VITENSKAPELIG ARTIKKEL 72 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 Tabell 3. Resultater fra tematisk analyse av de inkluderte studiene. Forfatter, år Smerte Funksjon Psykososiale faktorer Helserelatert livskvalitet Gutke et al., 2018 Smerteprovokasjon og -lindring: - Smerter ved hverdagsaktivitet. Smerteforståelse: - Typologi 1 hadde biomedisinske forklaringer. Stadig søken etter nye forklaringer når behandling ikke fjernet smertene. - Typologi 2 hadde gått bort fra biomedisinsk forklaring etter å ha erfart at dette ikke var nødvendig for å utvikle hensiktsmessige mestringsstrategier. Deltakelse og begrensninger: - Typologi 1 prøvde å leve livet som før, uten å ta hensyn. - Typologi 2 utforsket sine begrensninger gjennom erfaring, lytte til kroppen og prøve å forstå signaler. Utmattelse og søvn: - Utmattet av fysiske arbeidsoppgaver. Roller og identitet: - Vanskelig å opprettholde sin tidligere identitet som smertefri med god funksjon. - Mistet seg selv. Følelser: - Skyldfølelse som ble redusert av biomedisinske forklaringsmodeller. Mestring: - Typologi 1 hadde vansker med aksept. Ignorerte smerte, men beskrev ambivalens til trening. Smertelindring fremfor mestring av livet som helhet. - Typologi 2 hadde akseptert, tilpasset seg og økt kroppsbevissthet. De brukte kunnskap om kroppen som motivasjon til aktivitet, og balanserte aktivitet og hvile. Ulikheter i historiene ble tolket i to typologier: - Typologi 1: Konstant kamp mot smertene - Typologi 2: Tilpasning og aksept Kategorier for hvordan smertene påvirket livet: - Kroppens betydning for identitet - Smerteforståelse - Endringsstadier Kvinnene erfarte at livskvaliteten ble bedre når de forsto hvordan de kunne påvirke smertene gjennom sin atferd. Knutsen et al., 2020 Smerteprovokasjon og -lindring: - Provokasjon av sitting, ståing og gåing. - Medikamenter lindrer. - Hjelpemidler som krykker og puter. - Fysisk aktivitet og behandling kunne lette smerten og få dem til å føle seg bedre. Smerteforståelse: - Mangel på objektive funn var utfordrende og førte til manglende aksept. Kvinnene opplevde lite kunnskap og interesse blant helsepersonell, motstridene informasjon og få behandlingsalternativer Deltakelse og begrensninger: - Nedsatt evne til å ta var på barn (bæring, bleieskift, trilletur, leke på gulv og ute), gjøre husarbeid og handle. - Redusert deltakelse i familieliv. - Redusert nettverk og sosialt liv. - Behov for tilrettelegging for å klare å jobbe. - Uforutsigbarhet og manglende kontroll, store dagsvariasjoner Utmattelse og søvn: - Smertene tok mye oppmerksomhet og energi, påvirket konsentrasjon. - Hadde ikke energi til å gjøre det de ville. - Ferier og helger utfordrende grunnet mindre hvile. Roller og identitet: - Avhengig av hjelp fra partner og andre. - Påvirket morsrolle og forhold til partner. - Lite aksept og forståelse fra omgivelsene. - Vanskelig å identifisere og akseptere seg selv med funksjonsbegrensninger. Klarte ikke å leve opp til egne forventninger. Følelser: - Følte seg som en byrde. - Sårbarhet, skyld- og skamfølelse. - Stigmatisering, utenforskap og isolasjon. - Lite kunnskap og annerkjennelse bidro til økt usikkerhet, frustrasjon og en følelse av å ikke bli trodd. - Forhåpninger om bedring i fremtiden. Mestring: - Planlegging av aktiviteter og hverdag, prioritere, ta forholdsregler. - Senke krav til seg selv og husarbeid. Kvinnenes livsverden var preget av smerter og funksjonsbegrensninger som påvirket familie og sosialt liv. Hovedtema: - Et liv med smerter og en uforutsigbar kropp. - En identitet som funksjonshemmet, avhengig og skamfull. - Lade på sofaen: Tilpasning og kamp for verdighet og aksept. - Streben etter å leve som man ønsker: Isolasjon og arbeidsliv. Wang et al., 2021 Smerte kartlegges i 2/36 spørsmål i SF-36: - Et spørsmål om smerteintensitet. - Et spørsmål om hvordan smerten påvirker arbeid i og utenfor hjemmet. Funksjon kartlegges i 18/36 spørsmål i SF-36: - Ti spørsmål om begrensninger i hverdagsaktivitet - Fem spørsmål om vansker med å utføre arbeid, hverdagsaktivitet og sosial aktivitet på grunn av fysisk helse - Tre spørsmål om overskudd og utmattelse/slitenhet. Psykososiale faktorer kartlegges i 10/36 spørsmål i SF-36: - Fire spørsmål om vansker med å utføre arbeid, hverdagsaktivitet og sosial aktivitet på grunn av følelsesmessige problemer. - Seks spørsmål om følelser og stemningsleie. Generell helse kartlegges i 6/36 spørsmål i SF-36: - Spørsmål vedrørende subjektiv vurdering av egen helse nå, sammenlignet med for et år siden, forventninger til fremtiden, og om annen sykdom. SF-36 gjennomsnitt (intervensjon/kontroll): Baseline: PCS 36.1/35.8, MCS 35.1/35.8 Etter 12 uker: PCS 44.8/42.4, MCS 48.9/47.1 Gjennomsnittet av PCS var signifikant høyere hos intervensjonsgruppen etter 6 (p<0.001) og 12 uker (p<0.001). Det var ingen signifikant endring av MCS etter 6 (p=0.084) eller 12 uker (p=0.076). KFT = Kognitiv funksjonsrettet terapi, SF-36 = Short Form Health Survey-36, PCS = Physical Components Summary, MCS = Mental Component Summary, TENS = Transkutan elektrisk nervestimulering.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy