VITENSKAPELIG ARTIKKEL 22 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Å være frisk som kronisk syk: En kvalitativ studie om ungdommers opplevelse av å leve med astma og ta ansvar for egen sykdom Gabriel Magnum, spesialfysioterapeut, MSc., Oslo universitetssykehus. Gabrielmmagnum@gmail.com Kirsti Riiser, professor, PhD., OsloMet - storbyuniversitetet. Brit Hov, spesialfysioterapeut, PhD., Oslo universitetssykehus. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. september 2025. Studien artikkelen baseres på er registrert hos SIKT. Det er innhentet informert samtykke fra deltakerne og deres foresatte. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Spørsmål: Hvordan beskriver ungdom med astma at de forholder seg til sykdommen sin, og hvordan opplever de å skulle ta et større ansvar for oppfølging av egen sykdom og helse? Design: Kvalitativt design. Materiale: Åtte ungdommer i alderen 12-15 år med astma, rekruttert fra et barnesykehus. Metode: Individuelle semistrukturerte intervjuer analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funn: Analysen resulterte i tre hovedtemaer: «Jeg vil si jeg er frisk, men...», «Med og uten mamma og pappa» og «Å forstå og bli forstått». Ungdommene opplever seg selv som ganske like jevnaldrende, men er bevisst på andres oppfatninger om sykdommen. De har utviklet strategier for sykdomshåndtering. De har tillit til at de skal kunne ta mer selvstendig ansvar framover, men støtter seg på foreldrene i møte med helsepersonell og særlig i møte med leger. De understreker viktigheten av å bli sett og hørt. Konklusjon: Deltakerne i studien mestrer sykdommen sin, men de understreker behovet for bedre kommunikasjon og involvering fra helsepersonell overfor ungdom med astma. Utvikling av forskningsbaserte retningslinjer for overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste er nødvendig. Nøkkelord/MeSH: Astma, ungdom, helsekompetanse, kronisk sykdom. Bakgrunn Ungdomstiden er preget av endringer som er utfordrende for mange. Ungdom som lever med en kronisk sykdom, må i tillegg til å forholde seg til alle endringene, lære seg å mestre egen sykdom (1-3). På verdensbasis lever omtrent 22 millioner barn og unge med astma. Astma, en av de vanligste kroniske sykdommene i barne- og ungdomspopulasjonen, er en kronisk sykdom i luftveiene. Symptomene varierer over tid og i intensitet (2, 4-6). Ungdom med astma må håndtere medisinering og lære seg ulike strategier, som å kunne identifisere triggere og kjenne sine aktivitetsbegrensninger (2, 6). På tross av tilgang på moderne medisinsk behandling, har mange ungdommer dårlig astmakontroll og nedsatt livskvalitet (7). I ungdomsårene kan astmaen endre seg betydelig, og store akademiske og sosiale krav fra samfunnet kan påvirke behandling og sykdomsoppfølging (2, 6, 8). Hverdagen kan oppleves som overveldende, og sykdommen kan påvirke ungdommene negativt psykisk, psykososialt og sosialt (2, 9). I Norge blir ungdom helserettslig myndige når de blir 16 år, og dette stiller umiddelbart krav til ungdommenes helsekompetanse (10). Overgangen fra helsetjenester for barn til helsetjenester for voksne kan oppleves som en kompleks prosess, og behovet for kunnskap og ferdigheter ved kronisk sykdom er stort (3, 4, 11, 12). Flere ungdommer sliter med å oppnå god selvbehandling og svinger mellom å ta et selvstendig ansvar og fortsatt være avhengig av omsorgspersonene sine (2, 9, 13). Helsekompetanse er viktig for at ungdommer kan mestre eget liv (12, 14, 15). Å ha høy helsekompetanse innebærer å kunne navigere effektivt i helsetjenestene og finne, forstå, vurdere og bruke informasjon på en måte som gjør deg i stand til å ta gode helsebeslutninger (16). Lav helsekompetanse og dårlige mestringsstrategier kan forverre ungdommenes helse, mens egenmestring er assosiert med økt livskvalitet og bedre etterlevelse av behandlingsregimer (2-4, 9, 13). Forskning har vist at det er positive assosiasjoner mellom helsekompetanse, egenmestring og selvbehandling hos pasienter med kronisk sykdom (1). For økt egenmestring og bedre selvbehandling av kronisk sykdom er det nødvendig med et godt samarbeid mellom ungdommen selv, foreldrene deres og helsepersonell (2, 3, 7). Støtte til selvbehandling er et
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy