44 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 FAGARTIKKEL stor innvirkning på behandlingsintervensjoner for smerte (2). For å adressere dette i en klinisk hverdag kan terapeuten inkludere spørsmål om søvn i anamnesen der det vurderes relevant (2). Vi kan bruke enkeltspørsmål som: «Har din evne til å sove endret seg i sammenheng med det aktuelle?» (2). Eventuelt benytte spørreskjemaer for en grundigere kartlegging. Eksempelvis kan Sleep Hygiene Index (SHI) brukes til å vurdere søvnhygienen, Insomnia Severity Index (ISI) til å screene insomni, og MorningnessEveningess Questionnaire (MEQ) til å vurdere døgnrytmen (29). Ettersom fysioterapeuter ofte møter pasienter med plager som kan utløse søvnvansker, har vi en mulighet til å identifisere årsaken til søvnvansker, samt behandle dem eller henvise videre (28). Derfor er det å inkludere søvnkartlegging i klinisk praksis et område som bør vies økt oppmerksomhet innenfor fysioterapien. Etter en kartlegging av søvnen, kan tiltak gjennomføres basert på pasientens individuelle problem. Søvnvansker kan behandles medikamentelt eller ikke-medikamentelt (1). Sovemedisin er hyppigst brukt og kan være nyttig ved akutte søvnvansker, men bruk ut over 2-3 uker bør unngås (1). Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-I) er bredt akseptert som den beste ikke-medikamentelle søvnbehandlingen grunnet god langtidseffekt og få bivirkninger (30). Terapien består av flere elementer med hensikt å endre uhensiktsmessige søvnvaner og kognitive prosesser som opprettholder insomni (30). I bunn ligger søvnhygienetiltak som inkluderer livsstilsråd som påvirker søvn, for eksempel å redusere søvn på dagtid og kontroll av koffeininntak. Videre omfatter behandlingen stimuluskontroll, som setter søkelys på å gjenopprette assosiasjonen mellom sengen og søvn, samt søvnrestriksjon som begrenser tiden i sengen for å øke søvntrykket. I tillegg benyttes avspenningsteknikker og kognitiv terapi for å utfordre dysfunksjonelle tanker om søvn. CBT-I behandling gis vanligvis i en individuell fysisk konsultasjon, men gruppebaserte tilnærminger og digitale løsninger er også mulig, og har vist god effekt hos pasienter med langvarige smerter (30). Kritikk av metode En begrensning i denne litteraturstudien er at søkestrategien benytter få ord, synonymer og MeSH-termer. Dette gir et smalere søk hvor aktuelle studier kan bli utelatt. Et annet metodologisk forbehold er at de inkluderte studiene undersøkte forholdet mellom smerte og søvn som en underordnet problemstilling, noe som kan ha medført mindre vektlegging av metodiske hensyn. Dette omfatter bruk av subjektive effektmål som korrelerer svakt med objektive (12), stor variasjon i pasientgruppen, hukommelsesbias og mangel på gransking av konfunderende variabler. I tillegg vil tverrsnittstudier vanskeliggjøre slutninger om årsakssammenhenger. Avslutning Resultatene indikerer en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Litteratur på andre diagnosegrupper viser også en assosiasjon mellom smerte og søvnvansker. Søvnvansker kan ha en betydelig innvirkning på behandlingsutfall hos smertepasienter, og er en risikofaktor for utviklingen av langvarige smerter. Sammenhengen mellom smerte og søvn er imidlertid kompleks. Langvarige søvnvansker kan forverre smerteopplevelsen og påvirke behandlingsutfallet, blant annet via endret immunrespons, endogen smertemodulering og katastrofetenkning. Å inkludere søvnkartlegging i klinisk praksis er et område som bør vies økt oppmerksomhet i behandlingen av muskel- og skjelettsmerter. Referanser 1. Helsedirektoratet. Søvn og søvnvansker: Helsedirektoratet; 2017 [oppdatert 16.01.2017; hentet 29.09 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet. no/tema/sovn/sovn-og-sovnvansker#:~:text=S%C3%B8vnvansker%20 er%20en%20folkehelseutfordring,-S%C3%B8vnvansker%20er%20 blant&text=Rundt%20en%20av%20tre%20voksne,redusert%20livskvalitet%20og%20d%C3%A5rligere%20mestringsstrategier. 2. Siengsukon CF, Al-Dughmi M, Stevens S. Sleep Health Promotion: Practical Information for Physical Therapists. Phys Ther. 2017;97(8):826-36. https://doi. org/10.1093/ptj/pzx057. 3. Smith MT, Haythornthwaite JA. How do sleep disturbance and chronic pain inter-relate? Insights from the longitudinal and cognitive-behavioral clinical trials literature. Sleep Med Rev. 2004;8(2):119-32. https://doi.org/10.1016/s10870792(03)00044-3. 4. Sivertsen B, Nordhus IH, Bjorvatn B, Pallesen S. Sleep problems in general practice: a national survey of assessment and treatment routines of general practitioners in Norway. J Sleep Res. 2010;19(1 Pt 1):36-41. https://doi.org/10.1111/ j.1365-2869.2009.00769.x. 5. Bjorvatn B, Meland E, Flo E, Mildestvedt T. High prevalence of insomnia and hypnotic use in patients visiting their general practitioner. Fam Pract. 2017;34(1):20-4. https://doi.org/10.1093/fampra/cmw107. 6. Horneff JG, 3rd, Tjoumakaris F, Wowkanech C, Pepe M, Tucker B, Austin L. Long-term Correction in Sleep Disturbance Is Sustained After Arthroscopic Rotator Cuff Repair. Am J Sports Med. 2017;45(7):1670-5. https://doi. org/10.1177/0363546517692551. 7. Austin L, Pepe M, Tucker B, Ong A, Nugent R, Eck B, et al. Sleep disturbance associated with rotator cuff tear: correction with arthroscopic rotator cuff repair. Am J Sports Med. 2015;43(6):1455-9. https://doi.org/10.1177/0363546515572769. 8. Finan PH, Goodin BR, Smith MT. The association of sleep and pain: an update and a path forward. J Pain. 2013;14(12):1539-52. https://doi.org/10.1016/j. jpain.2013.08.007. 9. Nicassio PM, Ormseth SR, Kay M, Custodio M, Irwin MR, Olmstead R, et al. The contribution of pain and depression to self-reported sleep disturbance in patients with rheumatoid arthritis. Pain. 2012;153(1):107-12. https://doi.org/10.1016/j. pain.2011.09.024. 10. Buysse DJ, Reynolds CF, 3rd, Monk TH, Berman SR, Kupfer DJ. The Pittsburgh Sleep Quality Index: a new instrument for psychiatric practice and research. Psychiatry Res. 1989;28(2):193-213. https://doi.org/10.1016/0165-1781(89)90047-4. 11. Helsebiblioteket. 4.1 Sjekklister: Helsebiblioteket; 2016 [oppdatert 19.09.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/kunnskapsbasert-praksis/kunnskapsbasertpraksis.no/4.kritisk-vurdering/4.1-sjekklister. 12. Ansok CB, Khalil LS, Muh S. Objective assessment of sleep quality in patients with rotator cuff tears. Orthop Traumatol Surg Res. 2020;106(1):61-6. https://doi. org/10.1016/j.otsr.2019.09.033. 13. Khazzam MS, Mulligan EP, Brunette-Christiansen M, Shirley Z. Sleep Quality in Patients With Rotator Cuff Disease. J Am Acad Orthop Surg. 2018;26(6):215-22. https://doi.org/10.5435/jaaos-d-16-00547. 14. Mulligan EP, Brunette M, Shirley Z, Khazzam M. Sleep quality and nocturnal pain in patients with shoulder disorders. J Shoulder Elbow Surg. 2015;24(9):14527. https://doi.org/10.1016/j.jse.2015.02.013. 15. Reyes BA, Hull BR, Kurth AB, Kukowski NR, Mulligan EP, Khazzam MS. Do Magnetic Resonance Imaging Characteristics of Full-Thickness Rotator Cuff Tears Correlate With Sleep Disturbance? Orthop J Sports Med. 2017;5(11):2325967117735319. https://doi.org/10.1177/2325967117735319. 16. Kelly GA, Blake C, Power CK, O’Keeffe D, Fullen BM. The Association Between Chronic Low Back Pain and Sleep: A Systematic Review. The Clinical Journal of Pain. 2011;27(2):169-81. https://doi.org/10.1097/AJP.0b013e3181f3bdd5. 17. Van Looveren E, Bilterys T, Munneke W, Cagnie B, Ickmans K, Mairesse O, et al. The Association between Sleep and Chronic Spinal Pain: A Systematic Review from the Last Decade. J Clin Med. 2021;10(17). https://doi.org/10.3390/ jcm10173836. 18. Paanalahti K, Wertli MM, Held U, Åkerstedt T, Holm LW, Nordin M, et al. Spinal pain—good sleep matters: a secondary analysis of a randomized controlled trial. European Spine Journal. 2016;25(3):760-5. https://doi.org/10.1007/s00586-0153987-x. 19. Chang JR, Wang X, Lin G, Samartzis D, Pinto SM, Wong AYL. Are Changes in Sleep Quality/Quantity or Baseline Sleep Parameters Related to Changes in Clinical Outcomes in Patients With Nonspecific Chronic Low Back Pain?: A Systematic Review. The Clinical Journal of Pain. 2022;38(4):292-307. https://doi.org/10.1097/ ajp.0000000000001008. 20. Skarpsno ES, Nilsen TIL, Hagen K, Mork PJ. Long-term changes in self-reported sleep quality and risk of chronic musculoskeletal pain: The HUNT Study. Journal of Sleep Research. 2021;30(6):e13354. https://doi.org/10.1111/jsr.13354. 21. Herrero Babiloni A, De Koninck BP, Beetz G, De Beaumont L, Martel MO, Lavigne GJ. Sleep and pain: recent insights, mechanisms, and future directions in the investigation of this relationship. J Neural Transm (Vienna). 2020;127(4):647-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy