FYSIOTERAPEUTEN 5/25 31 tverrsektorielt samarbeid, teknologiutvikling og pedagogisk nytenkning. Dette henger igjen sammen med den generelle digitaliseringen i offentlig sektor. Rammene for helseutdanningene Helse- og sosialutdanningene i Norge er underlagt en felles retningslinje som fastsetter 12 sentrale sluttkompetanser ved uteksaminering (12). To av disse læringsutbyttene beskriver at studenten ved uteksaminering kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser, kan bidra til tjenesteinnovasjon og har digital kompetanse (på individ- og systemnivå) (12). Et tredje læringsutbytte beskriver at kandidaten kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer (12). På tross av de tydelige føringene i fellesforskriften, er det i dag stor grad av usikkerhet til hvordan disse konseptene bør operasjonaliseres i studieprogrammene (13). Den raske teknologiske utviklingen innen generativ KI illustrerer og forsterker disse utfordringene. Fremtidens digitale Norge Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi har et bredt samfunnsperspektiv hvor digital kompetanse i befolkningen står sentralt. Den nasjonale digitaliseringsstrategien for perioden 2024–2030 gir et overordnet rammeverk for digital utvikling i Norge (14). Strategien understreker behovet for helhetlig digital infrastruktur, bedre tilgang til og deling av data, samt tilpasning til europeiske reguleringer og verdier. En sentral ambisjon er å sikre at hele befolkningen, både borgere, arbeidstakere og pasienter får styrket sin digitale kompetanse. For utdanningssektoren innebærer dette et klart signal om at digital kompetanse ikke bare er et utdanningspolitisk spørsmål, men et samfunnsoppdrag. Strategien slår fast at utdanningssystemet må ruste både barn, unge og voksne med ferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere teknologiske endringer og bidra til innovasjon og verdiskaping. Helsedirektoratets årlige innbyggerundersøkelse om ehelse viser en tydelig økning i befolkningens digitale kontakt med helsetjenestene: fra 33 % i 2019 til 57 % i 2023. Parallelt rapporterer et flertall av innbyggerne at digitale løsninger gir dem bedre oversikt og økt mulighet til å ivareta egen helse (15). En nasjonal undersøkelse om befolkningens helsekompetanse fra 2021 fant at ferdighet i å kunne ta i bruk digitale helsetjenester har sammenheng med alder, utdanningsbakgrunn og sykdomsbilde (16). I gjennomsnitt oppga gruppen >65 år, personer med langvarige sykdommer og lavt utdannede personer, svakere ferdigheter enn andre grupper (16). Disse undersøkelsene understreker viktigheten av at helsepersonell har en brukerrettet og kritisk teknologiforståelse. De ulike styringsdokumentene tydeliggjør forventningen om at helseutdanningene skal være aktive aktører i digital omstilling. Disse føringene danner grunnlaget for vårt praktiske eksempel og rammeverk i neste del. I det følgende viser vi hvordan disse føringene konkret er planlagt omsatt i utdanningspraksis ved OsloMet. Videre introduserer vi et konseptuelt rammeverk (figur 1) som oppsummerer utdanningenes rolle og peker mot mulige utviklingsretninger. Et eksempel fra fysioterapeututdanning For å tydeliggjøre forventningene til helseutdanningene som aktive aktører i digital omstilling, har vi nå tatt tydelige grep ved OsloMet. I den nye programplanen for Bachelorstudiet i fysioterapi, er digital kompetanse og innovasjon fra og med høsten 2025, løftet frem som et gjennomgående satsningsområde. Studentene får gjennom hele studieløpet innføring i temaer knyttet til helseteknologi, innovasjon, samt ansvarlig bruk av generativ KI. Det legges vekt på at disse temaene bør undervises og læres i en tverrprofesjonell helseutdanningskontekst, der det er praktisk mulig. Den gjennomgående satsningen ved fysioterapeututdanningen toppes med studieemnet Digital kompetanse og innovasjon i helse, som tilbys i en tverrprofesjonell kontekst for studentene ved fysioterapeut-, ergoterapeut- og ortopediingeniørutdanningene. Her utvikler studentene en idé til et teknologisk innovasjonsprosjekt, begrunnet ut fra helsetjenestenes behov og de mulighetene teknologiene gir. Emnet bygger på et såkalt Design Thinking rammeverk, som setter brukerens behov i sentrum, fremmer kreativitet, tverrfaglig samarbeid og tidlig prototyp testing. Studentene vil her anvende generativ KI som arbeidsverktøy, med vekt på mulighetene, etiske vurderinger og regulatoriske rammer. Det vil bli vektlagt at de teknologiske idéprosjektene springer ut fra realistiske og reelle behov i helsetjenestene. Vi ønsker at studentene skal få en bred og grundig forståelse av helseteknologi, som inkluderer sensorteknologier, talegjenkjenning og transkribering, beslutningsstøtteteknologier, kommunikasjonsteknologier, undervisningsteknologier, assisterende teknologi og mye annet. Innenfor alle disse kategoriene kan generativ KI inngå som et element. I tillegg bruker studentene generativ KI som et arbeidsverktøy gjennom hele læreprosessen, noe som understreker betydningen av denne teknologien. Nettopp det tverrprofesjonelle elementet i denne ideutviklingsprosessen, er tydeliggjort i et av læringsutbyttene. Vi mener at utviklingen av den fagnære digitale kompetansen og innovasjonen bør forstås som et tverrprofesjonelt fellesanliggende i helseutdanningene. Fagnær betyr her at kompetansene knyttes tett opp mot tjenesteutøvelsen som helsepersonell. Vi mener dette prinsippet er uavhengig av studienivå og ikke står i motsetning til at enkelte digitale teknologier og prosedyrer i helsetjenestene kan være profesjonsspesifikke. For å styrke sammenhengen mellom undervisning og praksis, er digital kompetanse og innovasjon nå integrert i læringsutbyttene for praksisperiodene. For å øke samarbeidet mellom utdanningene og praksisfeltet, organiseres det digitale seminarer underveis i praksisperiodene, med bidrag fra egne praksisteam i utdanningene og fra praksisfeltet. Utdanningen tilbyr også digitale læringsressurser og verktøy som kan inspirere til økt bruk av teknologi i tjenestene. Vurderingen (avsluttende eksamen) i emnet er en muntlig gruppepresentasjon. Som en del av presentasjonen må studentene reflektere over bruken av generativ KI gjennom arbeidsprosessen og hvordan dette kan ha påvirket prosessene, organiseringen av arbeidet og sluttresultatet. På denne måten blir selve eksamenen en del av læreprosessen – en såkalt formativ vurdering.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy