VITENSKAPELIG ARTIKKEL 36 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Intervjuene ble gjennomført fra november 2023 til januar 2024. Fem ble gjennomført fysisk på fysioterapeutenes arbeidsplasser, mens de resterende ble gjennomført digitalt. RF og SWR gjennomførte alle intervjuene, og vekslet på å lede intervjuene og ta feltnotater. LHM deltok på ett av intervjuene. Hvert intervju varte mellom 44 og 75 minutter og ble tatt opp på digital opptaker. I etterkant ble erfaringer fra hvert intervju diskutert og oppsummert, og RF og SWR skrev en refleksiv logg. Datamaterialet ble transkribert fortløpende, og foreløpige analyser ble gjennomført for å kunne justere intervjuguiden. Analyse Datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering (STK). STK er en tematisk tverrgående analysemetode som er egnet for kvalitative data og består av fire trinn (23, s. 93): Trinn 1) få et helhetsinntrykk ved å lese hele teksten og identifisere foreløpige tema, trinn 2) identifisere og sortere meningsbærende enheter om fysioterapeuters erfaringer og deretter etablere kodegrupper som igjen deles i subgrupper, trinn 3) abstrahere kondensat fra hver subgruppe og trinn 4) rekontekstualisere kondensatene til analytiske tekster. Etikk Studien er godkjent av «Sikt – Kunnskapsleverandørens tjenesteleverandør». Deltakerne mottok skriftlig og muntlig informasjon om studien før intervjuene, og deres deltakelse var frivillig og basert på skriftlig samtykke. For å ivareta konfidensialitet ble personidentifiserbar informasjon fra transkripsjonene slettet, og alt materialet ble trygt oppbevart. Funn Analysene i denne studien førte til fire hovedkategorier: 1) «Rehabiliteringforløpet», 2) «Frykt og unngåelsesatferd», 3) «Mestring og motivasjon» og 4) «Veien tilbake til idrett». Rehabiliteringsforløpet Fysioterapeutene understreket at en grundig anamnese og klinisk undersøkelse er et viktig utgangspunkt for å få en helhetlig forståelse av hvordan kneproblemene påvirker pasientene fysisk og mentalt. I undersøkelsen vurderer fysioterapeutene pasientenes trygghet og om de unngår visse bevegelser. De undersøker også pasientenes funksjon, inkludert styrke, balanse og idrettsspesifikke tester når det er relevant. «Så det å dykke ned i forståelsen deres av det ubehaget de kjenner på, eller den frykten de har, det tror jeg er veldig viktig. Og så må man jo selvfølgelig ut ifra samtalen prøve å tilnærme seg problemet» (ID5). Ingen av fysioterapeutene bruker en standardisert rehabiliteringsprotokoll for pasienter med PI, men benytter kunnskap fra rehabilitering av pasienter med korsbåndskader, da det finnes mer forskningsbasert litteratur om denne pasientgruppen. De utformer individualiserte rehabiliteringsprogram etter hver enkelt pasients målsetting og funksjon. Tidlig i behandlingsforløpet vektlegger fysioterapeutene bevegelighetsøvelser for kneet samt styrketrening for underekstremiteter. For å oppnå økt styrke poengterte de viktigheten av tilstrekkelig belastning i tråd med styrketreningsprinsipper for friske personer. De legger også vekt på god teknikk og unngåelse av akseavvik i underekstremitetene for å minimere risikoen for reskade. Ulik muskelstyrke i underekstremitetene blir adressert med ettbensøvelser. I tillegg fokuserer de på øvelser som utfordrer koordinasjon, balanse og stabilitet med gradvis mer utfordrende oppgaver. Én fysioterapeut beskrev dette: «Progresjon kan foregå slik: først avlastet knebøy, deretter kanskje knebøy på en bosuball for større utfordring, og så steg opp, som er en mer ettbensbelastning. Videre fortsetter jeg med ettbensbelastning, og til slutt blir det hopp. Så det blir en slags trapp med funksjonsutfordringer» (ID3). Rehabiliteringsforløpets varighet varierer avhengig av pasientenes fremgang, motivasjon og aktivitetene de skal tilbake til. Fysioterapeutene forsikrer pasientene om at de ikke er alene i prosessen, spesielt dersom de tidligere har opplevd at problemet ikke blir tatt på alvor. Ved vedvarende PI til tross for rehabilitering, anbefaler de videre utredning med billeddiagnostikk og vurdering hos ortoped, og informerer fastlegen om eventuell henvisning videre til spesialist. Frykt og unngåelsesatferd Alle fysioterapeutene understreket viktigheten av at pasientene har tillit til kneet. Samtlige var enige om betydningen av individuell tilpasning og å starte på et nivå der pasientene opplever en viss grad av kontroll. For å øke pasientenes trygghet i bevegelsene, eksponerer fysioterapeutene pasientene gradvis for elementer av aktivitetene de frykter. Rehabiliteringen tilpasses pasientenes smerte og funksjonsnivå med fokus på gradvis tilbakevending til mer utfordrende aktiviteter. Pasientene må selv oppleve positive kroppslige erfaringer med å stole på kneet i utfordrende situasjoner før de fortsetter med vanskeligere oppgaver. «Så det er viktig å begynne på et lavt nivå som de har kontroll over, og at de får positive erfaringer med at de kan bruke kneet og gradvis bygge på dette» (ID7). Fysioterapeutene bruker berøring som verktøy for å redusere pasientenes frykt, ettersom berøring både kan bidra til avslapning og til å fasilitere muskulaturen. Dette gir et godt utgangspunkt for videre rehabilitering. Grundig informasjon om tilstanden kan også bidra til å redusere frykt. Noen av fysioterapeutene fortalte at de benytter anatomiske knemodeller for å gi pasientene en bedre forståelse av skademekanismer, anatomi og årsaken til kneproblemene. Mestring og motivasjon De fleste fysioterapeutene understreket betydningen av å variere øvelsene underveis i rehabiliteringen, slik at pasientene opplever tilstrekkelig utfordring samtidig som de er på et nivå der de føler mestring og kontroll. I tillegg skal doseringen av øvelsene være krevende nok til å gi effekt. Det var enighet om at pasientenes opplevelse av mestring tidlig i forløpet har positiv betydning for om de fortsetter å trene og ikke faller fra. «Så det å begynne lavt nok til at de mestrer det, men samtidig sørge for at det er krevende nok til at det kan forsvares i et treningsperspektiv og på denne måten gi dem en god start. Det tror jeg er kjempeviktig» (ID5). Noen av fysioterapeutene fortalte at de tester pasien-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy