76 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Fysioterapi under langtidsopphold på norske sykehjem: En tverrsnittstudie Sammendrag Hensikt: Beboere på langtidsopphold på sykehjem har omfattende helsebehov og krever tverrfaglig oppfølging. Til tross for krav om at fysioterapitjenester skal være tilgjengelige, er kunnskap om faktisk bruk begrenset. Hensikten med studien er å kartlegge organisering, tidsbruk og omfang av fysioterapitjenester under langtidsopphold på sykehjem. Design: Tverrsnittstudie. Metode og materiale: Digital undersøkelse med spørsmål om tidsbruk, omfang og organisering av fysioterapiressurser under langtidsopphold på sykehjem ble sendt til leder for kommunale fysioterapeuter i alle kommuner i Norge. Resultat: Totalt 262 av 357 kommuner besvarte undersøkelsen. De fleste kommunene (n=214, 82 %) hadde ikke avsatt fysioterapistilling(er) til beboere på langtidsopphold på sykehjem. Median tidsbruk for alle kommunene var 2,9 (0-50) minutter fysioterapi pr. langtidsplass pr. uke og 0,3 (0-2,1) henvisninger pr. langtidsplass pr. år. Kommuner med avsatt stilling til langtidsplasser (n=48) og mindre kommuner leverte mer fysioterapi til langtidsopphold på sykehjem enn kommuner uten avsatt stilling og større befolkning. Den vanligste henvisningsårsaken var brudd og andre skader etter fall, og funksjonsfall etter sykdom eller sykehusinnleggelse. Konklusjon: Fysioterapi under langtidsopphold organiseres som regel via henvisning til kommunal fysioterapitjeneste. Det er betydelige variasjoner i antall henvisninger og tidsbruk mellom kommunene, men både antall henvisninger og tidsbruk fremstår som lavt, gitt beboernes funksjonsnivå og behov for tiltak som opptrening, mobilisering og veiledning av pleiepersonell. Nøkkelord: Sykehjem, langtidsplass, fysioterapi, tjenester og tilgang. Elisabeth Wiken Telenius, PT, PhD., seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og førsteamanuensis ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet. Elisabeth.w.telenius@aldringoghelse.no. Kristine Bjorheim Bøe, PT, MSc., spesialist i fysioterapi for eldre, MNFF. Grefsenhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass. Nina Skjæret-Maroni, PT, PhD., førsteamanuensis Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Kristin Taraldsen, PT, PhD., professor i fysioterapi for eldre, Institutt for Rehabiliteringsvitenskap og Helseteknologi, OsloMet. Gro Gujord Tangen, PT, PhD., fagsjef og seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset Vestfold HF, og Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF. Karen Sverdrup, PT, PhD., forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset Vestfold HF, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. august 2025. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn I dag er det omtrent 30 000 langtidsplasser på sykehjem i Norge. De fleste personer som har langtidsplass på sykehjem lever med høy samsykelighet, nedsatt fysisk funksjon, smerter og psykiske helseplager, og mer enn 80 % har demenssykdom (1-3). Tilbud om langtidsopphold på sykehjem blir, etter søknad fra personen eller nærmeste pårørende, tildelt personer som ikke lenger klarer seg hjemme med tjenester og trenger døgnkontinuerlig oppfølging av helsepersonell (4). Forskning viser at sykehjemsbeboere stort sett lever inaktive liv, hvor de sitter eller ligger store deler av døgnet (5). Fysisk inaktivitet kan medføre ytterligere tap av funksjon i dagliglivets aktiviteter, økt fallrisiko, smerteproblematikk, og økt psykisk uhelse (6). Personer som bor på sykehjem har med sine uttalte helseutfordringer behov for tverrfaglig oppfølging av sykepleier, helsefagarbeider, lege, fysioterapeut og ergoterapeut (7). Det er et krav at fysioterapitjenester skal være tilgjengelig ved langtidsopphold på sykehjem (8), men det er ikke spesifisert hvordan denne tilgangen skal organiseres. Omsorgen på sykehjem skal bidra til habilitering og rehabilitering og tilrettelegge for at beboeren har mulighet til å bevare eller øke sine evner til å utføre dagliglivets aktiviteter (9). Tilgang til fysioterapeut og fysioterapitiltak kan bidra til vedlikehold og bedring av fysisk funksjon og evner i dagliglivets aktiviteter hos eldre personer som bor på sy-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy