FYSIOTERAPEUTEN 5/25 47 © Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • Øvelsesbasert VR kan redusere symptomer, bedre funksjon og livskvalitet for personer med vestibulære symptomer. VR kombinert med ny teknologi kan øke tilgjengeligheten av tiltakene for flere pasientgrupper. Pasienter etterlyser kunnskap, kompetanse og behandlingstilbud fra fysioterapeuter i dag. hovedårsak (9). Vestibulære tilstander er hyppigste årsak til svimmelhet, vertigo og ustøhet hos voksne (10) og eldre (11) og er en vanlig primærårsak til sykehusinnleggelser. Uventet, akutt svimmelhet kan skyldes vestibulær sykdom (12), men kan også forårsakes av hjerneslag (13) som krever rask avklaring. Antall innleggelser i norske sykehus for akutt svimmelhet økte gjennomsnittlig med 7.9% per år (2011-2021), av disse utgjorde vestibularisnevritt ca. 10% (12) (Pasientbilde 1). De fleste kommer seg etter akutt vestibulær sykdom, men en del (29-50%) får langvarige symptomer (14, 15). Manglende behandling kan påvirke pasientens fysiske, psykiske og sosiale liv (16, 17), og kan føre til gjentatte spesialistundersøkelser og sykemeldinger. Rundt halvparten av pasientene nylig undersøkt ved Balanselaboratoriet (Haukeland Universitetssjukehus), var sykemeldt for svimmelhet (18), noe som øker risiko for uføretrygd (19). I 2023 utbetalte NAV NOK 650 millioner i sykepenger for vestibulære sykdommer, en økning på NOK 150 millioner på 6 år (20). Mange pasienter opplever seg som «kasteballer» i et system (21) der de ikke tas på alvor (22). Langvarig svimmelhet kan skyldes asymmetriske endringer i sentrale strukturer som forstyrrer samspillet mellom de sensoriske systemene involvert i å opprettholde balansen (23). Det påvirker atferd ved at bevegelser og situasjoner som kan fremkalle ubehag unngås (24), samtidig får angst og muskelskjelettplager manifestere seg (25, 26). Tilstanden betegnes som «kronisk» etter tre måneder (6). En kronisk tilstand kan være kompleks og mer utfordrende å behandle (27) (Pasientbilde 2). Ifølge Landsforeningen for vestibulære sykdommer er det mangelfull kunnskap, lang ventetid og få behandlingstilbud i Norge (22). Fysioterapeuter møter pasienter i akutt, subakutt og langvarig fase i primær- og spesialisthelsetjenesten. Behovet for økt otonevrologisk kompetanse er påpekt i sykehussektoren (28), men gjelder også primærhelsetjenesten. Et skandinavisk samarbeid om vestibulær rehabilitering som er ledet av fysioterapeuter, vil på sikt bedre tilgang til Vakttelefonen på fysioterapiavdelingen ringer. Legen i akuttmottaket har utelukket indremedisinske og nevrologiske årsaker til pasientens vertigo, men trenger en vurdering. Pasienten har kastet opp, er kvalm, beskriver ustøhet og rotatorisk svimmelhet. Etter anamnesen gjennomføres testbatteriet «HINTS+»: Hodeimpulstesten til venstre er positiv. Gjennom Frenzels briller observeres horisontal nystagmus mot høyre som forsterkes ved blikk til høyre, men dempes ved blikk til venstre. Avdekkingstesten (test av «skew deviation») er negativ og hun har ikke akutt nedsatt hørsel. HINTS+ utført innen 48 timer og vurdert samlet, er sensitiv med hensyn til å skille perifer fra sentral vertigo, forutsatt at terapeuten har erfaring med testene. Stående med samlede bein har pasienten falltendens til venstre, men kan gå ustøtt alene. Videre kartlegging avkrefter mistanke om hjerneslag. Pasienten får diagnosen vestibularisnevritt og reiser hjem med prednisolonkur, muntlig og skriftlig informasjon om tilstanden og vestibulær rehabilitering, samt dato for oppfølging på svimmelhetspoliklinikken. Pasientbilde 1 Pasienten, henvist til øre-nese-hals avdelingen, beskriver langvarig og kontinuerlig svimmelhet med forverring i oppreist stilling, ved bevegelser og ved mange synsinntrykk. Problemene oppsto etter et fall på isen fire måneder tidligere som resulterte i hjernerystelse. I tiden etter fikk hun gradvis økende svimmelhet, spenning og smerter i nakke og problemer med søvn. Hun ble også redd for å falle. Utredningen viste normale funn, ingen tegn til sykdom eller skade sentralt eller i balanseorganene. Fysioterapeuten fant at pasientens problemer ble trigget av øyebevegelser. I tillegg var nakkebevegelsene noe innskrenket. Under testing av balanse i stående på balansepute med lukkede øyne, mistet pasienten balansen og måtte støttes for ikke å falle. Hun ble uvel, varm i ansiktet og svett i håndflatene. Funn ble tolket som forstyrret evne til å integrere sanseinformasjon som er nødvendig for å opprettholde balansen, samt overdreven vekting av synssansen. Symptombildet er vanlig ved persisterende postural-perseptuell svimmelhet, PPPS. Fysioterapeuten trygget pasienten på at symptomene ikke var forårsaket av skade eller alvorlig sykdom, men at fallet og hjernerystelsen kan ha medført en stressrespons og beredskapsaktivering. Pasienten ble bevisstgjort det uhensiktsmessige unngåelsesmønsteret med ‘en bloc’ bevegelser, spesielt nakke-hode bevegelser. Hun ble veiledet i aktive nakkebevegelser, øvelser for å stimulere øyemotorikk og balanse samt øvelser som dempet kroppens stressrespons. Svimmelhetstilstanden hadde god prognose. Pasientbilde 2
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy