FYSIOTERAPEUTEN 5/25 43 påvirke hjernens søvnregulerende systemer (21, 24). Psykologiske og emosjonelle faktorer påvirker også sammenhengen mellom smerte og søvn. To inkluderte studier fant moderat til høy assosiasjon mellom depresjonssymptomer og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur (14, 15). Sammenhengen mellom affektive tilstander og søvn er godt dokumentert, med studier som viser hvordan søvnvansker påvirker disse tilstandene, samt motsatt (25). Den samme mekanismen er også studert i sammenheng med kronisk smerte (26). Høyere nivåer av negative emosjoner antas å øke oppmerksomheten til smerte, noe som kan føre til sensitivisering og unngåelse (27). Slik vil smerteinduserte søvnvansker kunne opprettholdes eller forverres, gjennom for eksempel katastrofetenkning og vansker med å roe ned smerterelaterte tanker før søvn (8). Positive emosjoner antas å dempe både smerteopplevelsen og den negative emosjonelle responsen på smerte, noe som øker personens motstandsdyktighet (25, 27). Det kan derfor antas at sammenhengen mellom smerte og søvn delvis kan forklares av psykologiske og emosjonelle faktorer. Det finnes skulderspesifikke faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker. Austin et al. (7) undersøkte smerte og søvn før og etter artroskopisk rotatorcuff-reparasjon. De fant at smerte ofte er en utløsende årsak til søvnvansker, men at fatlebruk, skulderstivhet og manglende evne til hensiktsmessig posisjonering også er involvert (7). De etterlyste fremtidige studier for å vurdere hvilken rolle forbedret søvnhygiene kan ha som metoder for raskere behandling av søvnvansker. Faktorer tilknyttet operasjon har imidlertid stor effekt både på smerte og søvn. For eksempel benyttes sterke smertestillende ofte underveis og i etterkant av operasjon, og bruk av opioider som morfin kan øke vå kenheten. Austin et al. (7) fant også at bruken av sterke smertestillende preoperativt og langvarig postoperativt var assosiert med søvnvansker. Tidlig postoperativt kan denne bruken være nødvendig for smertelindring, men langvarig bruk er imidlertid ugunstig for søvnkvaliteten på lengre sikt (7). Langvarig bruk av smertestillende kan også påvirke søvnkvaliteten hos smertepasienter som ikke har gjennomgått operasjon. På kort sikt kan smertestillende redusere smerte og dermed forbedre søvnkvaliteten (9). Imidlertid kan langvarig bruk føre til uønskede effekter som utvikling av toleranse og maskering av den underliggende årsaken til smerte (8, 28). Dette kan gjøre behandlingen mer utfordrende (8). Fysioterapeuter jobber daglig med smertepasienter. Pasienter som endrer søvnkvalitet fra dårlig til god har økt sannsynligheten for redusert smerte, sammenlignet med de som sover vedvarende dårlig eller forverrer søvnen (19). Slik kan forståelsen av forholdet mellom smerte og søvn ha Tabell 1 Skjematisk oversikt over inkluderte studier. Studie/år Hovedhensikt Metode Deltakere og rekruttering Resultater Ansok/2020 (13) Å sammenligne objektive søvndata med en historisk kontrollgruppe, og subjektiv pasient-rapportert søvnkvalitet hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Prospektiv kohortstudie. 2 uker oppfølging med aktigrafi. 20 deltakere med rotatorcuffruptur. Retrospektiv kohort på 969 deltakere. Gjennomsnittsalder: 61,9 år. Rekrutterte deltakere som på forhånd var diagnostisert med symptomatisk rotatorcuff-ruptur. Fant en korrelasjon mellom VAS og PSQI (r=0.53, p=0.03). Gjennomsnittlig VAS-skåre var 7.1 (range 3-10, SD 2). Gjennomsnittlig PSQI-skåre var 8.44 (range 5-13, SD 3.1). Khazzam/2018 (14) Å finne ut hvilke pasientrapporterte faktorer som korrelerer med søvnforstyrrelser hos pasienter med rotatorcuff -plager. Tverrsnittsstudie. 391 deltakere totalt. 117 med rotatorcuff-ruptur. Gjennomsnittsalder: 56,8 år. Rekrutterte deltakere som på forhånd var diagnostisert med symptomatisk rotatorcuff-ruptur og rotatorcuff-tendinopati. Fant at VAS hadde en sammenheng med PSQI (r=0.27, p=0.004) hos pasientene med rotatorcuff-ruptur. Gjennomsnittlig PSQI-skåre var 9.48 (range 1-21). Gjennomsnittlig VAS-skåre var 5.2. Mulligan/2015 (15) Å sammenligne søvnkvalitet, smerte og funksjon hos voksne som har blitt diagnostisert med rotatorcuff-plager, slitasjegikt eller adhesiv kapsulitt. Tverrsnittsstudie. 343 deltakere totalt. 84 med rotatorcuff-ruptur. Gjennomsnittsalder: 66 år. Rekrutterte deltakere som klagde over generelle skuldersmerter, som senere ble diagnostisert i gruppene: (1) subacromiale smerter, (2) rotatorcuff-ruptur, (3) skulderartrose eller (4) adhesiv kapsulitt. Fant en korrelasjon mellom smerte på dagtid og PSQI (r=0.26). 71% av pasientene med rotatorcuffruptur hadde en PSQI-skår ≥ 5. Gjennomsnittlig VAS-skåre var 5.2 (SD 2.5). Gjennomsnittlig PSQIskåre var 9.89 (range 1-21, SD 5.2). Reyes/2017 (16) Å finne ut om rotatorcuffruptur morfologi, basert på MR-funn hos pasienter med rotatorcuff-ruptur i full tykkelse, korrelerte med søvnforstyrrelser. Tverrsnittsstudie. 209 deltakere med rotatorcuff-ruptur. Gjennomsnittsalder: 64,1 år. Rekrutterte deltakere som på forhånd var diagnostisert med symptomatisk rotatorcuff-ruptur. Fant ut at VAS-skåren ikke korrelerte signifikant med PSQI-skåren (r=0.06, p=0.36). Gennomsnittlig PSQI-skåre var 9.8 (range 0-21, SD 4.8). Gennomsnittlig VAS-skåre var 5 (range 0-10, SD 2.6).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy