeilet egne oppfatninger. M let var derfor at ungdommene fikk snakke mest mulig fritt under intervjuene. Ettersom studien baserer seg p intervjuer av kun fem informanter, gir det et begrenset grunnlag for si noe om generaliserbarhet. Dette forsterkes av at samtlige deltakere var jenter, og at de som valgte delta trolig utgjør en relativt homogen gruppe. Et større og mer variert utvalg hadde trolig bidratt til et mer nyansert og mangfoldig datamateriale. Gjennom presentere utvalget nøye, redegjøre for det teoretiske rammeverket og beskrive gjennomføring og analyse av datamaterialet, vil vi likevel argumentere for at funnene i denne studien kan overføres til andre unge med liknende plager. Ettersom studien bygger p allmenne kulturelle forst elsesrammer, normer og idealer, vil vi argumentere for at ungdommer i tilsvarende situasjon kan kjenne seg igjen, og at funnene kan være relevant for fagpersoner som arbeider med m lgruppen. Kliniske implikasjoner Funnene vitner i første rekke om at ungdom med langvarige smertetilstander har et behov for bli trodd og anerkjent. For sikre tilstrekkelig støtte, og skape en felles forst else av plagene, kan det være aktuelt for helsepersonell inng samarbeid med personer som omg s den unge i hverdagen, som foreldre og lærere. For imøtekomme kompleksiteten i denne type helseplager vil en tverrfaglig tilnærming sannsynligvis være avgjørende. Samtidig peker funnene mot at langvarige smertetilstander ikke bør løses p individniv alene. Funnene fremhever hvordan økt individualisering i v rt samfunn kan bidra til forsterke ungdommenes plager. Det rette tiltak mot systemer, for eksempel skolen, kan derfor være viktig b de for unng økt press p den enkelte, men ogs for forebygge utvikling av langvarige smertetilstander hos barn og unge generelt. Funnene peker p et behov for helsefremmende tiltak i skolen, der fysioterapeuter kan bidra med viktig kompetanse i et tverrfaglig samarbeid. Takk Vi ønsker takke deltakerne som stilte til intervju og delte pent om sine erfaringer. Videre vil vi takke Fysiofondet som har bidratt med finansiell støtte til formidlingsarbeidet. Litteraturliste 1. Madsen O.J. (2018) Generasjon prestasjon – hva er det som feiler oss? Oslo: Universitetsforlaget. 2. Bakken A. (2022) Ungdata 2022: Nasjonale resultater. NOVA Rapport;5: 2022 3. Tutelman P.R et.al (2021) Epidemiology of chronic pain in children and adolescents: a protocol for a systematic review update. BMJ Open. Volume 11, Issue 2. Doi: https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-043675 4. Gobina I, Villberg J, Valimaa R, Tynjala J, Whitehead R, Cosma A, et.al. (2019) Prevalence of self-reported chronic pain among adloescents: evidence from 42 countries and regions. Eur J Pain. 2019; 23 (2): 316-26. Doi: https://doi. org/10.1002/ejp.1306 5. Groenewald CB, Giles M, Palermo TM (2019) School absence associated with childhood pain in the United States. Clin J Pain. 2019;35(6):525-31. Doi: https:// doi.org/10.1097/AJP.0000000000000701 6. Logan, D.E, Simons, L.E., Stein, M.J., Chastain, L. (2008) School Impairment in Adolescents With Chronic Pain. The Journal of Pain. Volume 9, Issue 5. https://doi. org/10.1016/j.jpain.2007.12.003 7. Forgeron, P. A., King, S., Stinson. J. N., McGrath, P. J., McDonald, A. J. & Chambers, C.T. (2010). Social functioning and peer relationships in children and adolescents with chronic pain: A systematic review. Pain research and management, 15, 27–41. Doi: https://doi.org/10.1093/jpepsy/jsx074 8. Miller, M.M., Meints, S., Hirsh, A.T. (2018) Catastrophizing, pain, and functional outcomes for children with chronic pain: a meta-analytic review. PAIN. Volume 159, Issue 12. Doi: https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000001342 9. Haraldstad K, Christophersen KA, Helseth S. (2017) Health-related quality of life and pain in children and adolescents: a school survey. BCM Pediatr. 2017;17(1):174. Doi: 10.1186/s12887-017-0927-4 10. Fisher E, Heatcote LC, Eccleston C, Simons LE, Palernmo TM (2018) Assessment of pain anxiety, pain catastrophizing, and fear of pain in children and adolescents with chronic pain: a systematic review and meta-analysis. J Pediatr Psyschol. Doi: https://doi.org/10.1093/jpepsy/jsx103
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy