94 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Å mestre et liv med smerter – en kvalitativ intervjustudie Sammendrag Forskningsspørsmål: Hvilke mestringsstrategier har personer med langvarige smerter tatt med seg etter et åtte ukers lavterskel smertemestringskurs, bestående av ACT og veiledet trening, for å håndtere smertene sine? Design: I denne studien ble det benyttet kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer. Metode: Det ble gjennomført individuelle intervju av fem kvinner i alderen 47-59 år som hadde deltatt i et smertemestringskurs i en norsk kommune våren 2021. Datamaterialet ble analysert i lys av fenomenologi. Funn: Informantene lærte mestringsstrategier som kunne benyttes ved smerteforverring. Smertekurset endret ikke deltakernes smerter. De viktigste mestringsstrategiene deltakerne tok med seg var knyttet til verdiarbeid, avspenning og fysisk aktivitet. Selv om deltakerne opplevde at de lærte nyttige strategier av mestringskurset, viser funnene i denne studien at det var utfordrende å implementere strategiene i hverdagen etter kurset. Konklusjon: Funnene i denne studien viser at å arbeide med å identifisere sine verdier, utforske ulike former for fysisk aktivitet og avspenningsteknikker kan være hensiktsmessige mestringsstrategier for å håndtere smerter. Funnene viser imidlertid at det kan være utfordrende å implementere strategiene i hverdagen utenfor kursets rammer. Nøkkelord: Langvarig smerte, mestringsstrategier, smertemestring, verdier, aksept- og forpliktelsesterapi. Silje Fauske Iversen, bachelor i fysioterapi og master i folkehelse fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fysioterapeut i Oslo kommune. Epost: siljefauskeiversen@gmail.com. Åshild Riiber, bachelor i fysioterapi, fysioterapeut i Orkland kommune friskliv og mestring. Kjersti Grønning, professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 6. september 2024. Studien er godkjent av tidligere Norsk Senter for forskningsdata (NSD), nå SIKT, med referansenummer 537009. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn Langvarige smerter er en stor og økende utfordring globalt og nasjonalt (1, 2). Ifølge Helseundersøkelsen i NordTrøndelag er forekomsten av langvarig smerte henholdsvis 49% for kvinner og 43% for menn (3). Smerte har betydelig innvirkning på individets funksjon og utgjør en vesentlig økonomisk samfunnsbyrde (2). Langvarige smerter representerer den største årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge (4) og står for rundt 35-45% av sykefraværet i Norge. Langvarige smerter er en av hovedårsakene til at personer oppsøker fysioterapeut (5). Langvarige smerter påvirkes av fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle faktorer, samt tidligere erfaringer (2), noe som gjør en biopsykososial tilnærming sentral i behandlingen. Internasjonale retningslinjer for behandling av langvarige smerter anbefaler en kombinasjon av ulike tilnærminger som for eksempel smertestillende legemidler, kirurgi, stimuleringsteknikker, fysioterapi, psykologiske tilnærminger og mestringstrening (4, 6). Det er også anbefalt at behandlingen bør inkludere veiledet fysisk aktivitet og trening da dette er vist å føre til økt livskvalitet (7, 8). I tillegg bør tiltakene inkludere teknikker som støtter personene til å håndtere smertene, engasjere seg i verdibaserte og meningsfulle aktiviteter og lærer seg å leve et så godt liv som mulig på tross av smertene (6). I tråd med den biopsykososiale modellen finnes det ingen enkel medisinsk løsning for å kurere langvarige smerter (2). Oppfølgingen av personer som lever med langvarige smerter bør derfor tilrettelegges for at den enkelte lærer seg strategier for å håndtere smertene slik at de kan leve med smertene på best mulig måte (2, 6). For å legge til rette for at personer med langvarige smerter har muligheten til å delta på ulike lavterskel tilbud hvor en kan lære seg mestringsstrategier som kan benyttes i hverdagen, anbefales det at slike lærings- og mestringstilbud fortrinnsvis skal være tilgjengelig i primærhelsetjenesten (9). Formålet med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer kvinner med langvarige smerter har etter deltakelse i et nyutviklet gruppebasert smertemestringskurs bestående av teori, fysioterapiveiledet fysisk aktivitet og kognitiv terapi i primærhelsetjenesten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy