FYSIOTERAPEUTEN 5/25 25 Ungdommene beskriver foreldrene som en ressurs i møte med helsevesenet, en slags «helsetolk» som hjelper til med å formidle det ungdommene vil si, men som også «oversetter» legenes ord. Noen av ungdommene lurer på hvordan de etter hvert skal håndtere alt alene. [Jeg gruer meg til å] ikke alltid ha noen der, hvis du skjønner. Sånn… Jeg vet ikke, bare… Ikke alltid ha noen der (…). Fordi det er så mange spørsmål legen stiller, som er liksom bare, se på mamma og bare la henne svare, fordi det er ikke alltid jeg skjønner det (Kristine, 14 år). Selv om ungdommene gruer seg, så forstår at de også at de må ta mer ansvar etter hvert og flere beskriver en tro på egne evner til å mestre det. Jeg synes det er vanskelig å gjøre ting selv, da. Eller, jeg gjør jo ting selv, men liksom hos legen og sånn. Og forklare tingene og alt mulig (…) Jeg er alltid med mamma, også hvis det er ting jeg ikke klarer å forklare, så forklarer hun det. Men jeg prøver jo å forklare ting så godt jeg kan, fordi man blir jo eldre, og man kan ikke ha med mamma til alt (…) Men mamma vil være med på den (samtalen). Jeg sa jeg kunne ta det selv… (Mari, 14 år). Det er ikke bare ungdommene som skal frigjøre seg, også foreldrene må lære å gi slipp og gi ungdommene rom for å bli mer selvstendig. Tema 3: Forstå og bli forstått Flere av ungdommene uttrykker at de synes det er vanskelig å forstå hva helsepersonell sier. Dette gjelder særlig fastlegen og legen i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig når legen bruker fagspråk, at de strever. Dette kan skape forvirring og frustrasjon hos ungdommene. At jeg finner en lege som jeg er komfortabel med, og ikke bare føler… bare sånn ‘jaja, jeg har det sånn bra, ok, hadet!’ men en lege som heller passer på liksom de minste tingene som kanskje ser litt annerledes ut, eller som blir sagt da eller… liksom blir delt med (Malin, 15 år). Malin forteller om behovet for en lege som er oppmerksom på detaljer og som tar hensyn til alle aspektene ved helsen hennes. Dette inkluderer å være oppmerksom på det som kan virke annerledes, å ta hensyn til det som blir kommunisert underveis og å ikke komme til en for rask og overfladisk konsultasjon. Flere av ungdommene uttrykker gode og trygge relasjoner til helsepersonell. Det er tydelig at de verdsetter en helhetlig tilnærming. Opplevelsen av å bli tatt på alvor legger premissene for tillitsfulle relasjoner. Flere sier at det viktigste for dem er å bli hørt og tatt på alvor når de snakker med helsepersonell. Mari blir oppgitt av å ikke bli hørt: Hør på oss da. Ikke si ‘nei, men det ække sånn’, fordi du vet ikke hvordan jeg har det inni meg for eksempel (Mari, 14 år). Mari ønsker annerkjennelse og respekt for følelsene sine. Hun påpeker at bare ungdommen selv vet hvordan det virkelig føles, og at dette må møtes med respekt, ikke bortforklares eller avfeies av helsepersonell. Diskusjon Hensikten med denne studien er å utforske ungdommers opplevelse og refleksjoner rundt det å leve med en kronisk sykdom som astma og det å skulle ta ansvar for egen sykdom i takt med at de blir eldre. Ungdommene i denne studien opplever ikke at de skiller seg noe særlig fra andre friske ungdommer, men er likevel oppmerksomme på hva jevnaldrende måtte tenke om dem. Gjennom egne erfaringer har ungdommene forstått viktigheten av effektive strategier for å mestre sykdommen sin. Foreldrene er deres trygghet i møte med helsepersonell. Ungdommene uttrykker en ambivalens knyttet til det å skulle ta ansvaret for å følge opp sykdommen, spesielt når det gjelder møter med leger. En helhetlig tilnærming fra helsepersonell er viktig for å etablere en trygg og effektiv relasjon. Et viktig funn i denne studien er at ungdommene opplever seg selv som friske og normale til de får påminnelser om det motsatte. Funnene støtter en kvalitativ studie av svenske ungdommer med astma som fant at sykdommen ikke tok plass i hverdagen, samtidig som ungdommene hadde forståelse for sykdommen sin (24). De svenske ungdommene uttrykte behov for at sykdommen ble anerkjent, men uten at de selv ble definert av astmaen (24). Astma kan være en sykdom som krever lite håndtering, men som kan svinge, og det kan være utfordrende i en livsfase som allerede innebærer mange endringer (3, 8, 25). Ungdommene i vår studie beskriver at for å være som andre, må de ta hensyn til egen helse, og at helsen kommer først. De viser forståelse for hva som skal til for å holde sykdommen under kontroll og at de klarer å sette kunnskap ut i praksis. Økt engasjement for egen sykdom er en viktig del av etterlevelse av selvbehandling (2, 7). Ungdommene forstår at helsen deres er viktig og forholder seg aktivt til egen sykdom. Dette samsvarer med andre studier som viser at ungdom ønsker å lære seg mestringsstrategier til å håndtere egen situasjon (9, 11). Ungdommene i denne studien er innstilt på å skulle ta mer ansvar for egen helse og sykdom. I tråd med litteraturen kan summen av ungdommenes erfaringer og opplevelser, engasjement og positive holdninger være årsaker til at de føler seg trygge på å skulle følge opp helse og sykdom i større grad selv (1, 2). Ungdommene her har erfart og forstår konsekvensene av å ikke ta medisiner. Slike erfaringer er viktig grunnlag for utvikling av ungdommenes mestringsstrategier. Det virker som at ungdommene i denne studien har et større kunnskapsnivå, bedre astmakontroll og føler seg bedre forberedt enn det som er beskrevet i tidligere forskning (3, 9, 11). Til grunn for studien ligger en forståelse av at fysioterapeuter og annet helsepersonell kan og skal fremme ungdommers helsekompetanse og sykdomsmestring. Denne studiens funn viser at det er rom for forbedring når det gjelder kommunikasjonen mellom ungdommene og helsepersonell, og med legene spesielt. Det er i tråd med forskningsstudier som viser at ungdommer møter kommunikasjonsutfordringer i møtet med helsevesenet (2, 7, 26). Dette handler særlig om at det er vanskelig å forstå medisinsk språk og å ikke blir inkludert i samtalene (2, 7).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy