FYSIOTERAPEUTEN 5/25 71 Forfatter, år Smerte Funksjon Psykososiale faktorer Helserelatert livskvalitet Aggeryd et al., 2022 Smerteprovokasjon og -lindring: - Provokasjon ved langvarige repetitive og statiske stillinger som å stå, gå, sitte og ligge, samt lene seg fremover, rotere overkropp, bære/løfte. - Stadig søken etter nye behandlinger som kan gi lindring eller fjerne smertene. - Lindring ved kombinasjon av ulike behandlinger som hvile, fysioterapi, trening, medikamenter, kiropraktikk mm. - Bruk av hjelpemidler som støttebelte, puter, justerbar seng, TENS mm. Smerteforståelse: - Ulike årsaksforklaringer som for eksempel dårlig fysisk form, alder, hormoner, fødselsrelaterte faktorer og instabilitet/feilstillinger. Deltakelse og begrensninger: - Unngåelse av aktivitet som kunne føre til økt smerte eller som hadde høy fallrisiko (bevegelsesfrykt). - Unngåelse av aktivitet som kunne skape tvil i omgivelsene om smertene var «ekte». - Endret arbeidsplass og arbeidsoppgaver på grunn av smertene. Redde for at de ikke ville klare å fortsette å jobbe i fremtiden. - 1/12 var uføretrygdet og 4/12 hadde vært sykemeldt grunnet bekkenleddsmerter det siste året. Utmattelse og søvn: - Fysisk og mental utmattelse grunnet smerter og dårlig søvnkvalitet. Roller og identitet: - Bevisst eller ubevisst opprettholdelse av rollen som smertepasient. - Skjulte smertene/funksjonsbegrensningen og ville bli behandlet som andre. - Sosial støtte viktig i nære relasjoner og på jobb, både i form av empati og hjelp til praktiske oppgaver. Fordret åpenhet. Følelser: - Tristhet, nedstemthet, frykt og bekymring. - Skam- og skyldfølelse. Mestring: - Planlegging, vurdere fordeler og ulemper, prioritering, finne balanse. - Tilpasning av bevegelsesmåter og alternative måter å løse utfordringer. Bekkenleddsmerter 12 år etter fødsel fører til begrensninger i de fleste deler av livet, i langt større grad enn tidligere kjent. Hovedtema: Balansere unngåelse og aktivitet. Undertema: - Søken etter måter og verktøy for å håndtere smerten. - Vurdere og kontrollere situasjonen (innebærer å prioritere aktiviteter, forberede og tilrettelegge). Beales et al., 2020 Smerteprovokasjon og -lindring: - Hvilesmerte i sittende, stående og liggende - Provokasjon ved å lene seg fremover, løfte og rotere overkropp - Gange kunne lindre - Medikamenter ga kortvarig lindring - Avspenning lindret (etter KFT) Smerteforståelse: - Instabilitet, ligamentskade (før KFT) - Tidligere behandling og råd som førte til unngåelsesatferd og anspenthet (etter KFT). Deltakelse og begrensninger: - Kan ikke leve livet som ønsket, f.eks. sykle, ri, dra på familieferie, gjøre husarbeid og jobbe (før KFT). - Gradvis gjenopptakelse av aktivitetene over i forbindelse med KFT. Utmattelse og søvn (før KFT): - Søvnforstyrrelser. - Nedsatt oppmerksomhet. - Utmattet og stiv om morgenen. Roller og identitet (før KFT): - Følte seg eldre enn sin alder. - Ikke kunne delta i livet som før. Følelser: - Frykt og bekymring (katastrofetanker). Redd for å gjøre noe som ødelegger bekkenet. Frykt borte etter KFT. - Isolasjon og nedstemthet. Mestring: - Unngåelse og stabilitetsøvelser førte ikke til bedring. - KFT: Tilpasning og økt bevissthet rundt bevegelsesmåter, avspenning og avlære uvaner. Erfaring gjennom bevegelse viktig faktor. - Relasjonen til fysioterapeuten var viktig. Kvinnen i casestudien forteller at bekkenleddsmertene har ført til at hun har «sluttet å leve». Engeset et al., 2014 Smerteprovokasjon og -lindring: - Smerter ved aktivitet og sitting. - Noen beskrev redusert smerte etter behandling. - Mye ulike behandlinger hvor individuelt tilpasset massasje, øvelser, tøyning, råd og veiledning ble foretrukket. Smerteforståelse: - Kunnskap ble trukket frem som viktig. Flere savnet dette. Deltakelse og begrensninger: - Utfordrende å gjøre husarbeid, passe barn og opprettholde hobbyer. - Sosial aktivitet ble begrenset grunnet utmattelse og utfordringer med å sitte. - Kunne ikke være aktiv med familie. Utmattelse og søvn: - Lite energi og stort behov for hvile. - Smerte og nedsatt funksjon førte til utmattelse. - Noen fikk økt energi og bedre søvn etter behandling. Roller og identitet: - Avhengig av hjelp fra partner og andre. - Påvirket morsrolle og forhold til partner. - Manglende aksept for nedsatt funksjonsnivå fra omgivelser. - Livet med barn ble ikke som forventet. Følelser: - Sårbar, redusert selvstendighet. - Maktesløshet, ensomhet og irritabilitet. - Forhåpninger om bedring i fremtiden. Mestring: - Planlegging, delegering, energitilpasning, tilrettelegging av aktivitet og være løsningsorientert. - Informasjon, annerkjennelse og støtte fra familie, venner og helsepersonell var viktig for å oppleve mestring. Smerter og funksjonsbegrensninger var altomfattende og påvirket hele livet, også mentalt og sosialt. Hovedtema: - Aktivitet og smerte. - Manglende aksept av smerte og funksjonsbegrensning. - Endrede roller. Tabell 3. Resultater fra tematisk analyse av de inkluderte studiene. Tabell 3 fortsetter på neste side. studiene var publisert de siste tre årene (34). Selv om antall publikasjoner har vært økende, ser det ikke ut til å være mange studier som omhandler helserelatert livskvalitet etter fødsel. Det ble kun inkludert en kvantitativ studie med helserelatert livskvalitet som utfallsmål i denne scoping reviewen. Dette samsvarer med funn fra en systematisk kunnskapsoppsummering som kartla hvilke utfallsmål som ble brukt i 76 intervensjonsstudier og 31 systematiske kunnskapsoppsummeringer på bekkenleddsmerter (19). De fant at majoriteten av utfallsmålene var relatert til domenet «livspåvirkning». Innenfor dette domenet var utfallsmål relatert til smerte meste brukt, deretter funksjon. Helserelatert livskvalitet var brukt i mindre grad (19). En mulig forklaring på at det ikke ble identifisert flere kvantitative studier med helserelatert livskvalitet som utfallsmål i denne artikkelen, kan være at fysioterapibehandling ofte retter seg mot smerte, bevegelse og funksjon. Det vil derfor være naturlig at disse brukes som utfallsmål i fysioterapi-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy