FYSIOTERAPEUTEN 5/25 33 det derfor at Fysiofondet markerer sitt 50-årsjubileum ved å utlyse ekstra midler der de vil vektlegge prosjekter som bidrar til å utvikle nye måter å jobbe på og prosjekter som inkluderer teknologiske og digitale løsninger. Dette viser at det finnes handlingsrom for å løfte digitale temaer, som ligger i skjæringspunktet mellom utdanningene og arbeidslivet. Avslutning I denne artikkelen har vi vist hvordan helseutdanningene kan svare ut sentrale krav til kandidatenes sluttkompetanse innenfor digital kompetanse, innovasjon og tverrprofesjonalitet, samtidig som utdanningene inntar en pådriverrolle i digitaliseringen av helsetjenestene. Digitaliseringen av helse- og velferdstjenestene, muliggjort gjennom nye transformative teknologier som generativ KI, vil kreve både nye måter å utføre arbeidet på og ny organisering. Det er nå viktig at utdanningene legger til rette for at studenter utvikler kompetanse til å håndtere slike teknologier på en etisk forsvarlig og innovativ måte, i takt med at teknologiene utvikles. Gjennom å knytte studentenes læring med digitale teknologier mer direkte til sentrale deler av tjenesteutøvelsen, mener vi å svare ut samfunnets forventninger til helseutdanningene Forskning og våre egne erfaringer fra OsloMet tyder på at en didaktisk strategi for å inkludere disse begrepene i studieprogrammet er helt avgjørende for å lykkes. Vi foreslår et konseptuelt rammeverk som betoner et kontinuerlig samspill mellom utdanning, praksis og myndigheter i utviklingen av digitale helsetjenester. Her kan utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene utvikle nye typer partnerskap for å utvikle digitale kompetanseutviklende undervisningsopplegg for praktiserende helsepersonell. Fleksible utdanningstilbud, som minikvalifikasjoner, kan spille en viktig rolle for å nå yrkesaktive grupper, uten at tjenesteproduksjonen forstyrres i vesentlig grad. Fremfor å bygge nye utdanninger i skjæringspunktet mellom helse og teknologi, bør vi styrke og fornye de utdanningene vi allerede har. Den digitale fremtiden bør ikke oppleves som en trussel, men som en mulighet for å gjøre helseutdanningene enda mer relevante, bærekraftige og samfunnsnyttige. Dersom vi lykkes med dette, kan helseutdanningene bli en sentral drivkraft i utviklingen av fremtidens helsetjenester til beste for både profesjonsutøvere og befolkningen. Referanser 1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025,. 2019. 2. Meld. St. 23. Digital agenda for Norge — IKT for vekst og verdiskaping. 20122013. 3. NOU 2018:2. Fremtidige kompetansebehov I— Kunnskapsgrunnlaget. 2018. Report No.: NOU 2018: 2. 4. NOU 2019:2. Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikken. 2019. 5. Meld. St. 30 (2019–2020). En innovativ offentlig sektor. Kultur, ledelse og kompetanse. 6. Nasjonal e-helsestrategi. Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse; 2023. 7. NOU 2023:4. Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste,. 2023. 8. Meld. St. 9. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste 2024 [Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e 6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf. 9. Kommunenes Sentralforbund (KS). Innovasjon i offentlig sektor 2025 [Available from: https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/innovasjon-i-offentligsektor/. 10. Kunnskapsdepartementet (KD). Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren (2021-2025) Oslo2021 [Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/c151afba427f446b8aa44aa1a673e6d6/no/pdfs/ kd-strategi-digital-omstilling.pdf. 11. Direktoratet for høyere utdanning og forskning. Handlingsplan for digital omstilling i høyere utdanning og forskning 2022 [Available from: https://hkdir. no/hoyere-utdanning-og-forskning/digital-omstilling/handlingsplan-fordigital-omstilling-i-hoyere-utdanning-og-forskning. 12. Lovdata. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 2017 [Available from: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353. 13. Oftedal BF, Kristoffersen M. Hva slags teknologisk og digital kompetanse skal sykepleiere ha? Sykepleien. 2023;Jan. 14. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Fremtidens digitale Norge. Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 2024 [Available from: https://www. regjeringen.no/contentassets/c499c3b6c93740bd989c43d886f65924/no/ pdfs/nasjonal-digitaliseringsstrategi_ny.pdf. 15. Helsedirektoratet. Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 - Bruk av holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester Oslo2024 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/innbyggerundersokelsen-ome-helse-2023. 16. Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Guttersrud Ø. Befolkningens helsekompetanse, del I. 2021. 17. Olivier B, Verdonck M, Caseleijn D. Digital technologies in undergraduate and postgraduate education in occupational therapy and physiotherapy: a scoping review. JBI Evidence Synthesis. 2020;18(5). 18. Ødegaard NB, Myrhaug HT, Dahl-Michelsen T, Røe Y. Digital learning designs in physiotherapy education: A systematic review and meta-analysis. BMC Medical Education. 2021;21(1):48. 19. Ødegaard NB, Dahl-Michelsen T, Røe Y. Physiotherapy Students’ Shaping of Digital Learning Practices: Characteristics, Opportunities and Challenges. Nordic Journal of Digital Literacy. 2023(4):219-33. 20. Røe Y, Debasay J. Helseutdanningene må tenke nytt om digital kompetanse. Sykepleien. 2024;Jan. Abstract Title: Health Professions Education in the Lead of Digital Transformation - Bridging Strategic Ambitions and Practice-Based Innovation Introduction: The digital transformation of health and care services demands a more proactive role from health professions education. Educational institutions must go beyond preparing students for existing technologies, they must also support innovation and critically shape the use of emerging technologies such as generative AI. Main body: This position paper argues that health education institutions should act as drivers of digital change. Using the OsloMet physiotherapy program as an example, the paper highlights how digital competence, service innovation, and generative AI are embedded across curricula through new interdisciplinary courses and research-based initiatives. A conceptual framework is presented to illustrate the dynamic relationships between health education, government strategies, and healthcare services. The paper also identifies key challenges, such as insufficient infrastructure for educational-practice collaboration and narrow understandings of digital competence. Conclusion: We conclude that health professions education has untapped potential to shape responsible and practice-relevant digital transformation. Realizing this potential requires structural support for cross-sector collaboration, critical thinking, and innovation capacity. Keywords: Digital transformation, health professions education, digital competence, service innovation, generative AI, education - practice integration.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy