FYSIOTERAPEUTEN 5/24 45 med forskjellige SF diagnoser. Funnene indikerer felles tanker og holdninger til trening i diagnosegruppene i dette utvalget med menn med SF. Selvrapportert mengde av trening differensierte ikke mellom diagnosegruppene. SF symptomene m lt med EDE-Q global sk re og selvrapportert mengde av trening (frekvens, intensitet og varighet) ble funnet ha statistisk signifikant sammenheng med tvangspreget trening. EED sk rene i dette utvalget er p samme niv som vi fant i den publiserte valideringsstudien for menn (11), hvor 55 av de 82 deltagerne i denne studien var inkludert. At vi ikke fant signifikante forskjeller mellom de tre diagnosegruppene indikerer felles tanker og holdninger knyttet til forskjellige dimensjoner blant mennene med SF i dette utvalget. Vi har ikke funnet studier med sammenlignbare kliniske data p menn med SF, men resultatene er sammenlignbare med resultatene fra valideringsstudien (EED skjemaet) for kvinner med SF (12). Dette kan indikere at EED skjemaet representerer tanker og holdninger til trening som er felles for b de menn og kvinner i kliniske SF utvalg. N r det gjelder selvrapportert mengde trening fant vi ikke statistisk signifikante forskjeller mellom diagnosegruppene, noe som kan belyse en mer sammensatt problemstilling. En mulig over- eller underrapportering av trening blant pasienter med SF er en faktor som en som en m ta hensyn til (1). I det kliniske arbeidet ser vi ogs at hva som defineres som trening kan være forskjellig. For eksempel kan erfaring med trening oppleves og defineres annerledes av en undervektig person sammenlignet med en overvektig person. Det kan ogs være forskjell p definisjonen for en AN pasient som er restriktiv i tanker og atferd, og en BN pasient som bruker trening som en kompenserende atferd. I valideringsstudien fra 2018 (11) fant vi at menn med SF hadde større problem med gjenkjenne og ta hensyn til kroppslige signal (f.eks. tørst, sult, slitenhet) sammenlignet med kontrollgruppen. Dette kan ogs p virke hvordan intensitet av trening registreres og rapporteres. Regresjonsmodellene belyste at b de SF symptom og mengde trening viste statistisk signifikant sammenheng med tvangspreget trening i dette utvalget. Dette kan være viktig klinisk informasjon, og indikerer at behandlingstiltak rettet b de mot kjernesymptom i SF og den overdrevne treningen er nødvendig for redusere tvangspreget trening hos menn med SF. Styrker og begrensninger Denne studien er en av f studier som har undersøkt tvangspreget trening blant menn med SF i spesialisthelsetjenesten. Deltagerne er rekruttert fra flere behandlingsenheter i Norge, og kan sees p som et representativt utvalg av menn som blir henvist til spesialisthelsetjenesten i Norge. I tolkningen av resultatene i er det flere faktorer som en m ta hensyn til. Menn som blir henvist til spesialisert behandling for sin SF er en selektert gruppe. Dette bidrar til usikkerhet med tanke p om funnene kan ha relevans for utvalg i primærhelsetjenesten. Et større utvalg ville gitt mulighet til inkludere alle de uavhengige variablene i samme regresjonsmodell og en innbyrdes justering av variablene som representerer mengde trening. Det lave antallet, og heterogeniteten i diagnosegruppen OSFED, hvor noen deltagere ogs har alvorlig overvekt, bidrar til usikre resultat. Dette vil kunne ha betydning for tolkningen av resultatene. Deltagerne ble rekruttert p forskjellige punkt i sitt behandlingsforløp. Flere har mottatt behandling før inkludering, og kan derfor ha presentert et mindre alvorlig symptombilde n r de deltok i studien enn det som en ville sett i forkant av behandling. Inkluderingen til studien har foreg tt over mange r. Samfunnsmessige endringer knyttet til trening og hvordan menn trener kan ha endret seg, og gjennom det ha betydning for resultatene og tolkningen av dem. For sikre menn med SF god helsehjelp, s er det viktig utvide kunnskapskapsgrunnlaget gjennom videre forskning. Som v r studie viser, s er det nødvendig ha fokus p utvalgsstørrelse, homogenitet i symptomer, problemstillinger som viser forskjeller mellom kjønn, niv i helsetjenesten, og samfunnsutvikling. Tabell 2 Regresjonsmodeller med EED underskala tvangspreget trening som avhengig variabel Modeller Uavhengige variabler Beta t-verdi p- verdi 95% KI Beta Justert R2 Modell 1 EDE-Q global skåre 0,60 6,57 p < 0,001 0,42-0.78 39,5 Modell 2 EDE-Q global skåre Treningsfrekvens (høy) Treningsfrekvens (moderat) 0,55 1,57 0,86 7,48 6,41 3,45 p < 0,001 p < 0,001 p < 0,001 0,41-0,70 1,08-2,06 0,36-1,36 64,8 Modell 3 EDE-Q global skåre Treningsintensitet (høy) Treningsintensitet (moderat) 0,58 1,60 1,20 6,99 4,68 4,56 p < 0,001 p < 0,001 p < 0,001 0,41- 0,75 0,91-2,28 0,67-1,73 57,5 Modell 4 EDE-Q global skåre Treningsvarighet (lang) Treningsvarighet (middels) 0,57 1,23 0,56 5,94 3,30 1,57 p < 0,001 p < 0,01 p = 012 0,38-0,76 0,49-1,98 -0,16-1,29 48,2 Merknader: Regresjonsmodeller. Modell med høyeste justerte R2 er markert i fet skrift, Forkortelser: EED – Exercise and Eating Disorder, EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire, KI – konfidensintervall.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy