FYSIOTERAPEUTEN 5/24 43 © Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • Studiens funn gir informasjon som kan være nyttige i det kliniske møtet med menn med spiseforstyrrelser. Det gjelder indikasjonene om felles tanker og holdninger til tvangspreget trening på tvers av tre diagnosegrupper (AN, BN og uspesifisert SF), og at selvrapportert mengde trening ikke skiller mellom diagnosegruppene. Funnene synliggjør også at det kan være nødvendig å ha målrettede behandlingstiltak både rettet mot kjernesymptomene i spiseforstyrrelsen og mot mengde trening for å redusere tvangspreget trening blant menn med SF. Disorders» (EED) (11). Den nye studien har utgangspunkt i pasientutvalget i valideringsstudien. Fra 2018 til januar 2023, er utvalget utvidet med 27 menn med SF, rekruttert fra spesialisthelsetjenesten, og utvalget i studien best r av 82 menn med SF. Deltagerne er rekruttert fra ti enheter i spesialisthelsetjenesten (poliklinikk og døgn) i Norge. Deltagerne oppfylte diagnosekriteriene for spiseforstyrrelse i samsvar med «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition» (13). De ble inkludert p forskjellige tidspunkt i forløpet av sin SF. Dette medførte at noen deltagere med anoreksia nervosa (AN) og bulimia nervosa (BN) ikke lengre oppfylte kriteriene for henholdsvis vekt og kompenserende atferd ved inkludering. Disse deltagerne ble likevel fordelt i diagnosegruppene for AN og BN. P grunn av f deltagere med overspisingslidelse (n = 6) og «other specified feeding or eating disorder» (OSFED) (n = 4), s ble de analysert sammen i OSFED gruppen. Utvalget besto av 82 menn med SF, og hadde følgende diagnosefordeling: 58,0% (n = 47) AN, 29,6% (n = 24) BN, and 12,4% (n = 10) OSFED. Gjennomsnittsalder i utvalget var 30,4 r (SD = 10.7, variasjon 17,6–63,2). I diagnosegruppene var gjennomsnittsalder 27,6 r (SD = 9.8) i AN gruppen, 34,5 r (SD = 10,5) i BN gruppen, og 34,0 r (SD = 11,7) i OSFED gruppen. I hele utvalget var gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) 23,1 (SD = 10,0, variasjon 9,33–59,6). I diagnosegruppene var KMI verdiene 17,7 (SD = 3,3) i AN gruppen, 26,5 (SD = 8,3) i BN gruppen, og 40,2 (SD = 12,1) i OSFED gruppen. Spørreskjemaet Exercise and Eating Disorder (EED) Spørreskjemaet Exercise and Eating Disorder (EED) er validert, og skjemaet har tilfredsstillende psykometriske egenskaper (11, 12). EED har 19 utsagn p en sekspunkts skala (0–5), og fire subskalaer. Høyere skrer indikerer høyere alvorlighet av symptomene. Skjemaet gir informasjon om tanker og holdninger rettet mot trening (11, 12). Subskalaene dekker følgende dimensjoner: 1) tvangspreget trening, 2) positiv og frisk trening, 3) bevissthet om kroppslige signal, og 4) trening for vekt og utseende. Cronbach’s alpha koeffisient for EED global skala var 0,84, og i subskalaene var verdiene henholdsvis 0,94, 0,81, 0,72 og 0.89, med høyeste verdi i subskalaen «tvangspreget trening», EED skjemaet har ogs inkludert spørsm l om mengde trening (frekvens, intensitet, og varighet av trening). Disse spørsmlene er hentet fra Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT). Dataene fra de selvrapportert mengde trening har blitt validert og sammenlignet med objektive m l for aktivitet (14). I denne studien rapporteres tre svaralternativer i hver kategori. 1. Frekvens av trening: «Sjeldnere enn en gang i uka» (lav frekvens), «To til tre ganger i uka» (moderat frekvens), og «Omtrent hver dag» (høy frekvens). 2. Intensitet av trening: «Tar det rolig uten bli andpusten eller svett» (lav intensitet), «Tar det s hardt at jeg blir andpusten og svett» (moderat intensitet), «Tar meg nesten helt ut» (høy intensitet). 3. Varighet av trening (for hver økt): «Mindre enn 30 minutter» (kort varighet), «30 minutter til en time» (middels varighet), og «Mer enn en time» (lang varighet). I denne studien inkluderes EED global sk re, subskala sk rer og selvrapportert mengde trening i analyser som undersøker gruppeforskjeller. Subskalaene i EED skjemaet dekker flere dimensjoner ved trening. Siden tvangspreget trening er framhevet som en sentral del av pasienter med SF sine utfordringer med trening, er denne subskalaen benyttet som uavhengig variabel i regresjonsmodellene. Spørreskjemaet Eating Disorder Examination Questionnaire 6.0 Spørreskjemaet Eating Disorder Examination Questionnaire 6.0 (EDE-Q 6.0) er validert, og er et skjema som er mye benyttet i klinisk arbeid og i forskning knyttet til SF. EDE-Q har 28 utsagn og 4 subskalaer. Skjemaet gir informasjon om kjernesymptom i SF i en tidsperiode over de siste 28 dagene (15). Det er etablert normtall for norske menn (16, 17). Global sk re for EDE-Q er inkludert i analysene som undersøker gruppeforskjeller, og som uavhengig variabel i regresjonsmodellene. Cronbach’s alpha koeffisient for EDE-Q global skala var 0,94. Statistiske analyser Deskriptive data er rapportert som gjennomsnitt og standard avvik (SD) for hele utvalget og for de tre diagnostiske gruppene. Kruskal-Wallis test ble utført for undersøke forskjeller mellom diagnosegruppene for de ordinale skalaene for mengde trening (frekvens, intensitet og varighet). Selv om dataene fra spørreskjemaene ikke var helt normalfordelte, s ble de behandlet som kontinuerlige variabler. For sikre p litelige resultat, ble b de Kruskal-Wallis test og ANOVA gjennomført. Analysene ga samme resultat, og resultatene fra ANOVA analysene er presentert i Tabell 1. Regresjonsanalyser ble utført for undersøke sammenhenger mellom den avhengige variabelen «tvangspreget trening» (subskala i EED skjemaet) og uavhengige variabler. Fire regresjonsmodeller ble analysert. EDE-Q global sk re var uavhengig variabel i alle de fire modellene. Hver av modellene ble justert for diagnosegrupper, KMI og alder. P grunn av utvalgets størrelse var det ikke mulig inkludere alle tre variabler knyttet til mengde trening (frekvens, intensitet og varighet) i samme modell. Disse variablene ble derfor inkludert hver for seg i henholdsvis modell, 2, 3 og 4. Variablene for mengde trening rapporteres med tre
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy