FYSIOTERAPEUTEN 5/25 29 © Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • Integrering av digital kompetanse i fysioterapiutdanningen styrker klinikernes evne til å tilpasse seg teknologiintensive helsetjenester. • En tydeligere operasjonalisering av digitale ferdigheter i utdanningene sikrer samsvar med nye kliniske krav, som beslutningsstøtte basert på kunstig intelligens. • Strukturert samarbeid mellom utdanning og praksisfelt kan øke den digitale beredskapen både hos studentene og i helsetjenestene. petansen er løftet frem som sentral i flere senere utredninger om fremtidens arbeidsliv og kompetansebehov (3, 4). Digital kompetanse handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om evnen til å tenke innovativt med og om ny teknologi. Stortingsmeldingen En innovativ offentlig sektor. Kultur, ledelse og kompetanse, fremhever nødvendigheten av medarbeidere og lederes digitale kompetanse for å lykkes med innovasjon (5). Nasjonale styringsdokumenter signaliserer en tydelig forventning om at utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene skal ta aktivt del i den digitale omstillingen. Dette åpner for nye muligheter for samarbeid mellom sektorene, samtidig som det er uavklarte spørsmål knyttet til hva som er fremtidens digitale kompetanse for helsepersonell og hvordan den kan og bør tilegnes. Det ligger viktige avklaringer foran oss om hvordan undervisningsinstitusjonene og helsetjenesten bør samhandle for å få dette til. Hensikt og spørsmål Formålet med denne artikkelen er å belyse helseutdanningenes rolle som pådrivere i den digitale transformasjonen av helsetjenestene. Med utgangspunkt i nasjonale strategier og erfaringer fra fysioterapiutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitetet (OsloMet), søker artikkelen å bidra til utviklingen av en mer helhetlig forståelse av hvordan digital kompetanse og innovasjon kan operasjonaliseres i profesjonsutdanningene. Gjennom et konseptuelt rammeverk analyseres samspillet mellom utdanningssektoren, myndighetsstyring og helsetjenestene. Følgende tre spørsmål danner utgangspunktet for drøftingen: 1. Hvilke sektorer inngår i den nasjonale digitale omsti- llingen av helsetjenestene og hvilken retning peker
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy