60 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 KRONIKK av sovemedisiner kun er indisert ved akutte søvnproblemer og i en periode på maks. 4 uker (17). Langvarig bruk av medisiner er ikke anbefalt fordi effekten taper seg og fordi det er risiko for avhengighet og bivirkninger (18). Potensialet for ikke-medikamentell behandling understrekes av en undersøkelse som viser at åtte av ti som har brukt sovemedisin ville foretrukket medisinfri søvnbehandling (19). Fysioterapeutens rolle i søvnbehandling Tidlig intervensjon ved pasientens første kontaktpunkt med helsetjenesten kan forhindre at søvnproblemer utvikler seg til kronisk insomni. For fysioterapeuter som til daglig møter pasienter med smerteproblematikk, er fokus på søvn viktig for å fremme bedre rehabiliteringsresultater. KAT-I er en relativ enkel behandling og kan i prinsippet brukes av helsepersonell med ulik bakgrunn, også fysioterapeuter. Fysioterapeuter kan innpasse søvnbehandling i behandlingsplanen for å sørge for en mer helhetlig tilnærming som fremmer god helse og raskere bedring for pasientene. Dersom en ikke har mulighet til å gi behandlingen selv, anbefaler vi at pasienten ledes videre til andre tilbud for å behandle insomni. Fysioterapeuter som vil hjelpe voksne med søvnproblemer, men trenger mer kunnskap om søvn og KAT-I som behandlingsmetode kan oppsøke et 3-dagers kurs i medisinfri søvnbehandling som tilbys av Norsk Fysioterapeutforbund. Kurset gir fysioterapeuter grunnleggende kunnskap om kartlegging av søvn, samt riktig veiledning og oppfølging til pasienter med insomni i tråd med nyeste forskning på feltet. Det finnes noen få eksisterende KAT-I-baserte tilbud for behandling av insomni i primærhelsetjenesten. Et tilbud er det kommunale søvnkurset Sov godt, et lavterskel gruppetilbud for voksne med insomni. Sov godt tilbys ved landets frisklivssentraler, og henvisning fra lege er ikke nødvendig for å delta. En nylig randomisert kontrollert studie gjennomført ved 26 frisklivssentraler i landet viste at de som deltok på søvnkurset fikk bedre søvn, mindre utmattelse og færre symptomer på psykiske plager sammenlignet med deltakere som sto på venteliste (20). Til tross for å være et lavterskel tilbud, opplevde over 30% av kursdeltakerne en klinisk relevant endring (dvs. en klar forbedring av søvnen) (20). Et annet kommunalt tilbud er Rask psykisk helsehjelp. I en del kommuner kan pasienter med insomni delta på gruppetilbud og veiledet selvhjelp basert på prinsipper av KAT-I. Pasienter som foretrekker fleksibiliteten og tilgjengeligheten av digitale løsninger kan ta i bruk app-baserte løsninger basert på KAT-I, for eksempel ved Assistert Selvhjelp, som for tiden evalueres i en studie på smertepasienter (21). Oppsummering Insomni er svært belastende både for individet og for helsevesenet, noe som understreker viktigheten av tilgjengelige og effektive behandlingsmetoder. Siden fysioterapeuter i primærhelsetjenesten ofte møter personer med insomni, er det viktig at de kjenner til de viktigste behandlingskomponentene og at de kan henvise videre til kurs og behandling ved behov. Fysioterapeuter bør ha kunnskap om hvorfor søvn er viktig, hvilken evidensbasert søvnbehandling som finnes og hvor pasienter kan oppsøke hjelp. Referanser 1. Morin CM, Jarrin DC. Epidemiology of Insomnia: Prevalence, Course, Risk Factors, and Public Health Burden. Sleep Med Clin. 2022;17(2):173-91. 2. Association AP. Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM-5®). Washington, DC: American Psychiatric Pub; 2013. 3. Bjorvatn B, Meland E, Flo E, Mildestvedt T. High prevalence of insomnia and hypnotic use in patients visiting their general practitioner. Fam Pract. 2017;34(1):20-4. 4. Wu TT, Zou YL, Xu KD, Jiang XR, Zhou MM, Zhang SB, et al. Insomnia and multiple health outcomes: umbrella review of meta-analyses of prospective cohort studies. Public Health. 2023;215:66-74. 5. Grandner M, Olivieri A, Ahuja A, Busser A, Freidank M, McCall WV. The burden of untreated insomnia disorder in a sample of 1 million adults: a cohort study. BMC Public Health. 2023;23(1):1481. 6. Skarpsno ES, Nilsen TIL, Sand T, Hagen K, Mork PJ. Do physical activity and body mass index modify the association between chronic musculoskeletal pain and insomnia? Longitudinal data from the HUNT study, Norway. Journal of sleep research. 2018;27(1):32-9. 7. Skarpsno ES, Mork PJ, Hagen K, Nilsen TIL, Marcuzzi A. Number of Chronic Nighttime Insomnia Symptoms and Risk of Chronic Widespread Pain and PainRelated Disability: The HUNT Study. Nat Sci Sleep. 2020;12:1227-36. 8. Meisingset I, Vasseljen O, Vollestad NK, Robinson HS, Woodhouse A, Engebretsen KB, et al. Novel approach towards musculoskeletal phenotypes. Eur J Pain. 2020;24(5):921-32. 9. Nordstoga AL, Nilsen TIL, Vasseljen O, Unsgaard-Tondel M, Mork PJ. The influence of multisite pain and psychological comorbidity on prognosis of chronic low back pain: longitudinal data from the Norwegian HUNT Study. BMJ Open. 2017;7(5):e015312. 10. Nordstoga AL, Mork PJ, Meisingset I, Nilsen TIL, Skarpsno ES. The joint effect of sleep duration and insomnia symptoms on the risk of recurrent spinal pain: The HUNT study. Sleep Med. 2022;99:11-7. 11. Riemann D, Espie CA, Altena E, Arnardottir ES, Baglioni C, Bassetti CLA, et al. The European Insomnia Guideline: An update on the diagnosis and treatment of insomnia 2023. J Sleep Res. 2023;32(6):e14035. 12. Furukawa Y, Sakata M, Yamamoto R, Nakajima S, Kikuchi S, Inoue M, et al. Components and Delivery Formats of Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia in Adults: A Systematic Review and Component Network Meta-Analysis. JAMA Psychiatry. 2024;81(4):357-65. 13. Perlis ML, Jungquist C, Smith MT, Posner D. Cognitive behavioral treatment of insomnia: A session-by-session guide: Springer Science & Business Media; 2005. 14. Helsedirektoratet. Søvn og søvnvansker Oslo: Helsedirektoratet 2017 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-ogbehandling/forebygging-og-levevaner/sovn/sovn-og-sovnvansker. 15. Muench A, Vargas I, Grandner MA, Ellis JG, Posner D, Bastien CH, et al. We know CBT-I works, now what? Fac Rev. 2022;11:4. 16. Legemiddelregisteret. Legemiddelstatistikk (2004 - 2023): Folkehelseinstituttet; 2025 [ 17. Smith MT, Perlis ML, Park A, Smith MS, Pennington J, Giles DE, et al. Comparative meta-analysis of pharmacotherapy and behavior therapy for persistent insomnia. Am J Psychiatry. 2002;159(1):5-11. 18. Lie JD, Tu KN, Shen DD, Wong BM. Pharmacological Treatment of Insomnia. P T. 2015;40(11):759-71. 19. Omvik S, Pallesen S, Bjorvatn B, Sivertsen B, Havik OE, Nordhus IH. Patient characteristics and predictors of sleep medication use. Int Clin Psychopharmacol. 2010;25(2):91-100. 20. Hrozanova M, Skarpsno ES, Follestad T, Kallestad H, Pallesen S, Nordstoga AL, et al. Effectiveness of group-delivered cognitive behavioural therapy for insomnia in primary care: a pragmatic, multicentre randomised controlled trial. Sleep Medicine. 2025;131:1-10. 21. Skarpsno ES, Hofmo JG, Hrozanova M, Vedaa Ø, Woodhouse A, Landmark T, et al. Effectiveness of digital Cognitive-Behavioural Therapy for Insomnia in patients with musculoskeletal complaints and insomnia in primary care physiotherapy: study protocol for a randomised controlled trial. BMJ Open. 2024;14(8):e083592. Insomni er svært belastende både for individet og for helsevesenet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy