42 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 FAGARTIKKEL som til sammen gir en global skår fra 0 til 21 (10). En totalskår over 5 indikerer dårlig søvnkvalitet. Jo høyere skår, desto dårligere søvnkvalitet (10). Vurdering av bias og datainnhenting Helsebibliotekets sjekklister for kohort- og tverrsnittstudier ble benyttet for å vurdere studienes kvalitet (11). Ingen studier ble ekskludert på bakgrunn av sjekklistene. A.M.L. og A.H. innhentet data fra inkluderte studier. Den innhentede informasjonen inkluderte: 1) studiedesign, 2) deltakernes karakteristika, 3) utvalgsstørrelse, 4) assosiasjonsanalyse mellom smerte og søvn. Resultater Litteratursøk Søket ga 118 treff hvor henholdsvis 44 og 74 studier ble funnet i Pubmed og Embase. Av disse var 20 duplikater. Sekstini studier ble ekskludert og totalt 29 studier ble lest i sin helhet. Videre ble ni studier ekskludert fordi de ikke benyttet VAS eller NRS som mål på smerte. En studie ble ekskludert fordi den ikke var publisert på engelsk. En studie ble ekskludert fordi den ikke var tilgjengelig i fulltekst. Tolv studier ble ekskludert fordi de ikke hadde benyttet kvantitativ forskningsmetodikk. En studie ble ekskludert fordi den var basert på sekundære analyser. En studie ble ekskludert fordi den inkluderte postoperative skulderpasienter. Totalt ble fire studier inkludert. Ingen studier ble inkludert etter kontrollsøk. Hovedresultater Tre av fire studier fant en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur (1214). Ansok et al. (12) fant gjennomsnittlig VAS-skår på 7.1 og PSQI-skå r 8.44, og en assosiasjon (P=0.03). Khazzam et al. (13) fant gjennomsnittlig VAS-skår på 5.2 og PSQI-skår 9.48, og en assosiasjon (P=0.004). Mulligan et al. (14) fant en gjennomsnittlig PSQI-skår på 9.89 og at 71% rapporterte en skår ≥ 5. Gjennomsnittlig VAS-skår var 5.2, og en assosiasjon (r=0.26). Reyes et al. (15) fant ingen assosiasjon mellom VAS og PSQI hos pasienter med rotatorcuff-ruptur i full tykkelse (P=0.36). Gjennomsnittlig VAS-skå r var 5 og PSQI-skår 9.8. Diskusjon Hensikten med fagartikkelen er å undersøke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker hos pasienter med muskel- og skjelettsmerter. Av fire inkluderte studier fant tre studier en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker. Lignende resultater er funnet i forskning på andre diagnosegrupper (16, 17). Kelly et al. (16) gjorde en systematisk litteraturstudie for å undersøke assosiasjonen mellom langvarige korsryggsmerter og søvn. De fant konsistent evidens for en assosiasjon mellom økt smerte og redusert søvn, spesielt med hensyn til søvnvarighet og søvnkvalitet. Van Looveren et al. (17) oppsummerte forskningen på assosiasjonen mellom søvn og langvarige rygg- og nakkesmerter. De fant at majoriteten av inkluderte studier rapporterte svak til moderat evidens for en assosiasjon mellom smerte og søvn, der forverret smerte førte til dårligere søvn. Også studier uten diagnosekriterier har funnet en assosiasjon (3, 8). Smith & Haythornthwaite (3) gjennomførte en litteraturstudie og inkluderte seks longitudinelle kohorter som undersøkte sammenhengen mellom ulike smertetilstander og søvn. Forfatterne fant en konsistent evidens for at smerte har en negativ innvirkning på søvn, både på kort og lang sikt. For eksempel var smertegrad en uavhengig prediktor for søvnforstyrrelse to år senere. En annen litteraturstudie fant liknende resultater. Finan et al. (8) gjennomgikk prospektive og eksperimentelle studier om forholdet mellom smerte og søvn med mål om å oppdatere forskningsfeltet. De fant en assosiasjon mellom smerte og søvn, og etterlyste videre forskning på spesifikke diagnosegrupper for å forstå sammenhengen bedre. En betydelig forskjell mellom tidligere studier og denne er at ingen annen har som hovedhensikt å undersøke sammenhengen mellom søvnvansker og smerte hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Slik tilfører denne litteraturstudien nyere kunnskap om denne pasientgruppen. Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom søvnkvalitet og behandlingsutfall av smerte i en klinisk setting (18, 19). Paanalahti et al. (18) undersøkte pasienter med uspesifikke nakke- og/eller ryggsmerter, og fant at de som rapporterte god søvnkvalitet ved oppstart av behandling hadde høyere sannsynlighet for lavere smerte og bedre funksjon etter behandling. Chang et al. (19) gjennomførte en systematisk oversiktsartikkel, og fant imidlertid ingen sammenheng mellom søvnkvalitet ved oppstart av behandling og smerte og funksjon etter behandling. Derimot fant Chang et al. (19) at pasienter som forbedret søvnkvaliteten fra dårlig til god, hadde høyere sannsynlighet for redusert smerte sammenlignet med de som sov vedvarende dårlig. Det kan tenkes at bedring i søvnkvalitet er årsak til at det ikke ble funnet noen sammenheng mellom søvnkvalitet ved oppstart av behandling og smerte ved behandlingsslutt i Chang et al. (19). I tillegg fant studien at pasienter som hadde en forverring i søvn gjennom behandlingsforløpet, hadde større sannsynlighet for å rapportere økt smerte og nedsatt funksjon (19). Gruppen som hadde best prognose, var pasienter med god søvnkvalitet både før og etter behandlingen. Søvnkvalitet er også vist å være en risikofaktor for utvikling av kroniske smerter (20). En studie fra HUNTundersøkelsen fant at vedvarende dårlig søvnkvalitet over en 10-års periode økte risikoen for kroniske muskel- og skjelettsmerter med 41%, og mer enn doblet risikoen for kroniske utbredte smerter (20). Oppsummert viser dette at søvnkvalitet har betydning for behandlingsutfall hos smertepasienter, og det utgjør en risikofaktor for utviklingen av smertetilstander og å få tilbake plager. De underliggende mekanismene som forklarer effekten av søvnkvalitet på smerte, inkluderer endret immunrespons og endogen smertemodulering (3, 21). Dårlig søvnkvalitet kan føre til endringer i immunsystemet og økte nivåer av systemisk inflammasjon, noe som igjen kan forverre smerteopplevelsen (22). Videre kan pasienter med søvnvansker ha økt sårbarhet for smerte gjennom at prosessene for sensitivisering og smertetilvenning påvirkes (23). Disse mekanismene kan også virke i motsatt retning. Hos pasienter med smerteinduserte søvnvansker kan altså de endrede prosessene for sensitivisering og smertetilvenning føre til en ytterligere forverring av søvnvanskene (21). Slik kan også smerteinduserte søvnvansker forstyrre restitusjon, øke sympatisk fyring gjennom økt utskilling av kortisol, og
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy