28 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 FAGARTIKKEL Helseutdanningene som pådrivere i digital omstilling – fra strategi til praksis Sammendrag Innledning: Digital transformasjon stiller nye krav til helse- og velferdstjenestene, og utdanningssektoren forventes å spille en sentral rolle i denne utviklingen. Helseprofesjonsutdanningene skal ikke bare forberede studentene på å bruke eksisterende teknologi, men også bidra til at fremtidens teknologi og innovative løsninger utvikles og implementeres i helsetjenesten. Hoveddel: I denne artikkelen argumenterer vi for at helseutdanningene må være pådrivere i den digitale omstillingen. Gjennom et eksempel fra fysioterapiutdanningen ved OsloMet viser vi hvordan digital kompetanse, tjenesteinnovasjon og generativ kunstig intelligens er planlagt integrert i utdanningen gjennom nye emner, tverrprofesjonell læring og forskningsforankrede satsninger. Artikkelen presenterer et konseptuelt rammeverk som belyser samspillet mellom helseutdanningene, myndighetsstyring og tjenestene. Vi peker også på barrierer knyttet til organisatoriske forutsetninger, manglende samhandlingsplattformer og behovet for helhetlige forståelser av digital kompetanse. Avslutning: Artikkelen konkluderer med at helseutdanningene har et uforløst potensial som pådrivere for ansvarlig, innovativ og praksisnær digitalisering i helsetjenestene. Skal dette potensialet realiseres, må det investeres i strukturer som fremmer samhandling mellom høyere utdanning, helsesektor og privat næringsliv i møte med teknologi. Nøkkelord: Digital omstilling, helseutdanning, digital kompetanse, tjenesteinnovasjon, generativ kunstig intelligens, samspill utdanning og praksis. Yngve Røe, prodekan for utdanning, professor i digital helse, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet. yngveroe@oslomet.no. Kåre R. Richardsen, visedekan, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Campus Drammen, Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Mari Klokkerud, instituttleder, førsteamanuensis, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet. Silje Stensrud, studieleder, førsteamanuensis, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi - fysioterapi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. september 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Digitalisering av helsetjenestene endrer helsepersonells arbeidshverdag og kompetansekrav grunnleggende. Digitaliseringen av helse- og velferdstjenestene har gått fra å være et teknologisk utviklingsspørsmål til å bli et spørsmål om faglig praksis, organisering og profesjonsutøvelse. De nye teknologiene utfordrer etablerte arbeidsformer og verdigrunnlag, og endrer hva slags kompetanse som etterspørres i helsefeltet. Dette gjelder ikke minst for fysioterapeuter og andre helseprofesjonsutøvere, som i økende grad må forholde seg til digitale verktøy og systemer i møte med pasienter og samarbeidspartnere. Den nasjonale digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor (2019–2025) beskrev hvordan holdningene til digitalisering de siste tiårene har gjennomgått ulike paradigmer: Fra et tungt teknologifokus på 1980- og 90-tallet, via vekt på å forbedre eksisterende arbeidsprosesser på 2000-tallet, til de siste årenes fokus på hvordan digital teknologi griper inn i og endrer kjernevirksomhetene (1). Denne utviklingen er knyttet til den teknologiske utviklingen, med digitale teknologier som gir nye muligheter for å kommunisere, sammenfatte og resonnere. Et eksempel på en teknologi med særlig endringspotensiale er generativ kunstig intelligens (generativ KI) som nå tas i bruk på en rekke områder i arbeidslivet og helsetjenestene. Utviklingen går nå svært raskt og understreker betydningen av at helsepersonell er i stand til å dra nytte av de nye teknologiene i tjenesteutøvelsen. Digital kompetanse forstås i offentlige dokumenter som evnen til å bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte (2). Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, og innhente eller behandle informasjon. Den digitale kom-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy