VITENSKAPELIG ARTIKKEL 106 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Informasjonsformidlingen under selve treningene er også systematisert. Vi har nå en liste med flere ulike samtaletemaer, hvor ett tema tas grundig opp hver gang, eksempelvis ernæring, medisinbruk og bruk av treningsapper, som diskuteres under oppvarming eller uttøyning. For å tydeliggjøre ansvarsområdene mellom fagpersonene som er med på treningen, har vi utarbeidet en arbeidsinstruks for sykepleiere, noe som gir bedre rolleavklaring både for ansatte og pasienter. I tillegg har vi styrket sikkerhetsrutinene ved å innføre årlige HLR-treninger utendørs og oppgradert HMS-utstyret med nødvendige hjelpemidler som hjertestarter og annet førstehjelpsutstyr. Disse tiltakene reflekterer en målrettet tilpasning av praksis, basert på brukerinnspill og evaluering av eksisterende rutiner. Tanker om videre forbedringsarbeid og utvikling Selv om brukerundersøkelsen viser en gjennomgående høy grad av tilfredshet blant deltakerne i utendørs hjerterehabilitering fase 2a-b, peker den samtidig på interessante områder for videre utforskning. En sammenligning mellom innendørs og utendørs hjerterehabilitering, med utgangspunkt i Ullevålsmodellen, kunne vært spennende. Videre er det behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom insidens av hjerteinfarkt og rekruttering til hjerterehabilitering i vår sektor. I dag har vi kun data på pasienter som henvises, rekrutteres til treningsgruppen og gjennomfører rehabilitering. Manglende henvisning medfører at mange hjertepasienter forblir ukjente for oss. På lengre sikt kan et styrket samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, bydelene, frisklivssentralene og andre aktører innen hjerterehabilitering, være en lovende strategi for å etablere videre rehabiliteringstilbud etter fase 2. Dette kan bidra til en mer helhetlig oppfølging og en styrket overgang fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tilbud. Referanser 1. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet ved sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer 2018 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/kartlegging-av-levevaner-og-radom-livsstilstiltak-som-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom#fysisk-aktivitet-vedsekundaerforebygging-av-hjerte-og-karsykdommer. 2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje 2018 [Available from: https:// www.lhl.no/ressurssenter-for-hjerterehabilitering/fag/nasjonal-faglig-retningslinje/. 3. LHL. For få deltar på hjerterehabilitering 2024 [Available from: https://www.lhl. no/sunnere-liv/hjerteinfarkt-trening-og-hjerterehabilitering/. 4. Granbo RT, Kristin; Thingstad, Pernille; Solberg, Hilde Strøm; Simonsen, Elin; Holbostad, Jorunn Lægdheim. Forebyggende gruppetrening for hjemmeboende eldre: Hvem deltar og hva gir motivasjon til å delta? Fysioterapeuten. 2015. 5. Coon JT, Boddy K, Stein K, Whear R, Barton J, Depledge MH. Does participating in physical activity in outdoor natural environments have a greater effect on physical and mental wellbeing than physical activity indoors? A systematic review. Environ Sci Technol. 2011;45(5):1761-72. 6. Refseth JS. Psykolog med sovepose: Gyldendal; 2022. 7. Maric FB, Åse; Nikolaisen, Liv Johanne. Rød tråd om grønn fremtid: Slik satser vi på bærekraft. Fysioterapeuten. 2023. 8. St. Olavs hospital UiT. Effektiv hjerterehabilitering med Ullevålsmodellen 2021 [Available from: https://www.stolav.no/fag-og-forskning/kompetansetjenesterog-sentre/nasjonal-kompetansetjeneste-trening-som-medisin/hjerteinfarkt-ogangina-pectoris/effektiv-hjerterehabilitering-med-ullevalsmodellen. 9. Lie HC, Juvet LK, Street RL, Jr., Gulbrandsen P, Mellblom AV, Brembo EA, et al. Effects of Physicians’ Information Giving on Patient Outcomes: a Systematic Review. J Gen Intern Med. 2022;37(3):651-63. Vi har fått oss hund. Det er en vegansk mynde.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy