38 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL et utvalg fysioterapeuter med erfaring med pasientgruppen om å stille til intervju, har vi lite kunnskap om hvilke tiltak disse pasientene generelt tilbys i primærhelsetjenesten. Underveis i intervjuene undersøkte vi gjentatte ganger om vi hadde oppfattet svarene til deltakerne korrekt, hvilket bidrar til å styrke intern validitet (23, s. 193). Vi har ivaretatt studiens refleksivitet gjennom diskusjoner i alle deler av forskningsprosessen. Én av forskerne (SWR) har egenerfaring med patellaluksasjoner, noe som kan ha påvirket våre forventninger og tolkninger av funnene. Hovedforfatterne forsøkte å ha en aktiv og klar bevissthet rundt egen forforståelse både før og under analysen av materialet, og diskuterte muligheter for forbedring relatert til dette etter hvert intervju. Kun én av forskerne (RF) hadde erfaring med å gjennomføre intervjuer, noe som kan ha påvirket kvaliteten på datamaterialet. Vi opplevde likevel at alle intervjuene ga rike og konkrete beskrivelser av praksisnære erfaringer. Kontinuerlig veiledning og diskusjoner med veilederne har også ført til at vi har fått innspill og friske perspektiver på feltet, og dette har vært viktig for å utvide vår horisont. LHM har bred erfaring innen kvalitativ forskning, i tillegg til 20 års klinisk erfaring som fysioterapeut i primærhelsetjenesten. THD har også erfaring med kvalitativ forskning samt at hun har mer enn 15 års klinisk erfaring med ortopediske tilstander. Til tross for at vi kun har intervjuet et begrenset antall fysioterapeuter, kan funnene være relevante for et større antall fysioterapeuter som arbeider med denne pasientgruppen. Konklusjon Studien viser at fysioterapeutene i vår studie vektlegger både fysiske og mentale aspekter i behandlingen av pasienter med PI. Blikket er rettet mot bevegelighet og styrketrening med en hensiktsmessig progresjon. I mangel av spesifikke retningslinjer for pasienter med PI, benyttes kunnskap fra rehabilitering av korsbåndskader. For å adressere pasientenes frykt for bevegelse, eksponeres de gradvis for aktiviteter de har unngått. Pasientinformasjon og berøring er også sentrale elementer i behandlingen for å håndtere frykt og unngåelsesatferd, men også for å fasilitere muskulatur. Studien påpeker den manglende kunnskapen om rehabilitering av pasienter med PI, og bekrefter behovet for studier som undersøker effektive behandlingsmetoder og utvikler diagnosespesifikke protokoller. Referanser 1. Biesert M, Johansson A, Kostogiannis I, Roberts D. Self-reported and performance-based outcomes following medial patellofemoral ligament reconstruction indicate successful improvements in knee stability after surgery despite remaining limitations in knee function. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2020;28(3):93440. https://doi.org/10.1007/s00167-019-05570-8 2. Magnussen RA, Verlage M, Stock E, Zurek L, Flanigan DC, Tompkins M, et al. Primary patellar dislocations without surgical stabilization or recurrence: How well are these patients really doing? Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2017;25(8):2352-6. https://doi.org/10.1007/s00167-015-3716-3 3. Straume-Næsheim TM, Randsborg PH, Mikaelsen JR, Sivertsen EA, Devitt B, Granan LP, et al. Recurrent lateral patella dislocation affects knee function as much as ACL deficiency - however, patients wait five times longer for treatment. BMC Musculoskelet Disord. 2019;20(1):318. https://doi.org/10.1186/s12891019-2689-7 4. Post WR, Fithian DC. Patellofemoral Instability: A Consensus Statement From the AOSSM/PFF Patellofemoral Instability Workshop. Orthop J Sports Med. 2018;6(1):2325967117750352. https://doi.org/10.1177/2325967117750352 5. Gao C, Yang A. Patellar Dislocations: Review of Current Literature and Return to Play Potential. Curr Phys Med Rehabil Rep. 2018;6(2):161-70. https://doi. org/10.1007/s40141-018-0187-8 6. Balcarek P, Oberthür S, Hopfensitz S, et al. Which patellae are likely to redislocate? Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2014;22:2308-14. https://doi. org/10.1007/s00167-013-2650-5 7. Hysing-Dahl T, Magnussen LH, Faleide AGH, Inderhaug E. Feasibility of return to sports assessment 6 months after patellar instability surgery. BMC Musculoskelet Disord. 2023;24(1):1-662. https://doi.org/10.1186/s12891-023-06767-2 8. Dejour H, Walch G, Nove-Josserand L, Guier CH. Factors of patellar instability: An anatomic radiographic study. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 1994;2(1):1926. https://doi.org/10.1007/bf01552649 9. Buchner M, Baudendistel B, Sabo D, Schmitt H. Acute Traumatic Primary Patellar Dislocation: Long-Term Results Comparing Conservative and Surgical Treatment. Clin J Sport Med. 2005;15(2):62-6. https://doi.org/10.1097/01. jsm.0000157315.10756.14 10. Stefancin JJ, Parker RD. First-time traumatic patellar dislocation: a systematic review. Clin Orthop Relat Res. 2007;455:93-101. https://doi.org/10.1097/ blo.0b013e31802eb40a 11. Arendt EA, Donell ST, Sillanpää PJ, Feller JA. The management of lateral patellar dislocation: State of the art. Journal of ISAKOS. 2017;2(4):205-12. https://doi. org/10.1136/jisakos-2015-000011 12. Shams K, DiCesare CA, Grawe BM, Wall E, Parikh SN, Galloway M, et al. Biomechanical and Functional Outcomes After Medial Patellofemoral Ligament Reconstruction: A Pilot Study. Orthop J Sports Med. 2019;7(2). https://doi. org/10.1177/2325967119825854 13. Hysing-Dahl T, Inderhaug E, Faleide AGH, Magnussen LH. Patients’ experiences of living with patellar instability before and after surgery: a qualitative interview study. BMJ Open. 2023;13(6):e072141-e072141. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2023-072141 14. Smith TO, Donell ST, Chester R, Clark A, Stephenson R. What activities do patients with patellar instability perceive makes their patella unstable? Knee. 2011;18(5):333- 9. https://doi.org/10.1016/j.knee.2010.07.003 15. Smith TO, Donell ST, Clark A, Chester R, Cross J, Kader DF, et al. The development, validation, and internal consistency of the Norwich Patellar Instability (NPI) score. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2014;22(2):324-35. https://doi. org/10.1007/s00167-012-2359-x 16. Blønd L. Patellar instability - An update. Acta Orthop Belg. 2017;83(3):367-86. 17. Smith TO, Gaukroger A, Metcalfe A, Hing CB. Surgical versus non‐surgical interventions for treating patellar dislocation. Cochrane Database Syst Rev. 2023;(1):CD008106. https://doi.org/10.1002/14651858.cd008106.pub4 18. Zheng X, Hu Y, Xie P, Cui M, Ma X, Feng Y, et al. Surgical medial patellofemoral ligament reconstruction versus non-surgical treatment of acute primary patellar dislocation: a prospective controlled trial. Int. Orthop. 2019;43(6):1495–501. https://doi.org/10.1007/s00264-018-4243-x 19. Flores GW, de Oliveira DF, Ramos APS, Sanada LS, Migliorini F, Maffulli N, et al. Conservative management following patellar dislocation: A level I systematic review. J Orthop Surg Res. 2023;18(1):393. https://doi.org/10.1186/s13018-02303867-6 20. Liebensteiner M, Keiler A, El Attal R, Balcarek P, Dirisamer F, Giesinger J, et al. Conservative versus tailored surgical treatment in patients with first time lateral patella dislocation: a randomized-controlled trial. J Orthop Surg Res. 2021;16(1):1378. https://doi.org/10.1186/s13018-021-02513-3 21. Hurley ET, Hughes AJ, Savage-Elliot I, Dejour D, Campbell KA, Mulcahey MK, et al. A modified Delphi consensus statement on patellar instability: part I. Bone Joint J. 2023;105-B(12):1259-64. https://doi.org/10.1302/0301-620x.105b12. bjj-2023-0109.r1 22. Manske RC, Prohaska D. REHABILITATION FOLLOWING MEDIAL PATELLOFEMORAL LIGAMENT RECONSTRUCTION FOR PATELLAR INSTABILITY. Int J Sports Phys Ther. 2017;12(3):494-511. 23. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2021. 254 s. 24. Hurley ET, Markus DH, Mannino BJ, Gonzalez-Lomas G, Alaia MJ, Campbell KA, et al. Patients unable to return to play following medial patellofemoral ligament reconstructions demonstrate poor psychological readiness. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2021;29(1):3834-8. https://doi.org/10.1007/s00167-02106440-y 25. Platt BN, Bowers LC, Magnuson JA, Marx SM, Liu JN, Farr J, et al. Return to sport after medial patellofemoral ligament reconstruction: a systematic review and meta-analysis. Am J Sports Med. 2022;50(2):282-91. https://doi. org/10.1177/0363546521990004 26. Ardern CL, Hooper N, O’Halloran P, Webster KE, Kvist J. Developing a Psychological Support Intervention to Help Injured Athletes “Get back in the game”: Design and Development Study. JMIR Form Res. 2022;6(8):1-14. https://doi. org/10.2196/28851 27. Kvist J, Silbernagel KG. Fear of Movement and Reinjury in Sports Medicine: Relevance for Rehabilitation and Return to Sport. Phys Ther. 2022;102(2):1-9. https:// doi.org/10.1093/ptj/pzab272 28. Hsu C-J, Meierbachtol A, George SZ, Chmielewski TL. Fear of Reinjury in Athletes: Implications for Rehabilitation. Sports Health. 2017;9(2):162-7. https:// doi.org/10.1177/1941738116666813 29. Walker SC, Trotter PD, Swaney WT, Marshall A, McGlone FP. C-tactile afferents: Cutaneous mediators of oxytocin release during affiliative tactile interactions? Neuropeptides. 2017;64:27-38. https://doi.org/10.1016/j.npep.2017.01.001
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy