52 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 FAGESSAY BarnUnge21-strategien), utgitt av Forskningsr det i 2021. Ordet blindsone benyttes for illustrere at noe ikke blir sett og forst tt og derfor ikke f r den oppmerksomheten som er nødvendig. Blindsoner kan blant annet skyldes at tjenestene har forskjellige oppdrag, løsninger, verdier og normer, og at kunnskapen om andre tjenester er mangelfull, st r det lese i dokumentet (7). Kan vi gjennom defineringen av (re)habilitering som et fagfelt innen helse- og omsorgssektoren, med tilhørende eget lovverk og et overdrevent fokus p helse bidra til at noen havner i uønskede blindsoner? Fra helse til et rettighetsperspektiv I veilederen om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (6) vises det til sentrale rettigheter, som ikke kun er forankret i lover for helse- og velferdstjenesten, men ogs i selveste grunnloven. I grunnlovens § 104 stadfestes barns rett til rett til bli hørt, og det vektlegges at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som berører barn. Det vises i veilederen ogs til artikkel 7 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) der det tydelig fremg r at tiltak som treffes skal «sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og p lik linje med andre barn» (6). Dette bringer oss med ett tilbake til NOUen P høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter (2), der vi oppfordres til bevege oss bort fra et helseparadigme og over til et rettighetsparadigme i møtet med funksjonshindrede. Rettigheter handler da ikke primært om ha rett p visse helse- og omsorgstjenester, men om noe som er langt dypere forankret i funksjonshindredes hverdagsliv. Som det st r skrevet i NOUen: «Å ha rett til g p skole, til kunne ha et arbeid som passer en, til kunne bruke sin ytringsfrihet eller sin tros- og tankefrihet, til kunne ha vennskap og kjærlighets- og familieliv, til kunne nyte godt av kulturtilbud – alt dette er rettigheter som mange funksjonshindrede ikke f r oppfylt fordi samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt. N r det skjer, lever vi ikke opp til idealet om likestilling, og vi svikter mangfoldet. Dypest sett truer det selve menneskets iboende verdighet» (2). Hvordan tenke nytt om (re)habilitering? For sikre slike rettigheter er det ikke nok for oss som samfunn bare kunne tilby tjenester. Vi m ogs endre holdninger, sørge for gode løsninger for assistanse og arbeide for universelt utformede tilbud og omgivelser, p pekes det i NOUen (2). Men ogs tjenester vil være viktig for mange funksjonshindrede, uten at disse nødvendigvis er avgrenset til en spesifikk sektor (for eksempel helse- og omsorgssektoren). Et av de konkrete tiltakene utvalget bak NOUen foresl r, er derfor styrke arbeidet med utvikle gode modeller for tverretatlig samarbeid med fleksible og helhetlige tjenester som setter mennesket i sentrum (ikke tjenestene, alts !). Betyr det at vi bør tenke nytt ogs om (re)habilitering? Jeg tenker JA p dette spørsm let, selv om endringer kan være anstrengende og ukomfortabelt for de av oss som vanligvis liker det trygge og kjente. Utfordringen er: Kan vi klare g fra en tanke om hva vi kan tilby av tjenester og tiltak, til tenke «Hvordan kan vi bidra til at denne personen f r oppfylt sine grunnleggende rettigheter?» Nytenkning er ikke bare noe det oppfordres til i den nevnte NOUen, det utgjør ogs et bærende element i det relativt ferske samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv, lansert av regjeringen i 2023 (8). Tidligere i r leverte Forskningsr det som del av oppdraget rapporten Barn og unge først – v rt felles ansvar (9). I rapporten st r det blant annet at «Samfunnsoppdraget er forst som transformerende og sektorovergripende, og vil innebære betydelige sosiale og strukturelle endringer». Jeg h per at vi fysioterapeuter kan klare være langt fremme i skoa n r det gjelder tenke nytt, ikke bare om de tjenester som tilbys, men ogs større: Om det samfunn vi er en del av og hva som skal til for fremme deltakelse og gode liv. Løsningen vil for mange funksjonshindrede ikke være finne kun innenfor helse- og omsorgssektoren, s her m vi løfte blikket og etablere nye former for samarbeid. Jeg er klar til ta den utfordringen – er du? Referanser 1. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator. FOR-2011-12-16-1256. [hentet 09. juli 2024] Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2 2. NOU 2023:13 (2023). På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter. Kultur- og likestillingsdepartementet.Oslo: Likeverds- og mangfoldsutvalget; 2023 3. Helsedirektoratet. Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet, 2018 [oppdatert 15. desember 2023, hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator 4. Helsedirektoratet. Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Oslo: Helsedirektoratet, 2015 [hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/barn-og-ungemed-habiliteringsbehov/Barn%20og%20unge%20med%20habiliteringsbehov%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/ab46edad-6c584c23-9115-9d77893d9cad:051362bf85ad243bdab308e68c52d3d4e1633e67/ Barn%20og%20unge%20med%20habiliteringsbehov%20%E2%80%93%20 Veileder.pdf 5. Helsedirektoratet. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet, 2018 [oppdatert 11. februar 2019, hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov 6. Helsedirektoratet. Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet, 2022 [oppdatert 23. august 2023, hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier 7. Forskningsrådet. Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge [Internett]. Oslo: Forskningsrådet, 2021 [hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2021/bu-21-strategi-ut-av-blindsonene.pdf 8. Meld. St. 5 (2022–2023). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2022. 9. Forskningsrådet. Barn og unge først – vårt felles ansvar [Internett]. Oslo: Forskningsrådet, 2014 [hentet 05. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www. regjeringen.no/contentassets/da2770568c494e00948882830c5b8e0c/barnog-unge-forst-vart-felles-ansvar.pdf Vi må løfte blikket og etablere nye former for samarbeid.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy