50 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGESSAY Bør vi tenke nytt om (re)habilitering? Runa Kalleson, fysioterapeut, PhD., førsteamanuensis og prosjektleder for INTERACT, OsloMet - storbyuniversitetet. runaka@oslomet.no. Fagessay vurderes redaksjonelt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Men er det s sikkert at veien til bedre funksjon og større grad av mestring, selvstendighet og deltakelse for funksjonshindrede g r gjennom (re)habiliteringstjenester slik de utøves i dag? Det er et spørsm l som jeg vil utforske nærmere i dette fagessayet. Funksjonshindringer – et helseproblem? I NOUen P høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter (2) skriver et utvalg best ende av funksjonshindrede, p rørende og fagpersoner: «Lenge har funksjonshindringer – fra utviklingshemminger til bevegelseshemminger – blitt sett p primært som et helseproblem og en helseutfordring (…). Utvalget ønsker i stedet fokusere p en rettighetsbasert tilnærming, der det enkelte individ forst s som innehaver av grunnleggende rettigheter som myndighetene og samfunnet som helhet skal sikre. Den enkelte funksjonshindrede er ikke primært en pasient eller en bruker av tjenester, men et individ og en borger med rettigheter og muligheter» (2). Jeg føler meg umiddelbart truffet. For det stemmer jo det at jeg som fysioterapeut mange ganger har sett p spesielt bevegelseshemminger som et helseproblem og vurdert (re)habilitering i en helsetjenestekontekst som selve universaltiltaket. Men hvorfor tenker jeg egentlig slik? Styringsdokumenter p (re)habiliteringsfeltet Pliktoppfyllende som jeg er, har jeg helt sikkert latt meg p virke av gjeldene lover og retningslinjer p feltet. Alts starter jeg med utforske hva som egentlig sies i disse styringsdokumentene. Aller først g r jeg til selveste definisjonen av habilitering og rehabilitering, slik den st r beskrevet i forskriften om habilitering, rehabilitering og koordinator. Definisjonen har jeg lest og hørt og selv undervist om, ja, kanskje s mange ganger at jeg har sluttet reflektere over hva som egentlig ligger i den? Uansett: Habilitering og rehabilitering defineres i forskriften som «m lrettede samarbeidsprosesser p ulike arenaer mellom pasient, bruker, p rørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak» (1). Oi, tenker jeg, her ser jeg umiddelbart at blikket er rettet mot tjenester og tiltak, alts hva vi som profesjonsutøvere kan tilby eller yte. Og bruken av ordene pasient og bruker indikerer vel at det er helse- og omsorgstjenester vi snakker om? (Jeg har for eksempel aldri hørt noen snakke om elever som bruker av et skoletilbud, heller ikke en paraidrettsutøver som bruker av et idrettstilbud.) Ja, riktig! Under §2 Virkeomr de i forskriften st r det tydelig: «Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys og ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven». Men vent, her er det noe som bidrar til komplisere bildet: I den tilknyttede nasjonale veilederen om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator at «Habiliterings- og rehabiliteringstiltak kan omfatte alle livsomr der som berøres av funk- sjonsnedsettelsen. Det er dermed ingen avgrensning i hvilke aktører i tjenestene som kan inng i slike prosesser» (3). Det betyr alts at det er flere enn de som arbeider innen helse- og omsorgssektoren som kan være involvert i (re) habiliteringprosesser, uten at de nødvendigvis trenger forholde seg til den samme forskriften. Samarbeid med andre sektorer Ulikt lovverk kan skape utfordringer for samarbeid p tvers av sektorer, men s lenge det finnes gode veiledere for hvordan vi skal samarbeide, ordner nok det seg. Og ja, det fins faktisk egne veiledere om samarbeid mellom ulike sektorer, slik som denne: Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (4). Det m jo være midt i blinken, spesielt for meg som har barn og unge som mitt spesialfelt innen fysioterapifaget! Jeg begynner ivrig lese, men blir stadig mer skuffet ettersom jeg skroller meg gjennom dokumentet. Dette fremst r da virkelig mest som en redegjørelse for de ulike sektorenes ansvarsomr der, med veldig lite skrevet om sektorovergripende samarbeid? Faktisk ser det i I forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator står det at formålet med (re)habilitering er at «den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet» (1).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy