FYSIOTERAPEUTEN 5/24 85 celler ut fra mengde volum, fordi alt som finnes i en celle uansett dens form, fra molekyler til organeller, opptar en tredimensjonal plass. Dette betyr at det kan være en slags innebygd mekanisme som «måler» størrelsen på cellen ved å se på hvor mye DNA den har i forhold til cellevolumet (7). Nå kommer det virkelig interessante: størrelsen på cellen spiller også en betydelig rolle for hvor effektivt den kan skaffe seg de nødvendige ressursene for å vokse. Hvis en celle er stor, kan den støte på utfordringer med å skaffe nok ressurser gjennom membranen sammenlignet med en mindre celle. Dette skyldes forholdet mellom celleoverflate (cellemembran) og celleinnhold (cytoplasma). For å produsere de nødvendige stoffene, må cellen kunne få tilgang til tilstrekkelig med råvarer. Behovet for næring og oksygen, som representerer cellens metabolske krav, øker i takt med økningen i cellevolum. Imidlertid øker tilførselen av disse ressursene i tråd med økningen i overflatearealet. Når en celle vokser, øker derfor det metabolske behovet raskere enn tilførselen av nødvendige ressurser (7). Dette fenomenet kan forklares ved det tidligere nevnte skaleringsforholdet, der volumet øker kubisk, mens overflatearealet øker kvadratisk. Som en konsekvens av denne skalering, blir forholdet mellom tilførsel og behov mindre gunstig når cellen øker i størrelse. Med andre ord, en mindre celle har en mer effektiv tilførsel av ressurser per cellevolum sammenlignet med en større celle. Kjernenes produksjon begrenses av celleoverflaten Skalering gjelder også for antall kjerner i en celle i forhold til størrelsen. På samme måte som fabrikker trenger flere arbeidere når de vokser, trenger også cellene flere «arbeidere» – kjerner – når de blir større, ettersom større celler har et større behov for å produsere nødvendige stoffer for Det er som om musklene våre har en slags treningsdagbok, og vet akkurat hva de skal gjøre for å vokse igjen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy