FYSIOTERAPEUTEN 5/24 81 START-øvelser ved muskel- skjelettplager: Genialt eller bortkastet? Niels Gunnar Juel, førsteamanuensis, dr. philos, avdeling for Allmennmedisin, institutt for Helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Overlege, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet kronikken baseres på er finansiert av Den norske legeforening. Ingen interessekonflikter oppgitt. nielsgjuel@gmail.com. Fagkronikker vurderes redaksjonelt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. FAGKRONIKK Øvelsesbehandling har vært den best dokumenterte behandlingen for muskelskjelettplager. Dyktige faggrupper har utviklet spesifikke programmer over 8-12 uker for ulike vevsspesifikke tilstander. Fordi slik «syktrening» har vært fysioterapeutenes domene, har tid hos fysioterapeut blitt en dyr mangelvare med lange ventelister og passivisering av mange pasienter. Enkle behandlingstiltak som informasjon, trygging og selvmestring med fysisk aktivering har vist like god effekt som spesifikke programmer ved mange tilstander. START-øvelser er fritt tilgjengelige, enkle programmer utviklet for selvhjelp. Trenger pasientene behandling? En stor andel av de kortvarige muskel- og skjelettplagene har godartet naturlig forløp. Opptil 50% av pasienter med nye skuldersmerter er vist å bare trenge totalt 1 konsultasjon hos fastlegen over flere år (1) og en stor andel av mange andre plager reduseres betydelig eller forsvinner i løpet av noen uker eller måneder uten behandling. Eksempler er nakkesmerter, korsryggsmerter, laterale hoftesmerter, akillesrelaterte plager og laterale albuesmerter. En del tilstander blir langvarige og behandling av disse pasientene synes fornuftig (2). Hvordan skal vi behandle pasientene? Behandlingsmulighetene for muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten spenner vidt og kan inneholde så forskjellige metoder som informasjon og trygging, samtalebehandling, medikamenter (analgetika, NSAIDS, injeksjoner), akupunktur, trykkbølgebehandling og elektroterapi, manuelle behandlingsteknikker og ulike treningsprogrammer. Personer med akutte eller kortvarige tilstander anbefales som regel enklere behandlingsformer enn de med langvarige eller kroniske plager. En systematisk oversikt har vurdert effekten av ulike behandlinger ved langvarige atraumatiske muskel- og skjelettplager. De fant sterk evidens for effekt av veiledet trening og steroidinjeksjoner på smerte og funksjon, moderat evidens av betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) på smerte og av psykososiale intervensjoner på smerte og funksjon (3). En Cochranerapport oppdatert i 2020 summerte effekten av fysisk aktivitet og trening rapportert i andre Cochranerapporter og konkluderte med at fysisk aktivitet og trening kan forbedre smerte, fysisk funksjon og livskvalitet (små til moderate effektstørrelser) (4). Blant annet på bakgrunn av dette inkluderes fysisk aktivitet og trening i anbefalte behandlingstiltak ved alle langvarige muskel- og skjelettplager (5). Informasjon, smertereduksjon, normalisering av funksjon og opptrening av ressurser ble vurdert som viktige prinsipper ved behandling av slike muskel- og skjelettplager. Veiledet trening eller egenaktivitet? Spesifikke, fysioterapiveiledete behandlingsprogrammer viser altså generelt en viss effekt på smerte og funksjon på kort (6-12 uker) og lang sikt (26-52 uker). Gjennomgående viser allikevel ikke mange av programmene klinisk viktig forskjell på smerte og funksjon målt mot ulike kontrollgrupper (treatment as usual) (skulder, hofteartrose, fremre knesmerter) eller sham-programmer (hofteartrose, laterale hoftesmerter, rotator cuff-relaterte plager), injeksjoner (laterale hoftesmerter), egenøvelser (skulder) eller informasjon og egenmestring (patellofemorale smerter, korsryggsmerter). Effekten av egenøvelser instruert av fysioterapeut foreligger i noen få norske studier (6-8). Effekten av egenøvelser synes å være sammenlignbar med større fysioterapiveiledete program ut fra denne dokumentasjonen. Ved artikkelgjennomgang av et litteratursøk fant vi at det er få tilstander som har bedre behandlingseffekt av spesifikke øvelser enn generelle (9). Dette gir grunnlag for refleksjon over hva som er virksomme komponenter i våre behandlingsanbefalinger. Utfordringer for fastleger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten Dersom fastlegen finner indikasjon for behandling hos fysioterapeut, må pasienten søke dette selv. Ventetiden på
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy