104 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 KRONIKK åpne spørsmål som ga pasientene anledning til å komme med tekstbaserte svar. Av de 100 pasientene som mottok spørreskjemaet, svarte 81, noe som resulterte i en svarprosent på 81 %. Denne høye svarprosenten gir et solid grunnlag for å trekke valide og pålitelige konklusjoner. I tillegg til pasientenes tilbakemeldinger og fysioterapeutenes erfaringer, innhentet vi også korte, skriftlige evalueringer fra sykepleiere og kardiologer som hadde vært involvert i rehabiliteringstilbudet. Resultatene viser en overveldende positiv respons fra pasientene. Over 90 % oppga svært høy tilfredshet (8-10 på en skala fra 1-10) med instruksjonene fra fysioterapeutene, tilretteleggingen for individuelle behov, treningsintensiteten og utendørsbeliggenheten. Mange deltakere roste instruktørene for å være profesjonelle, motiverende og ivaretakende. De beskrev treningen som en trygg og strukturert vei tilbake til fysisk aktivitet etter en hjertehendelse. Likevel var det punkter som pekte på forbedringspotensial. Flere pasienter ønsket en lengre treningsperiode – helst over flere måneder. Det ble også etterspurt mer individuell tilpasning og større variasjon i øvelsene. Selv om de fleste opplevde utendørstreningen som positiv, var det enkelte som ønsket innendørs alternativer på kalde eller glatte dager. Flere pasienter fortalte at kombinasjonen av medisinske behov, personlig motivasjon og sosial støtte var avgjørende for deres deltakelse. Etter en hjertehendelse følte mange seg usikre på hvor mye de kunne belaste kroppen og ønsket støtte fra helsepersonell. Muligheten til å trene sammen med andre i samme situasjon ble også trukket frem som en viktig motivasjonsfaktor. Rekrutteringsprosessen ble beskrevet som effektiv og inkluderende, med informasjon fra leger, fysioterapeuter og pleiepersonell under innleggelsen, samt oppfølgende innkallelse per brev og telefon. Erfaringer med utendørstrening fra helsepersonellets perspektiv Fysioterapeutene har opplevd flere positive effekter ved utendørstrening, som økning i deltakelse, mer stabilt oppmøte og økt motivasjon blant hjertepasientene. Sammenlignet med gruppetreningen vi har hatt innendørs tidligere, gir flere av deltakerne uttrykk for økt tilfredshet når de trener i gruppe utendørs. De har beskrevet treningsopplegget utendørs som mer fleksibelt og enkelt å gjennomføre som egentrening både underveis og etter at de er ferdig hos oss. Flere hjertepasienter har dannet egentreningsgrupper etter endt program, noe som styrker langsiktige treningsvaner. Fysioterapeutene har erfart at individualisering av treningen og tilpasning til pasientenes behov, ble enklere utendørs. Uten plassbegrensning i gymsal eller treningsrom, har vi nå mulighet til å ta inn flere pasienter i treningsgruppen. Vi har gått fra lang til ingen venteliste, og klarer dermed å kalle inn pasientene til riktig tid i den enkeltes rehabiliteringsforløp. Vi er alltid to fysioterapeuter på utendørstreningen, og har erfart at dette gir en mye bedre ivaretakelse av pasienter med ulike behov. Sykepleiere fra sengeposten og hjertepoliklinikken deltar i treningsøktene i Frognerparken sammen med fysioterapeutene. De opplever at det er inspirerende å følge pasientene etter utskrivelse og ser tydelig fremgang hos pasientene både fysisk og psykisk. Sykepleierne fungerer som trygge fagpersoner som kan svare på spørsmål om f.eks. medisiner, hjerterytme og veien tilbake til hverdagen. De observerer også om noen føler seg svimmel eller uvel og tilpasser treningen deretter. De ser at fellesskapet i gruppen gir trygghet til å utfordre seg selv. Fra kardiologens perspektiv fremheves det at fysisk aktivitet er avgjørende for hjertepasienter, både for å forebygge ny hjertesykdom og for bedre livskvalitet. De bekrefter at pasientene gir positive tilbakemeldinger på at et strukturert treningsopplegg, ledet av erfarne fysioterapeuter og hjertesykepleiere, gir trygghet. Tre måneder etter hjerteinfarktet har de fleste hjertepasientene en telefonkonsultasjon med kardiolog. Tilbakemeldingene på treningsopplegget er overveldende positive. Pasientene opplever treningen som tilpasset deres behov og verdsetter det sosiale og motiverende miljøet. Spørsmål som oppstår under treningen kan besvares umiddelbart eller videreformidles til kardiolog ved behov. Mange fortsetter treningen på egen hånd eller sammen med andre deltakere i etterkant av det strukturerte programmet. Dette viser at rehabiliteringstilbudet treffer godt og bidrar til mestring og bedre helse. Diskusjon og refleksjon Vi vet at alt for få hjertepasienter i Norge deltar på strukturert hjerterehabilitering, og at en vellykket rekrutteringsprosess er avgjørende for å sikre deltakelse. Vår undersøkelse viser at pasientene opplever denne rekrutteringsprosessen som informativ og god. Informasjonen formidles gjennom flere kanaler, som samtaler med det tverrfaglige teamet på sykehuset, skriftlige informasjonsskriv, innkallingsbrev og telefonkontakt før oppstart. Dette er spesielt viktig med tanke på at pasienter ofte husker lite av muntlig informasjon som gis i akutt behandlingsfase (9). Det at hele det tverrfaglige teamet kjenner til og anbefaler hjerterehabilitering, beskrives av pasienter som en styrke for rekrutteringen og øker deres tiltro til hjerterehabilitering. Gruppetrening har vist seg å være en effektiv og motiverende treningsform. I tillegg til de fysiske fordelene ved strukturert trening, fremheves den sosiale støtten og gruppedynamikken som sentrale faktorer for motivasjon og mestring. Pasientene fremhever hvor viktig det er å møte andre i lignende situasjoner. Gjennom erfaringsutveksling Etter en hjertehendelse følte mange seg usikre på hvor mye de kunne belaste kroppen og ønsket støtte fra helsepersonell. Pasientene fremhever hvor viktig det er å møte andre i lignende situasjoner.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy