78 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL av spørreundersøkelsen (20). Undersøkelsen ble sendt ut i januar 2024 og ble avsluttet etter en måned. Det ble sendt ut en påminnelse til samtlige kommuner etter to uker. Ingen persondata ble samlet inn og prosjektet var derfor ikke meldepliktig til REK og SIKT. Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med en ekspertgruppe (n=7); fire ledere for kommunal fysioterapitjeneste og tre fysioterapeuter med bred erfaring fra sykehjem. Første versjon av spørreskjema ble testet i en piloteringsrunde med ekspertgruppen etterfulgt av digitalt innspillsmøte. Som resultat av innspill ble det gjort noen endringer i spørsmålsformuleringer og svaralternativer, og deretter pilotert på et utvalg av fysioterapeuter som arbeider på sykehjem. Spørreskjemaet inkluderte 27 spørsmål om tidsbruk, omfang og organisering av fysioterapiressurser i kommunen og ved sykehjemmet/sykehjemmene i kommunen, samt antall sykehjemsplasser totalt i kommunene. Spørsmålene var både kvantitative med forhåndsbestemte svaralternativer eller numeriske svar, og kvalitative spørsmål om henvisnings- og prioriteringsrutiner. I tillegg ble respondentene bedt om å ta stilling til seks påstander om holdninger til tilgang og behov for fysioterapi ved langtidsplass på sykehjem. De rangerte hver påstandene på en fempunkts skala fra helt uenig (1) til helt enig (5). Rekruttering Lenke til digital spørreundersøkelse ble sendt på e-post til ledere for kommunal fysioterapitjeneste i alle landets kommuner gjennom kommunenes generiske epostadresse (n=357), samt direkte til leder der dette var oppgitt på kommunens hjemmesider. Analyse Deskriptive analyser ble utført og fremstilt som antall med prosent, minimum og maksimum verdier, median og kvartiler. Data ble behandlet og analysert i SPSS (versjon 28.0.1.1). På grunn av skjevfordelte observasjoner ble Mann-Whitney U-test brukt for å undersøke forskjeller mellom grupper. Signifikansnivå ble satt til 95%. Kvalitative data ble analysert tematisk etter metode inspirert av Braun og Clarke (21). Resultater Studien inkluderer svar fra 262 kommuner som tilsvarer 73,4 % av alle landets kommuner. Alle fylker og kommunestørrelser var representert. Undersøkelsen ble besvart av avdelingsleder (n=125, 48 %), enhetsleder/virksomhetsleder (n=46, 17 %), fysioterapeuter i klinisk stilling (n=76, 29 %) og annet personell (n=13,5 %). Totalt 222 (85 %) av de som besvarte undersøkelsen hadde bakgrunn som fysioterapeut. Tabell 1 viser hvordan deltakende kommuner fordelte seg på ulike kommunestørrelser. Fysioterapistillinger Samlet tidsbruk av fysioterapi pr. uke på langtidsopphold og antall henvisninger til fysioterapi pr. år varierte fra 0 til 50 timer pr. uke og fra null til 395 henvisninger i året (se Tabell 2). Små kommuner brukte 4,8 minutter fysioterapi pr. plass pr. uke, og mottok 44 henvisninger pr. år, mellomstore kommuner bruke 1,8 minutter pr. plass og mottok 19 henvisninger og store kommuner brukte 0,6 minutter pr. plass, og mottok 12 henvisninger. Fem kommuner (1,9 %) brukte 0 timer pr. plass pr. uke og 74 kommuner (37 %) brukte 1 time eller mindre pr. uke. Median for alle kommunene var 2 timer pr. uke og 10 henvisninger i året. Totalt 48 kommuner (18,3 %) rapporterte at de hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold. I disse kommunene var median stillingsstørrelse 20 % og 50 % pr. 100 langtidsplasser (Tabell 3). Stillingsstørrelsen varierte fra 4 –250 % stilling pr. 100 langtidsplasser og en av tre kommuner hadde mindre enn 20 % fysioterapistilling(er) (1 dag fysioterapi pr. uke). Av de små, mellomstore og store kommunene var det henholdsvis 24 (20 %), 13 (14 %) og 11 (22 %) kommuner som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold. De fleste kommunene (n=214, 82 %) hadde ikke avsatt fysioterapistilling(er) til beboere som bor på langtidsopphold på sykehjem. Tabell 4 viser forskjell i tidsbruk og henvisninger mellom kommunene som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold og kommunene som ikke hadde avsatt stilling(er). Kommunene med avsatt(e) stilling(er) brukte dobbelt så mye tid på fysioterapi til denne pasientgruppen som de uten avsatte stillinger (p<0.05). Henvisningsrutiner Totalt 19 kommuner med avsatt fysioterapistilling og 201 kommuner uten avsatt stilling svarte på spørsmål angående henvisningsrutiner. Tabell 5 viser at tilgang til fysioterapeut på langtidsopphold oftest skjedde ved at ansatte på sykehjemmet sendte henvisning til kommunal fysioterapitjeneste (n=157, 71.4%). Tre kommuner (1,4%) rapporterte at beboerne på langtidsopphold i deres kommune ikke hadde tilgang til fysioterapi. Totalt 174 (66 %) av kommunene rapporterte at 75 til 100 prosent av henvisningene de mottok fra langtidsopphold på sykehjem utløste tiltak, 31 kommuner (11,8 %) rapporterte at tilnærmet halvparten av henvisningene utløste tiltak, og 16 kommuner (6,1%) rapporterte at 0 til 25 prosent av henvisningene førte til tiltak. Henvisningsårsaker Til sammen 240 (91 %) kommuner besvarte spørsmålet om henvisningsårsaker, og de rapporterte brudd og andre skader etter fall som den vanligste årsaken. Mange oppga funksjonsfall som henvisningsårsak, og at dette ofte var forårsaket av akutte hendelser som fall, sykdom eller sykehusinnleggelse. Nevrologiske diagnoser var vanlig grunn til henvisninger, der hjerneslag var nevnt hyppigst, men også Parkinson og MS. Kommunene rapporterte at det også ble henvist til fysioterapi for å veilede personalet i forflytning, og for å gjennomføre mobilisering og aktiTabell 1 Deltakerkommuner (n=262). Kommunestørrelse (antall innbyggere n % Små kommuner (< 5000) 119 45,4 Mellomstore kommuner (5 000 – 19 999) 95 36,3 Store kommuner (>20 000) 48 18,3
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy