54 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Psykomotorisk fysioterapi til torturoverlevere: Utfordringer og muligheter i et kultur- og traumesensitivt perspektiv Sammendrag Bakgrunn: Mange flyktninger som har kommet til Norge har vært utsatt for tortur, men vi har lite kunnskap om fysioterapi for torturoverlevere. Hensikten med studien er å undersøke hvordan norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) kan tilpasses torturoverlevende, samt muligheter og utfordringer ved tilnærmingen til denne pasientgruppen. Metode: Studien er basert på kvalitative data fra dybdeintervjuer av fire psykomotoriske fysioterapeuter med behandlingserfaring av torturoverlevere. Datamaterialet danner grunnlag for en tverrgående analyse. Traumeteori, kultursensitiv traumeforståelse samt relevant litteratur og studier fra NPMF utgjør studiens teoretiske referanseramme. Funn: Konsekvensene av tortur utfordrer behandlingsalliansen på særegent vis. For å skape en trygg og tillitsfull allianse kreves god tid, åpenhet og respekt. Sensitivitet til både pasientens og behandlerens kulturelle forutsetninger samt kontinuerlig tilpasning av tilnærmingen til pasientens behov er viktig for å unngå retraumatisering. Konklusjon: NPMF kan være en betydningsfull tilnærming i rehabilitering av torturoverlevere. Gjennom en trygg behandlingsallianse, kultur- og traumesensitiv tilnærming, samt individuelle tilpasninger, kan PMF bidra til bedre kontakt med kroppen og øke følelsen av trygghet. Det krever imidlertid kompetanse og tålmodighet. Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, tortur og kultur- og traumesensitivitet. Monica Erevik Baer-Olsen, fysioterapeut MSc., spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF). Sentrumsgården helse, Kleppe. Monica@sentrumsgardenhelse.com. Tove Dragesund, fysioterapeut PhD., spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF), professor. Høgskulen på Vestlandet. Randi Sviland, fysioterapeut PhD., spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF), førsteamanuensis. Høgskulen på Vestlandet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 23. februar 2024. Studien artikkelen baseres på er godkjent av Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK, saksnummer 502687), og Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, saksnummer 711969). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Tortur er ifølge De forente nasjoner (FN): Bevisste handlinger som gir en person alvorlig fysisk eller psykisk smerte for å få informasjon, true eller straffe personen eller en tredjeperson. Handlingen må være påført av, eller med tillatelse fra, en offentlig tjenesteperson eller en annen som opptrer i embetets medfør (1). Selv om det er totalforbud mot tortur, er det dessverre en utbredt praksis i flere land. Mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn anslås å ha blitt utsatt for tortur før de kom til Norge (2). Dette er tall vi må forvente vil øke nå, med krig i Ukraina og Midtøsten, i tillegg til andre pågående krigshandlinger verden over. Konsekvensene av tortur er alvorlige, for de direkte utsatte og deres familier, og fører til alvorlige psykiske og fysiske plager som påvirker helse, funksjonsnivå og levekår. Det inkluderer kroniske smerter og posttraumatisk stress, søvnforstyrrelser, nedsatt kognitiv funksjon og dårlig selvfølelse, med betydelig innvirkning på mellommenneskelige forhold (3). Nedsatt helsetilstand kan være en av grunnene til at mange flyktninger i Norge faller ut av arbeidslivet etter noen år (4). Som FN-medlem er Norge forpliktet til å rehabilitere torturoverlevende (1, 3). En veileder er utarbeidet for å hjelpe helsepersonell med diagnostisering og behandling av torturoverlevende i tråd med Istanbulprotokollen, men mange blir ikke identifisert (2, 3). Forskningen innen rehabilitering for torturoverlevere er hovedsakelig rettet mot psykiske helseproblemer, og det påpekes mangel på studier om både enkeltfaglige og tverrfaglige tiltak (5, 6). Eksempler på torturmetoder som kan gi alvorlige vevsskader og langvarige smerter er: Falanga (slag mot føttene); positionstortur/stresstortur slik som opphengning; slag; elektrisk tortur; mishandling av kjønnsdeler; og voldtekt. Torturofre presenterer ofte ikke skader de er blitt påført i sammenheng med torturopplevelser. Det er viktig at fysioterapeuter er særlig oppmerk-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy