98 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL levelsen (2, 16). Før smertemestringskurset fortalte flere av informantene at de hadde negative tanker om seg selv, noe som er assosiert med høyere smerteintensitet hos personer med langvarige smerter (17). Videre har studier vist at det å ha positive tanker om seg selv er viktig for å leve et best mulig liv med langvarige smerter (18, 19). Informantene i denne studien oppga at selv om verdiarbeidet hovedsakelig var nyttig, så var det utfordrende og kunne føre til negative kroppslige reaksjoner. På en annen side fortalte flere at det var nødvendig at arbeidet var så krevende for å få kontakt med sine ekte verdier, noe som også understøttes av Harris (13) og stemmer overens med lignende studier (20). Stress er en faktor som kan bidra til å opprettholde smerteopplevelsen, og det er derfor viktig å begrense situasjoner som tilfører stress i hverdagen (21, 22). Våre funn viser at avspenningsteknikker reduserte stresset og deltakerne lærte å kople av, ved å gå inn i en egen verden hvor smertene ikke var i fokus. Avspenningsteknikkene bidro til økt tilstedeværelse i de øyeblikkene som var viktige for dem, noe som er et viktig prinsipp ved ACT (13). Til tross for at mange av informantene syntes det var nyttig å lære seg avspenningsteknikker, var det mange som syntes det var utfordrende å benytte teknikkene i hverdagen etter kurset. Utfordringen med å opprettholde avspenningsteknikker etter kurset samsvarer med funnene til Gismervik et al. (20) og en systematisk oversikt fra Devan et al. (23) som viste at det er krevende å opprettholde tiltak i etterkant av mestringskurs. Smertemestringskurset i denne studien inneholdt ukentlig veiledet fysisk aktivitet, som er i tråd med behandlingsanbefalingene for personer med langvarige smerter (6, 7). Deltakerne erfarte dette som meget nyttig. De fikk anledning til å utforske ulike treningsformer og aktiviteter som intervalltrening, bassengtrening, styrketrening og slyngetrening veiledet av fysioterapeuter. Ifølge Aas (24) kan veiledet aktivitet av kyndig personell føre til flere positive aha-opplevelser. Utholdenhetstrening og styrketrening har vist seg å være gunstig for personer med langvarige smerter (25). Selv om deltakerne i denne studien ikke nødvendigvis opplevde at trening reduserte smertene deres, hadde treningen andre positive effekter. De erfarte at treningen gjorde dem fysisk sterkere og ga dem bedre kroppslige forutsetninger for å tåle smertene bedre. I tillegg opplevde de at treningen ble et fristed og en distraksjon fra smertene. Det å utføre en treningsform eller aktivitet man hverken trives med eller opplever mestring av, kan i verste fall forverre smertene (26). Smertemestringskurset varte i åtte uker, og deltakerne fikk prøve alle treningsformene to ganger i løpet av kurset, bortsett fra bassengtrening som de kun prøvde siste kursdag. Etter smertemestringskurset var det opp til hver enkelt hvorvidt de fortsatte med aktivitetene eller ikke. Økt mestring er viktig fordi opplevelse av mestring har en positiv innvirkning på smerteopplevelsen (27, 28) og denne studien viser at det er behov for lavterskel smertemestringstilbud i primærhelsetjenesten. Frisklivssentralen kan være en viktig arena ved at de kan gi den enkelte veiledning på aktuelle lokale tilbud i etterkant av deltakelse i et mestringskurs for å øke sannsynligheten for at strategiene opprettholdes (29). Studiens validitet En av styrkene i denne studien er at intervjuguiden ble utarbeidet i samarbeid med utviklerne av smertemestringskurset (30). De semistrukturerte dybdeintervjuene ga informantene muligheten til å fortelle åpent om hvordan de erfarte å delta i smertemestringskurset og om hvilken betydning kurset hadde hatt for den enkelte (11). Underveis i intervjuet sjekket intervjueren flere ganger om svarene til informantene ble oppfattet korrekt, noe som bidrar til å styrke studiens validitet (30). En mulig svakhet ved studien er at intervjuene ble gjennomført cirka seks måneder etter smertemestringskurset. Dette kan ha medført at informantene kunne ha glemt elementer av kursinnholdet. Samtidig hadde de hatt god tid til å prøve ut det de hadde lært, også utenfor kursets rammer. Hensikten med kvalitative studier er ikke å generalisere (Skilbrei, 2019), men at funnene kan ha overføringsverdi for mennesker i liknende situasjoner. I denne studien ble ingen menn intervjuet, og funnene er dermed ikke direkte overførbare til menn (30). Samtidig viser tidligere forskning som er gjennomført at kvinner og menn med langvarige plager har ulike behov (31) og dermed kan det være en styrke ved studien at alle informantene er kvinner. Selv om utvalget i denne studien var lite, viste transkripsjonene at intervjuene inneholdt rikholdig informasjon og at informasjonsstyrken var god (30). Konklusjon Denne studien viser at verdiarbeid, veiledet fysisk aktivitet og instruksjon i avspenningsteknikker utgjorde en positiv forskjell i livet til informantene. Ved å bli bevisst på egne verdier fikk deltakerne styrket selvtillit til å prioritere meningsfulle aktiviteter. Verdiarbeidet var krevende, men nødvendig for å komme i kontakt med sine genuine verdier. De fikk gjennom veiledning prøve ulike treningsformer og dermed muligheten til å finne de treningsformene som passet den enkelte. Selv om de opplevde smertemestringskurset som nyttig, var det vanskelig å implementere kunnskapen til hverdagen etter mestringskurset. Videre forskning bør dermed undersøke hvilke faktorer som hjelper personer med langvarig smerte å implementere det de har lært i hverdagslivet. Referanser 1. Hagen K, Linde M, Heuch I, Stovner LJ, Zwart JA. Increasing prevalence of chronic musculoskeletal complaints. A large 11-year follow-up in the general population (HUNT 2 and 3). Pain Med. 2011;12(11):1657-66. DOI: 10.1111/j.15264637.2011.01240.x 2. Stiles TC, Fors EA. Smertepsykologi. Oslo: Universitetsforlaget; 2017. 3. Gravaas BC, Eiksund S, Sliper JO, Opdahl S, Kvistad K, Moa PF, et al. Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019: Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4. Korrigert versjon august 2022. (internett). HUNT forskningssenter 2022 [hentet 28.8.2024]. Tilgjengelig fra fb74d6a6-24b0-dcec-8ab709f302a504a9 (ntnu.no). 4. Steingrimsdottir OA, Nielsen CN, Handal M, Odsbu I, Ondrasova S. Langvarig smerte i Norge. Folkehelserapporten. (internett). Oslo [hentet 28.8.2024]. Tilgjengelig fra Langvarig smerte - FHI. Folkehelseinstituttet. 5. Evensen KAI, Robinson HS, Meisingset I, Woodhouse A, Thielemann M, Bjorbækmo WS, et al. Characteristics, course and outcome of patients receiving physiotherapy in primary health care in Norway: design of a longitudinal observational project. BMC Health Serv Res. 2018;18(1):936. DOI: 10.1186/s12913-018-3729-y 6. Lin I, Wiles L, Waller R, Goucke R, Nagree Y, Gibberd M, et al. What does best practice care for musculoskeletal pain look like? Eleven consistent recommendations from high-quality clinical practice guidelines: systematic review. Br J Sports Med. 2020;54(2):79-86. DOI: 10.1136/bjsports-2018-099878 7. National Institute for Health and Care Excellence Guidelines. Chronic pain (primary and secondary) in over 16s: assessment of all chronic pain and management
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy