FYSIOTERAPEUTEN 5/25 73 relaterte intervensjonsstudier. En annen mulig forklaring kan være manglende konsensus om definisjon av helserelatert livskvalitet, som kan gjøre begrepet utfordrende å bruke i forskning (18). I de fem inkluderte studiene som bidro med kvalitative resultater i form av intervjuer og casestudie (28-32), beskrev kvinnene utfordringer knyttet til livet etter fødsel, hvor livet i stor grad måtte tilpasses deres smerter og funksjonsbegrensninger både i morsrollen, familielivet, yrkesdeltakelse og i hverdagen ellers. Kvinnene kjente på negative følelser som skam, frykt, frustrasjon, sorg, ensomhet og isolasjon (28-32), samtidig som de trakk frem håp om en bedre hverdag med mindre smerter og økt deltakelse (28, 30, 31). Flere av kvinnene presiserte også viktigheten av å bli sett og forstått, og av å ha gode støttespillere rundt seg (30, 31). De kvalitative funnene viser hvordan kompleksiteten i helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter kommer til uttrykk i deres hverdagsliv. Det kunne se ut som kvinnenes opplevelse av mestring, samt forståelse og aksept for tilstanden fra kvinnene selv og fra omgivelsene, påvirker deres helserelaterte livskvalitet. Tilsvarende funn angående kompleksiteten av smertetilstanden og hvordan den påvirker helserelatert livskvalitet, er også presentert i tidligere publiserte kunnskapsoppsummeringer for kvinner med svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter etter fødsel (6, 16). I den eneste inkluderte RCT-studien rapporterte kvinnene betydelig redusert helserelatert livskvalitet for både de fysiske og mentale komponentene av SF-36 ved baseline, sammenlignet med normalbefolkningen både i Norge og Shanghai (35, 36). Kvinnene hadde ved baseline gjennomsnittlig 36,1/35,8 (intervensjon/kontroll) i sumscore på de fysiske komponentene og 35,1/35,8 i sumscore på de mentale komponentene (27). Gjennomsnittlige referanseverdier for den samme aldersgruppen i Norge er rapportert til 52,04 på de fysiske og 51,04 på de mentale komponentene (35), mens de i Shanghai er 54,53 på de fysiske og 55,13 på de mentale komponentene (36). En mulig årsak til den store forskjellen mellom studiedeltakerne ved baseline og normalbefolkningen, kan i tillegg til bekkenleddsmerter være at studiedeltakerne ble inkludert tre måneder etter fødsel. Sannsynligvis er det flere andre faktorer som også påvirker kvinnenes helserelaterte livskvalitet så kort tid etter fødsel, for eksempel tilvenning til morsrollen, lite søvn, hormonelle endringer og mental helse (som fødselsdepresjon). Denne scoping review-artikkelen inkluderte alle studier uavhengig av metodisk kvalitet, men gjennomførte kvalitetsvurdering etter JBI-sjekklister (tabell 4). I sjekklistene ble det trukket for at det ikke var oppgitt eventuelle skader eller bivirkninger som følge av intervensjonen i casestudien (32), samt manglende blinding av fysioterapeutene som utførte intervensjonen og usikker blinding av deltakerne i RCTen (27). Skader eller bivirkninger av kognitiv funksjonsrettet terapi i casestudien (32) ble vurdert som lite relevant, siden intervensjonen er konservativ, ikke-medikamentell og uten direkte fysisk påvirkning på deltakeren. Det er heller ikke mulig å blinde fysioterapeuter som skal utføre en intervensjon, men forskerne i RCTen sørget for at de som undersøkte pasienten ikke visste hvilken behandling de mottok (27). For å bedre kvaliteten på helsetjenester anbefales helsepersonell å arbeide kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis baserer seg på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/-medvirkning. I evidenspyramiden rangeres forskningskunnskapens grad av evidens fra høy til lav etter studiedesign. RCT-studier er på det høyeste nivået av kliniske primærstudier, mens casestudier og kvalitative studier er på lav grad av evidens (37). Siden det kun ble identifisert en relevant RCT (27), er det derfor begrenset hva denne artikkelen kan si om effekt av fysioterapi på helserelatert livskvalitet. Selv om de resterende studiene (28-32), med sitt design, kommer langt ned på evidenspyramiden, inneholder disse studiene dybdekunnskap, opplevelser og erfaringer fra et høyere antall enn det som er vanlig i kvalitative primærstudier. Fra et forskningsbasert ståsted er denne dybdekunnskapen viktig for helsepersonell fordi den er innhentet systematisk og sammenstilt fra flere ulike kilder. På den måten kan funnene bidra til fysioterapeuters kunnskapsbaserte praksis i form av økt brukerkunnskap, samtidig som studiene samlet viser kompleksiteten i kunnskapsfeltet. Artikkelen har fulgt den systematiske fremgangsmåten til Arksey og O`Malley (20), oppdaterte retningslinjer fra JBI (21) og PRISMA-ScR sjekkliste (22). Dette anses som en metodisk styrke. Utfordringer i arbeidet har vært manglende konsensus rundt begreper og gjennomføring av analyser på tvers av studiedesign. Det var også utfordrende å utvikle søkestrategi som skulle inkludere kvalitative studier, hvor begrepet helserelatert livskvalitet ikke alltid brukes eksplisitt. Dette er trolig årsak til at flere av de inkluderte kvalitative studiene ble identifisert ved manuelle søk. Konklusjon Vi har, gjennom denne artikkelen, funnet at det foreligger noe begrenset kunnskap om helserelatert livskvalitet hos kvinner som har mottatt fysioterapi for bekkenleddsmerter etter fødsel. Det ble inkludert seks studier fra de tolv siste årene, hvorav kun en RCT-studie med kvantitativt design. De resterende fem studiene var en mixed method-studie med intervju, en spesialistuttalelse med casestudie og tre intervjustudier som alle bidro med resultater innhentet ved hjelp av kvalitativ metodikk. Funnene viser at bekkenleddsmerter etter fødsel er en kompleks tilstand som påvirker store deler av kvinnenes liv. Det er særlig behov for videre forskning på effekten av fysioterapi på helserelatert livskvalitet hos kvinner med bekkenleddsmerter etter fødsel. Det er også behov for kvalitative studier som undersøker kvinners erfaring med fysioterapi, og hvilken opplevd klinisk betydning fysioterapi kan ha for helserelatert livskvalitet hos disse kvinnene. Referanser 1. NOU 2023:5. Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2023. 2. Vleeming A, Albert HB, Ostgaard HC et al. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J. 2008;17(6):794-819. DOI: 10.1007/ s00586-008-0602-4 3. Sward L, Manning N, Murchison AB et al. Pelvic Girdle Pain in Pregnancy: A Review. Obstet Gynecol Surv. 2023;78(6):349-57. DOI: 10.1097/ ogx.0000000000001140 4. Robinson HS, Mengshoel AM, Veierød MB et al. Pelvic girdle pain: potential risk factors in pregnancy in relation to disability and pain intensity three months postpartum. Man Ther. 2010;15(6):522-8. DOI: 10.1016/j.math.2010.05.007 5. Wu WH, Meijer OG, Uegaki K et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain (PPP), I:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy