FYSIOTERAPEUTEN 5/25 49 som erstatning for redusert vestibulærfunksjon. Utholdenhetstrening som et systematisk gangtreningsprogram er anbefalt. Mange har nytte av avspenningsøvelser, generell styrke- og kondisjonstrening, turer inne og ute, og øking i daglige aktivitetsnivå. Aktuelle øvelser og aktiviteter gjennomføres etter hvert i mer komplekse og sansemessig utfordrende omgivelser. Øvelsene skal trigge symptomer og oppleves som litt ubehagelig for å stimulere sentral kompensering. Ubehaget skal gi seg innen rimelig tid, maksimum 20 minutter. Med en forsiktig start kan pasientene oppleve mestring og tåle nødvendig ubehag. Pasientens utgangspunkt og opplevelse styrer progresjon, men bedring krever egeninnsats og mengdetrening. Justering i tempo og treningsomgivelser, antall øvelser/repetisjoner og hyppighet per dag tilpasses (Tabell 1). Veiledning, oppfølging, avslutning Mange pasienter opplever ubehag og vegrer seg for bevegelser etter vestibulær sykdom. Veiledet VR er derfor sterkt anbefalt (6). Likevel konkluderer en oversiktsartikkel med manglende indikasjon for nødvendigheten av veiledning sammenlignet med trening på egenhånd (42). Andre studier fremhever veileders ekspertkunnskap (21, 43) kombinert med viktigheten av å identifisere faktorer som fremmer og hemmer egeninnsats (44, 45). Erfaringsmessig vil engstelige pasienter ofte ha nytte av veiledning og oppfølging i starten. Tidlig veiledning gir muligheter for å påvirke prosessen i positiv retning (36) og reduserer risiko for å utvikle langvarig svimmelhet. Terapeutens oppgave er å tilrettelegge for best mulig progresjon i øvelsene som fremmer bedring (6), og forstå hvordan psykologiske forhold påvirker pasienten og kan påvirkes av terapeuten (46). Målet er å trygge pasienten og motivere til egeninnsats og mengdetrening. Varighet av plager, andre sykdommer og eventuelt medisiner påvirker fremgang og behandlingsperiodens lengde (47). Retningslinjene (6) foreslår å avslutte når pasientens primære mål er nådd, symptomene er dempet og balansen er god nok. En annen markør kan være når bedring stagnerer. Ulike tilnærminger I dag er individuell behandling den vanligste tilnærmingen nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi imidlertid også gode erfaringer med gruppebaserte tiltak (48-51) og internasjonalt pågår det et systematisk arbeid for å undersøke effekten av individuell versus gruppebasert behandling (52). Behandling i gruppe kan være ressursbesparende, og individuelle behov kan ivaretas hvis gruppene ikke er for store. Gruppetrening gir også mulighet for læring gjennom observasjon av og i dialog med andre (53), samtidig som følelsen av å være «i samme båt», har vist seg nyttig (21). Egentrening er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig mengdetrening. Et norsk nettbasert selvtreningsprogram for personer med langvarig svimmelhet er tilgjengelig på Norsk Helseinformatikk (nhi.no/pro/selvhjelp-og-kurs/ ovelser-mot-kronisk-svimmelhet). Tabell 1 Symptomer, tegn og forslag til øvelser og aktiviteter i ulike faser ved vestibulær sykdom. Modifisert etter Wilhelmsen og Tamber (37). Faser og tilstander Symptomer, tegn og funksjon Spesifikke øvelser og tiltak Forslag til dosering Generell tilnærming Tidlig akuttfase 2-3 første dager Svimmelhet/vertigo Spontannystagmus Kvalme Ustøhet Redusert allmenn-tilstand Fiksere blikket Forsiktig og tilpasset Personlig stell Små gåturer med støtte NB: Fallrisiko! Akutt Akutt: første 2 uker Gradvis demping av symptomer Habituering Blikkstabilisering: - adaptasjon - substitusjon? Balanse Habituering Blikkstabilisering 3 – 5 x daglig, minst 12 – 20 minutter per dag Gjenoppta daglige aktiviteter så raskt som mulig Subakutt Subakutt: 2 uker til 3 måneder Ytterligere demping av symptomer Habituering Blikkstabilisering: - adaptasjon - substitusjon? Balanse Habituering Blikkstabilisering 3 – 5 x daglig, minst 12 – 20 minutter per dag Gjennomføring av daglige aktiviteter, øke omfang Langvarig og ensidig stabil tilstand etter 3 måneder. Svimmelhet Synsutløst svimmelhet Uskarpt syn Ustøhet, spesielt ved dynamiske forhold Blikkstabilisering - adaptasjon - substitusjon Habituering. Balanse Blikkstabilisering 3 – 5 x daglig, minst 20 minutter per dag Balanse: statisk og dynamisk, minst 20 minutter per dag Utføre daglige aktiviteter som provoserer svimmelhet og utfordrer balansen Langvarig og bilateral stabil, tilstand etter 3 måneder Ustøhet Risiko for fall Problemer med gange Synsproblemer (oscillopsi) Blikkstabilisering - Substitusjon Balanse: - Substitusjon - Gange Blikkstabilisering 3-5 pr. dag minst 20 – 40 minutter pr dag Balanse: statisk og dynamisk, minst 20 minutter daglig i 6 – 9 uker Forebygge fall Inndelingen i faser og tilhørende tiltak er veiledende og basert på kliniske erfaringer støttet av eksisterende retningslinjer (6). Tiltak må til enhver tid tilpasses den enkelte pasients behov.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy