VITENSKAPELIG ARTIKKEL 44 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 alternativ hver. I de respektive modellene er den laveste kategorien av henholdsvis frekvens, intensitet og varighet av trening satt som referanseverdi. For vurdere hvilken modell som viste sterkest sammenheng til den avhengige variabelen, ble modell 2, 3 og 4 ble sammenlignet ved benytte justert R2.. Høyeste verdi av R2 indikerer sterkest sammenheng. En p verdi < 0,05 er satt som grenseverdi for statistisk signifikans av resultatene. Cronbach’s alpha koeffisient er benyttet for vurdere grad av intern konsistens av skalaene i spørreskjemaene. Resultat ANOVA analysene viste en statistisk forskjell mellom diagnosegruppene for EDE-Q global sk re (p < 0,001), men ikke for andre variabler (se Tabell 1). Resultatene for selvrapportert mengde av trening (frekvens, intensitet og varighet) er presentert i Figur 1. Kruskal-Wallis test viste ingen statistiske forskjeller mellom diagnosegruppene (frekvens: p = ,08, intensitet: p = ,31 og varighet: p = ,71). Regresjonsanalysene viste en statistisk signifikant sammenheng mellom EDE-Q global sk re og tvangspreget trening i alle de fire modellene (p < 0,001). Alle fire modellene ble justert for diagnosegrupper, KMI og alder. Verdiene fra regresjonsmodellene er rapportert i Tabell 2. Regresjonsmodellene ble sammenlignet ved hjelp av justert R2. Modell 2, med de uavhengige variablene EDE-Q og selvrapportert frekvens av trening, viste seg forklare størst andel av variasjonen i den avhengige variabelen (tvangspreget trening). Parameterestimatene for mengde trening indikerer ogs en sterkere sammenheng for alternativene med henholdsvis høyere frekvens, hardere intensitet og lang varighet av trening. Resultatene viser statistisk signifikant forskjell for høy og moderat frekvens (p < 0,001) sammenlignet med referansekategorien lav frekvens. Det samme gjelder for høy og moderat intensitet av trening (p < 0,001) sammenlignet med lav intensitet. For varighet av trening er det statistisk signifikant forskjell for lang varighet (p < 0,01) sammenlignet med middels og kort varighet av treningen. Diskusjon I denne studien har vi utforsket tanker og holdninger til trening, selvrapportert mengde trening, og faktorer som har sammenheng med tvangspreget trening blant menn Tabell 1 EED global skåre, underskala skårer, og EDE-Q global skåre i hele utvalget og i diagnosegrupper. Hele utvalget N = 82 AN n = 47 BN n = 25 Uspesifisert SF n = 10 ANOVA Standardisert effektstørrelse Bonferroni post hoc test Gjennomsnitt (SD) Gjennomsnitt (SD) Gjennomsnitt (SD) Gjennomsnitt (SD) F verdi, p verdi Eta squared η2 Mellom grupper Gjennomsnittlig forskjell (95% KI) p verdi EED global skåre 2.1 (0.7) 2.1 (0.8) 2.2 (0.6) 2.0 (0.6) .32 .73 0.008 EED tvangspreget 2.0 (1.4) 2.0 (1.5) 2.3 (1.2) 1.5 (0.8) 2.3 .11 0.055 EED positiv 2.3 (1.3) 2.3 (1.5) 2.0 (1.0) 3.0 (1.1) 1.8 18 0.043 EED kroppslige signal 1.8 (1.4) 1.8 (0.9) 1.7 (0.9) 2.3 (0.8) 1.7 .19 0.041 EED vekt og fasong 2.3 (1.7) 2.3 (1.8) 2.7 (1.4) 1.5 (1.3) 2.2 .12 0.052 EDE-Q global skåre 2.7 (1.5) 2.3 (1.6) 3.4 (1.2) 2.5 (1.3) 4.3 .02 0.104 AN vs BN 1,1 (0.17; 2,0) .02 Merknader: Variansanalyse (ANOVA) er gjennomført ved sammenligning av diagnosegrupper. Bonferroni prosedyre er benyttet som post hoc test. Bare statistisk signifikante sammenhenger er rapportert sammen med p-verdi uthevet i fet skrift. Effekt størrelse (Eta squared η2): liten effekt størrelse =.02, medium =.13, stor =.26. Forkortelser: AN – anoreksia nervosa, BN – bulimia nervosa, SF – spiseforstyrrelse, KI – konfidensintervall. Figur 1 Selvrapportert mengde av trening: frekvens (lav, moderat og høy), intensitet (lav, moderat og høy) og varighet (kort, middels og lang). Mengdeangivelsen er rapportert som prosentandel i diagnosegruppene for hver av svaralternativene. Figur 1. Selvrapportert mengde av trening: frekvens (lav, moderat og høy), intensitet (lav, moderat og høy) og varighet (kort, middels og lang). Mengdeangivelsen er rapportert som prosentandel i diagnosegruppene for hver av svaralternativene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy