FYSIOTERAPEUTEN 5/24 51 veilederen ut som om det er viktigere at vi ikke jobber for tett sammen, da risikerer vi nemlig tr kke i hverandres bed. Eller som det st r: «I samarbeidet m grensene mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren avklares, slik at man ikke overtar hverandres oppgaver, men utfyller hverandre med kompetanse» (4). Etter ha lest veilederen føler jeg at jeg er like langt. Det oppleves fortsatt som tryggest lene seg p det jeg kjenner best, nemlig tiltak innenfor en helse- og omsorgskontekst og samarbeid med fagpersoner innenfor samme sektor. Men vent, jeg har da ogs sett retningslinjer der vi p legges samarbeide mer p tvers, stemmer ikke det? Retningslinjer som i større grad tar utgangspunkt i personene vi skal samarbeide med og om? Jo, vent, her er det noe: I den nasjonale veilederen om oppfølging av personer med store og sammensatte behov st r det eksplisitt skrevet: «Sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten har ogs en viktig rolle. (…) Veilederen beskriver viktige samarbeidsflater med andre sektorer. I dette ligger en oppfordring til at helse- og omsorgstjenesten i kommunene bør være p drivere for samarbeid p tvers av sektorgrenser» (5). Samarbeidsflate, alts , ikke grense. Det begynner lukte mer reelt tverrfaglig samarbeid! Det finnes ogs en nasjonal veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (6). Her benyttes begrepet gjenstridige problemer (wicked problems) for beskrive komplekse utfordringer som ikke lar seg løse av et tjenesteomr de alene. I slike tilfeller vil mangel p samarbeid over sektorgrenser være direkte feilsl tt, st r det lese: «Spesialisering kan bidra til fragmenterte tjenester som ikke ivaretar helheten. Det er derfor nødvendig akseptere at gjenstridige problemer er gjenstridige, og erkjenne at utfordringene ikke kan spesialiseres bort» (6). Det samme budskapet finner jeg ogs i strategidokumentet «Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge» (ogs kjent som – Løsningen vil for mange funksjonshindrede ikke være å finne kun innenfor helse- og omsorgssektoren, så her må vi løfte blikket og etablere nye former for samarbeid, skriver Runa Kalleson.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy