FYSIOTERAPEUTEN 5/24 47 Den underliggende sykdommen som gjør at brudd lettere oppst r ved mindre traumer er osteoporose. De vanligste osteoporotiske bruddene skjer i rygg, hofte og underarm. Norge har den tvilsomme æren av ligge i verdenstoppen n r det gjelder forekomst av brudd hos eldre. Hvert r brekker nemlig ca. 9000 mennesker hoften i Norge (1), insidensen av underarmsbrudd er høyere i Norge enn i andre Nordeuropeiske land (2), og Tromsø-undersøkelsen har vist at 14 prosent av deltakere over 55 hadde et eller flere vertebrale brudd (3). Fysioterapeuter med nøkkelrolle I 2018 samlet flere organisasjoner, deriblant Fragility Fracture Network (FFN), European Geriatric Medicine Society (EuGMS) og International Osteoporosis Foundation (IOF), seg om en global mobilisering for bedre behandlingen av eldre personer med lavenergibrudd (4). Arbeidet ble skissert langs tre linjer: Bedre akuttbehandling, bedre oppfølging og rehabilitering etter bruddet og bedre tilgang p sekundærforebyggende tiltak for unng nye brudd. Fysioterapeuter har en viktig rolle i alle disse fasene. I akuttfasen etter hoftebrudd er fysioterapeuten sentral n r det gjelder hjelpe pasienter p bena, øve p forflytning og trene opp gangfunksjon, samt gi øvelser for bedre muskelstyrke og balanse. Fysioterapeuten har ogs en viktig rolle med fremme generell mobilisering av alle pasientene p sykehusavdelingen (5). P mange sykehus finnes det ortogeriatriske tilbud, der blant andre sykepleier, ortoped, geriater, fysioterapeut og ergoterapeut er avgjørende for et tilfredsstillende resultat. Fysioterapeutens fortløpende vurderinger av pasientenes funksjon og mobilitet kan være et avgjørende bidrag i de kliniske avgjørelsene som blir tatt. I Norge har forskning vist at ortogeriatri er forbundet med gode resultater for pasienter med hoftebrudd (6). Forskning viser at opptrening b de i den tidlige fasen (innen tre m neder) og senere (etter tre m neder) etter hoftebrudd er forbundet med bedret fysisk funksjon. Selv om forskningen viser gode resultater, oppn r de aller færreste samme funksjonsniv som før hoftebruddet, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvilken trening som er best, og hva som er beste tidspunktet for sette i gang treningen (7-10). Risiko for nye brudd N r noen først har hatt et lavenergibrudd er risikoen for ett nytt osteoporotisk brudd svært stor. Sekundærforebygging er derfor svært viktig. P mange sykehus er det opprettet egne klinikker for fange opp eldre personer med brudd og tilby utredning og behandling for osteoporose og fallrisiko (det som p engelsk kalles Fracture Liason Services eller FLS). Førstelinjebehandlingen ved osteoporose er medikamentell, sammen med godt kosthold, trening og fysisk aktivitet, som sammen kan bidra til bedre fysisk funksjon og redusere risiko for nye fall (11, 12). FysioteraGeriatri: «Bare» et brudd? B rd Bogen, fysioterapeut, PhD., Haraldsplass Diakonale Sykehus og Høgskulen på Vestlandet. Bard.erik.bogen@hvl.no. Morten Tange Kristensen, fysioterapeut, PhD., Fysio- og Ergoterapiens Forskningsenhed, Bispebjerg-Frederiksberg Hospital og Institut for Klinisk Medicin, Københavns Universitet. Brita Stanghelle, fysioterapeut, PhD., OsloMet – storbyuniversitetet. Marte Traae Magnusson, fysioterapeut, MSc., Oslo Universitetssykehus. Anette Hylen Ranhoff, overlege geriatri, dr. med., Diakonhjemmet Sykehus og Universitetet i Bergen. Frede Frihagen, overlege ortopedi, PhD., Ortopedisk avdeling, Sykehuset Østfold. Førsteamanuensis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. President Fragility Fracture Network. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD., OsloMet – storbyuniversitetet. Fagkronikker vurderes redaksjonelt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Når en person faller og brekker hoften, må bruddet repareres. Situasjonen kompliseres ved at de som får et hoftebrudd ofte er sårbare og multisyke eldre personer. De har allerede flere kroniske sykdommer, bruker mange medisiner, og har økende vanskeligheter med å klare seg selv. Disse pasientene er geriatriske pasienter, med et brudd, og fysioterapeuter bør ha en sentral rolle i den tverrfaglige behandlingen av disse. FAGKRONIKK
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy