8 FYSIOTERAPEUTEN 5/25 KRONIKK faglig oppdatert. Helsepersonellets fagorganisasjoner har fått helsemyndighetenes tillit til å forvalte og følge opp dette ansvaret gjennom forhandlinger og avtaler. Ifølge vedtektene skal fondets midler forvaltes av et styre som skal velges av NFFs landsmøte. Fra 2017 har også Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) og Norsk Manuellterapeutforening (NMF) hatt representasjon i fondsstyret. I 1984 godkjente landsstyremøtet at fondsstyret opprettet eget sekretariat med stilling for sekretariatsleder og egen forretningsførsel fra 1985. Fra starten av 1975 hadde NFFs sekretariat vært fondets regnskapsfører og utdanningskonsulenten vært sekretær. Omfanget av virksomheten tilsa etter hvert at fondsarbeidet krevde eget sekretariat og egen revisor. Fra 1995 vedtok fondsstyret å gjøre fondet til egen juridisk enhet med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistret. Fondsstyrene har til enhver tid ansvar for å forvalte fondets midler på en forsvarlig måte. Fondsstyret har hatt høye krav til sikkerhet og likviditet og følger en langsiktig forvaltningsstrategi. I starten var det et mål å bygge opp fondets kapital. I den første tiårsperioden ble derfor tildelinger holdt innenfor rammen av renteavkastningen til fondet. Etter hvert som fondskapitalen økte og renteavkastningen likeså, kunne tildelingene øke i omfang. I de fleste årene etter 1990 har tildelingene vært større enn det årlige tilskottet fra trygden takket være god renteavkastning og forsvarlig forvaltning. Avkastningen på fondets kapital svinger imidlertid fra år til år, og plasseringer av fondets kapital må følges opp til enhver tid. Fondet har derfor samarbeidet med profesjonelle forvaltere som Alfred Berg Kapitalforvaltning AS i en årrekke, og fra 1999 med Pareto Asset Management AS. Porteføljen er fordelt i aksjer og obligasjoner. Dette ga i 2024 en renteavkastning på over 12%. Bruk av fondsmidler Siden fondets opprettelse har landsstyremøter/landsmøter drøftet prinsipper for bruk av fondets midler i forbindelse med innspill til strategisk plan og årsberetninger fra fondsstyret. I hovedtrekk kan nevnes at det har vært stor enighet om å prioritere oppbygging og gjennomføring av etter- og videreutdanninger for fysioterapeuter, masterutdanninger, utjevne høye kursavgifter av geografiske grunner, støtte NFFs etterutdanningsvirksomhet og utdanning av kursinstruktører og kursledere i NFFs faggrupper, støtte NFFs spesialistordning, stimulere til forskningsutdanning gjennom stipendiatstillinger og postdoktorgradstipendiater, starte opp forskningsmiljøer innen fysioterapi på universiteter, høgskoler og universitetssykehus, samt andre tiltak for kompetanseoppbygging og kvalitetsutvikling i primærhelsetjenesten. Alle tildelinger fra fondet baseres på søknad etter ulike utlysninger av midler. Alle utbetalinger fra fondet skjer etter vedtak i fondsstyret. Fondsstyret vurderer derfor habilitetssituasjonen til styremedlemmene svært grundig. Fysiofondets nettsider har hatt inngang til elektronisk søknadsportal siden 2012. Den er et nyttig hjelpemiddel for søkere og i saksbehandlingen fra utlysning til avsluttende rapportering. Tildelinger Nåværende tildelingskategorier er: • Reisestipend • Utdanningsstipend til masterstudier og videreutdanninger • Stipend til veiledet praksis for å oppnå spesialistkompetanse • Stipend til søkere med doktorgrad om forskningsprosjekt inntil ett årsverk • Stipend til formidlingsprosjekt av resultater fra fagutviklings prosjekt • Stipend til kvalitetssikringsprosjekt for implementering av krav og fagkunnskap • Forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi til doktorgrad og postdoktorand • Godkjenning som prosjektleder i forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi • Etterutdanningsvirksomhet – NFF, NMF og PFF kan søke midler til sine etterutdanningskurs • I 2025 og fem år fremover er det utlyst ekstra midler for å markere fondets 50 års jubileum. NFFs kompetansesenter i fysioterapi 1989-1999 En arbeidsgruppe opprettet av fondsstyret utredet forslag om et etter- og videreutdanningssenter eller kompetansesenter i fysioterapi som ble forelagt landsstyremøtet 1989 i NFF. Landsmøtet vedtok å opprette et kompetansesenter i fysioterapi, først for en prøveperiode på fire år, deretter permanent drift med 3-4 årsverk. Formålet var å vitenskapeliggjøre fysioterapifaget og veilede fysioterapeuter til å drive forskning. Senteret skulle drive vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk skolering, og bistå i forskningsprosjekter og i formidlingen av disse. Kompetansesenteret i fysioterapi ble drevet med økonomisk støtte fra fondet. Erfaringene med kompetansesenteret var gode. Fondsstyret bestemte etter hvert å søke organisatorisk tilknytning til universitetsforskningen etter en anbefaling fra Norges Forskningsråd (NFR). Forskningsrådet hadde evaluert driften av senteret, og uttalte at «det er holdepunkter for å mene at satsingen har gitt resultater i form av økt kunnskap om og interesse for forskning og dokumentasjonsarbeid i praksisfeltet. Gjennom å integrere fysioterapiforskning i allerede etablert norsk forskning ved universitet og høgskoler, ville virksomheten komme inn i et større fagmiljø, oppnå større anerkjennelse og kunne søke finansiering fra flere kilder.» [4] Denne evalueringen var bakgrunnen for at kompetansesenteret ble nedlagt etter at utdanningsstedene ved universitetene i Oslo, Trondheim, Tromsø og Høgskulen i Bergen hadde sagt seg villig til å overta virksomheten. Med støtte fra fondet startet universitetene og høgskolen oppbygging av forskningsmiljøer innen fysioterapi, blant annet i samarbeid med universitetssykehusene. I dag er det flere professorater for fysioterapeuter og postdoktorander ved disse utdanningsstedene, og mange prosjekter er fullført. I 2024 har flere enn 252 fysioterapeuter avlagt doktorgrad. Utfordringer Utfordringene for ledelsen av Fysiofondet har vært flere opp gjennom årene. Hensikten med å omtale et par utfordringer fra senere tid, er å vise at NFF fortsatt har et stort
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy